Miljø og klima

Jeg tror at det er lurt å tenke på planeten som noe mennesket bør ta vare på. Det er begrenset hvor mye et enkeltmenneske kan utgjøre av positiv forskjell i denne saken, men hvis vi er mange enkeltmennesker som utgjør en positiv forskjell så kan det utrettes mye mer.

Historien om blyholdig bensin

Tetraetylbly er en oppfinnelse som ble patentert av General Motors i 1920 årene. Mange kjøpte blyholdig bensin fordi de mente at det ville være bra for motoren, og visste antageligvis ikke at det også var en ekstremt helseskadelig nervegift. Fordi GM behandlet tetraetylbly som et kjemisk våpen, før det ble blandet med bensinen, kan vi konkludere at de visste om hvor helseskadelig det var.

Clair Patterson ble engasjert i å forby tetraetylbly da han oppdaget at hans eget laboratorium var forurenset av bly, og skjønte at kilden måtte være blyholdig bensin.  Han advarte ved å publisere en artikkel om blyforurensning i 1965 (link), men slet med å overbevise politikerne om at bly var et problem. GM hadde ansatt Robert Kehoe til å påstå noe annet, og hans holdning var omtrent slik: "Hvis du ikke kan finne et område som ikke har blitt forurenset med bly, så kan jeg påstå at bly var en naturlig del av miljøet fra starten av"

Ethyl Corp klarte dermed å fortsette være profitabel på salg av nervegift. De var tydeligvis ikke redd bli ansvarliggjort for all den skaden de påførte miljøet, før et eventuelt forbud kom på plass. Blyholdig bensin ble også solgt i Norge i mange år, og først 1988 kom det et forbud på plass (23 år etter den første advarselen).  Forbudet i USA kom først i 1996 (31 år etter den første advarselen) og noen land har tydeligvis ikke klart å forby blyholdig bensin ennå ( link ).
 

En dagsaktuell historie

Om vi ser tilbake på hva så skjedde, må vi innrømme at det tok veldig lang tid mellom 
A: Kjøp og salg av blyholdig bensin forekom  (1920-årene)
B: Patterson informerte om hvor helseskadelig bly var, og at dette ikke var en naturlig det av miljøet (1965)
C: At bruk av bly i bensin ble forbudt (1988)

Jeg vil tro at folk flest ville også være enig at var ulogisk å spre nervegift slik det var gjort. Historien om hvordan tetraetylbly ble brukt, er etter min mening et godt eksempel på hvordan enkeltpersoners ambisjoner om økonomisk profitt og folks forbrukervaner kan gå på bekostning miljø og helse.  Selv om miljøet i dag ikke blir like mye forurenset av bly, så blir miljøet forurenset på andre måter.

Om marin forsøpling

Marin forsøpling er det jeg synes er det mest opprørende innen klima og miljø. I februar kom det frem at det ble funnet 30 plastposer i magen på en gåsenebbhval som hadde strandet på Sotra. Det er i hovedsak to ting som hvaler kan bli utsatt for av menneskelig aktivitet som er skadelig eller plagsomt dem:

1 Støyforurensning (i hovedsak fra skipstrafikk)

2 Plast i form av store plastposer eller eller mikroplast.

Den strandede hvalen hadde så mye plast i magen at den slet med å ta opp næring. WEF rapporterer  at det er en reell risiko for at det med tiden kan bli mer plast enn fisk i havet. (Nrks dekning)

For info om alle typer marin forsøpling er det bedre å lese fra https://en.wikipedia.org/wiki/Marine_pollution

Jeg synes forresten også at det er opprørende hvordan dyphavsfaunaen, i følge nature, blir de mest forurensede stedene på hele jordkloden.

 

Om luftforurensing

 WHO sier: 

"WHO air quality model confirms that 92% of the world’s population lives in places where air quality levels exceed “WHO’s Ambient Air quality guidelines”

Altså 92% av verdens befolkning lever med dårlig luft. 

Dårlig luft kan skyldes forskjellige ting (link). Mye av den dårlige luften i byer skyldes for mye bilbruk. Bildekk produserer svevestøv i kontakt med vei. Dersom det også er pigger av metall, produseres det mye mer svevestøv. Dieselbiler forurenser lokalmiljøet mer enn bensinbiler, mens en elektrisk bil er den type bil som forurenser minst.

Norges største byer blir rammet av dårig luftkvalitet. Oslo, Stavanger og Bergen ser ut til å være de mest utsatt områdene (link). Som regel er denne luften kun moderat helseskadelig.


Jeg anbefaler følgende lesestoff:

https://en.wikipedia.org/wiki/Air_pollution

 

Om energiforbruket: elektrisitet

Ifølge SSB var det gjennomsnittlige elektrisitetsforbruket per husholdning i Norge på 7 498 kWh i  år 2000, 7 781 kWh i  år 2010, og 7 078 kWh i 2015. Jeg tolker disse data som om den gjennomsnittlige norske husholding ikke har blitt bedre på energi-effektivitet de siste 17 år. Det skjer selv om det stadig kommer forbedringer i apparater og produkter slik at de er betraktelig mer energieffektive. De fleste har kanskje ikke prøvd enøk kalkulatoren, og er kanskje ikke klar over hvor mye de kan spare i strøm, i oppfinnelser somfor eksempel varmepumper og energieffektive varmvanns-tanker.


Ifølge SSB så er også forbruket av elektrisitet i norske husholdninger i verdenstoppen sammenlignet med andre land. Danmark har til sammenligning kun en brøkdel i forbruk. Finnes det tiltak for å gjøre norske husstander mer energi-effektive?


SSB sier også at totalforbruket (2015) i husholdningene utgjorde 36 572 GWh, mens det totale forbruket alle forbrukergrupper utgjorde 120 049 GWh. Det er vel ikke bare de norske husstandene som kan være mer energi-effektiv?


Norge var ifølge verdensbanken nummer 2 i verden i per capita elektrisitetsforbruk i 2013.

Om klimagass-utslipp

Ifølge SSB så utgjorde utslipp av klimagasser (fra Norge) 51,9 Mill. tonn CO2-ekvivalenter i 1990. 8,2 Mill. tonn CO2-e kom fra olje- og gassutvinning, 19,6 Mill. tonn CO2-e kom fra industri og bergverk, mens veitrafikk kun 7,8 Mill. tonn CO2-e.

SSB sier at klimagass-utspill utgjorde 53,9 Mill. tonn CO2-e i 2015.

Her utgjorde olje- og gassutvinning 15,1 M T CO2-e ( 14,2 i forbrenning og 0,9 i prosessutslipp), og nesten dobling sammenlignet med tallene fra 1990.

Industri og bergverk utgjorde 11,9 M T CO2-e  (3,9 fra stasjonær forbrenning og 8 fra prosessutslipp), altså 7,7 M T CO2-e mindre enn i 1990.


Veitrafikk utgjorde 10, 3 M T CO2-e (5,6 fra personbiler, 1,6 fra lettere kjøretøy og 3,1 fra tung veitrafikk), altså mer 2,5 M T CO2-e enn i 1990.

Med utgangspunkt i tallene fra 2015, kan man merke seg at

Veitrafikken utgjør omtrentlig kun en 5del av de totale utslippene av CO2-ekvivalenter. Totalutslippene fra olje- og gassutvinning utgjør 4,8 M T CO2-e mer enn all veitrafikk i landet. Totalutslippene fra industri og bergverk utgjør 1,6 M T CO2-e mer enn all veitrafikk.

Norge tar seg heller ikke godt ut i per capita CO2 utslipp, der vi ifølge verdensbanken (2013, Map) slipper ut dobbel så mye CO2 i forhold til Sverige.

Å dekke energibehovet: debatten

Hvis det er slik at 

1 Det finnes et energibehov som må dekkes

2 Fornybar energi er miljøvennlig og forurenser ikke

3 Fossilt brennstoff er ikke miljøvennlig og forurenser mye

4 Forurensning er umoralsk

5 Det er billigere eller like dyrt å satse på varianter av fornybar energi sammenlignet med det å satse på forurensende fossilt brennstoff.

Konklusjon: Man bør alltid satse på fornybar energi fremfor fossilt brennstoff. Det er umoralsk å ikke gjøre det.

Hvis det er slik at

1 Andre nasjoner trenger hjelp for å dekke sitt energibehov

2 Norge bør hjelpe disse nasjonene med å få dekt sitt energibehov

3 Konklusjonen i argumentrekken over er korrekt 

(= Man bør alltid satse på fornybar energi fremfor fossilt brennstoff)

Konklusjon: hvis vi skal hjelpe andre nasjoner med å dekke sitt energibehov, så bør også det gjøres gjennom å tilby fornybar energi.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg rett og slett ikke tror på politikere som mener satsing på fossilt brennstoff er bra for miljøet. Finnes det for dem noen premissfeil i argumentrekken over? ... og isåfall hva? Etter min mening klarer ikke å skjule at det er økonomisk gevinst som er deres mest grunnleggende motiv.

Påstander om at det ikke er mulig å tilby nok fornybar energi, er en påstand med en premissfeil der påstående ikke ser at hvis det bygges nok av energi-kraftverk basert på fornybar energi, vil det også være mulig å tilby nok fornybar energi.

Hvis det ikke er lønnsomt å transportere energi over store distanser bør energi-kreftverkene bygges nærmere der energibehovet trengs. For eksempel om vi skal hjelpe Hellas med å dekke sitt energibehov, så bør det gjøres gjennom å bygge energi-kraftverk (fornybar energi) i Hellas.


Et tema som jeg også synes hører hjemme i energidebatten er om Norske kraftselskap presser opp prisene i Norge, ved å tilby eksport av strøm til utlandet.

Å debattere med klimaskeptikere

Klimaskeptikere baserer seg ofte på data som de har mistolket. Tekstene som de refererer til sier som regel noe annet en det enkelte folk påstår at de sier. Av og til baserer de seg på grafer som rett og slett har blitt forandret til å ikke stemme.

Folk som baserer seg på tall kun fra perioden 1940-1970 kan komme til en annen konklusjon enn de som baserer seg fra tall i perioden 1880-2017. Folk som kun baserer seg på tall fra lokale områder, for eksempel kun England, kan komme til en annen konklusjon enn de som baserer seg på målinger fra hele kloden.


Enkelte klimaskeptikere kommer til den konklusjonen at fordi karbongasser utgjør en en så liten prosentandel av atmosfæren, er det ikke en årsak til drivhuseffekt. I en slik konklusjon ligger en premissfeil som ikke tar hensyn til at selv om der er snakk om relative små mengder, så har det en stor effekt. For de som trenger en visuell demonstrasjon anbefaler jeg videoen til Dan Miller .


Den beste måten å debattere med klimaskeptikere er å få dem til å avsløre hva slags kilder de baserer seg på. Er det kanskje en mindre populær blogg, skrevet av folk som ikke kan det å lese klima-vitenskaplige data? Er kilden kanskje fra en såkalt forsker som ikke har noen som helst klima-vitenskaplig bakgrunn? Kortere sakt: Er det en troverdig kilde?

Jeg anbefaler forsatt serien til potholer54 fordi som vil sette seg inn i tema.

 

Om de norske politiske parti sin miljø og klima agenda

Ved forrige stortingsvalg (2013) var det partiene AP (30,8%) , Høyre (26,8%) og FrP (16,3%), som fikk mest stemmer. Ap, Høyre og Frp fikk tilsammen  hele 73,9 % av alle landets stemmer. Det disse partiene hadde til felles var at de i utgangspunktet ikke hadde noen spesielt synlige eller ambisiøse på miljø og klima -mål, sammenlignet med flere av de små partiene.


Etter valget slo Frp og Høyre  sammen til en mindretallsregjering  som utgjorde 41,8 % av landets stemmer, og har vært avhengig av Venstre og Krf for å få (over 50%) flertall på stortinget. Å komme med "tidenes grønneste budsjett" var kravet fra Venstre og Krf.  Oppstyret om å få på plass en avtale på under 24 timer, så ut til å få mer oppmerksomhet en hva det endte opp å være enig i.


Jeg kan forestille meg at mange av de som stemte på regjeringspartiene, nå er misfornøyd med at det har blitt så mye fokus på klima og miljø. Disse 41,8 % har kanskje vektlagt klima og miljø til å utgjøre 0% viktighet, da de stemte.
  

AP i opposisjon ser ut til å ha den strategien at de ikke vil gi svar når det spørres om klima og miljø, men realiteten er at AP er intern splittet i saken om oljeboring. Som velger bør vi likevel forvente at det gis et tydelig svar før valget.

Det partiet med tydeligst miljøprofil er Miljøpartiet de Grønne. Ved forrige stortingsval fikk de størst oppslutning i Oslo med 5,6 % av stemmene. I resten  av landet slet de med å få mer enn 2% av stemmene, og totalt sett havnet de under sperregrensen med kun 2,8 % av alle stemmer.

Grunnen til at den store oppsluttingen i Oslo var mest sannsynlig knyttet til den dårlige luftkvaliteten der. Mange av disse hadde sannsynligvis astma. Luften hadde blitt så dårlig for dem, at det var logisk for dem å la miljø og klima utgjøre 51% viktighet da de stemte. 

Den beste måten å ta debatten

Jeg tror retrodebatt-formatet er det beste for en debatt innen klima og miljø. Dette innebærer at representanter fra alle parti blir tilbudt lik taletid. Det bør grunnleggende være kun deres eget ansvar å prioritere deres bruk av taletid.


Jeg tror formatet får frem hvem blant politikerne som er effektiv eller ineffektiv på på informasjonsformidling. Siden representanter fra alle parti blir invitert, blir det kanskje vanskeligere å skjule seg, dersom et parti ikke ønske å ha en (synlig) klima og miljø agenda. De mindre partiene kan få mulighet til å spørre hvorfor det er slik.

 

Hvor mye teller miljø og klima for deg når du skal stemme?

Jeg kan forstille meg at mange tenker at det er viktig at prioritere andre samfunns-mål før man tar tak i miljø å klima. Kanskje tenker folk at mål må oppnås i en rekkefølge, og at man ikke kan oppnå forskjellige mål (samtidig). Men det er vel ingen grunn til å tenke slik?


Kanskje er det slik at de vurderer deres forbruks-behov, som viktigere en klima og miljø? Om de så levde i et samfunn der drivstoffet var blyholdig, ville de kanskje prioritert å stemme slik at deres rett til valgfrie transport-metoder skulle veid tyngre enn andres rett til ren luft.  Kanskje er det slik at folk ikke bryr seg om negative konsekvenser av forurensing, så lenge de selv ikke føler dem på kroppen.


Hvis miljø og klima utgjør 100% viktighet for din stemme til valget, er det følgende ting de politiske partiene bør forsøke å være best på:

Politiske tiltak som mest mulig gir total beskyttelse mot marin forsøpling. Å rydde opp det som allerede finnes av marin forsøpling. Å bedre luftkvaliteten i de store byene. Å reduserte årlige elektrisitetsforbruket på 120 049 GWh ( 36 572 GWh i husstandene og 83477 GWh hos resten). Å reduserer det årlige totalutslipp av CO2-ekvivalenter på 53,9 mill. tonn CO2-e ( 15,1 mill. tonn fra olje- og gassutvinning, 10, 3 mill. tonn fra all veitrafikk). Å redusere unødvendig internasjonal fly og skipstrafikk. (Her tenker jeg spesielt på import av ikke-avansert biodrivstoff.) Ambisjoner om hard satsing på fornybar energi, både i og utenfor landets grenser.

Bør ikke miljø og klima bør telle minst 20% viktighet for de stemmeberettigede? Hva er logikken til de velgere som eventuelt lar klima og miljø utgjøre 0 % viktighet?



Selv tror jeg at jeg kunne latt miljø å klima utgjøre 51% viktighet hvis jeg opplevde at et parti virkelig imponerte. En satsing tilsvarende halvparten av hele oljefondet på fornybar energi, i og utenfor landets grenser, ville imponert meg. Det samme ville gode tiltak for å forhindre marin forsøpling: i tillegg til å ta tak i vårt eget problem, er vel mulig å også forhandle med hvert et land som blir berørt å golfstrømmen til å slutte å forsøple. Kanskje er er slike tiltak overdrevne. Bedre miljø og klima bør stå på agenden , men tiltakene må også vare rasjonelle, og de må fungere godt.

Neste ukes tema: innvandring og identitet.