Om politikernes atferd

Atferd hos noen politikere som jeg misliker inkluderer deres argumentum ad hominem, besserwisser (bedreviter) oppførsel, å strategisk å unngå å delta i debatter, å svare på en innøvd måte, der hvor de i realiteten ikke svarer på spørsmål som er stilt, å repetere samme svar som de allerede har gitt, selv om en debattleder påpeker at dette svaret ikke svarer på det stilte spørsmålet, å komme med tåkeprat og udokumenterte påstander. Bloggleser er kanskje vant med å gjenkjenne slike ting?

Bruk av argumentum ad hominem

Ad hominem betyr “til personen” . I Norge er det mest vanlig å omtale argumentum ad hominem som det å “angripe personen og ikke sak”. Et konkret eksempel på bruk av argumentum ad hominem i Norge var når Frp-politiker Kristin Brataas i januar kalte MDGs Lan Marie Berg for en megge ( link ).

At Brataas var irritert, var for meg uniteressant, og det samme kan jeg si om hennes argumentum ad hominem rettet mot Lan. Situasjonen var at luften var så helseskadelig i deler av Oslo, at var varslet alarm. Det er derfor I hovedsak 3 spørsmål som var interessant å høre svar på i forhold til dette:

1 Om Frp politikeren i det hele tatt er interessert i å komme med et politisk tiltak for å bedre luften til de som er berørt av for dårlig luft?

2 Hva består isåfall dette tiltaket i?

3 Har man grunn til å tro at deres tiltak ville vært tilstrekkelig, eller fungert bedre sammenlignet med det som hadde blitt gjort?

Når argumentum ad hominem får mye oppmerksomhet, så går det på bekosting av å få frem meninger om selve saken. Hvis Frp politikeren svarer nei på spørsmål 1, da er det så interessant om denne meningen gjenspeiler hva partiet som helhet mener. Hvis ja, partiet som helhet er ikke interessert i å komme med tiltak for å forbedre luft, så har man all informasjon man trenger for å ikke stemme på Frp dersom, man var berørt av dårlig luft.

Det må nevnes at ad hominem-argumentet foregikk i en såkalt lukket gruppe. Det vil si at Brataas hadde såpass lite greie på IT-teknologi at hun ikke skjønte at hennes utsagn ville ende opp i offentligheten. Jeg mener at bruk av argumentum ad hominem er et svakhetstegn selv om det er brukt i samtaler internt i et parti. Som man sier: “vaner er vond å vende”. Det inkluderer vel arumenteringsvaner, selv om de evetuelt skulle inkludere argumentum ad hominem. Jeg synes uansett at det var ganske uheldig for frp at de ikke var mer synlig på hva de mente I forhold til spørsmål 1, 2 og 3 over, da denne saken kom frem.

Bedreviter oppførsel

En bedreviter (besserwisser, know-it-all) er en som oppfører seg om en som vet alt, eller oppfører seg om en vet bedre. . Det å oppføre seg som en vet bedre er ganske langt fra det å vite best. Jo fjernere en person er fra ha vite best, og samtidig oppføre seg som en bedreviter, jo verre synes jeg de fremstår.

Noe som også forverrer bedreviter-oppførselen er dersom den kommer som et forsøk på kommentere en annen sak enn den som diskuteres, for å unngå å måtte gi svar i den saken eller tema som de i utgangspunktet er avgrenset til å diskutere. Atferd i retning: “Jeg hører hva du sier, jeg ønsker ikke å gi svar, men jeg er bedreviter i en annen sak” er etter min mening noe av det verste man kan observere i enkelte politiske debatter og diskusjoner.

Noen bedrevitere kan gå så langt som å påstå at de vet bedre enn deg selv, hva som er bra eller til det beste for deg. Hvis bedreviteren her rett og slett tar feil, så kan jeg skjønne at motparten (deg) blir provosert og fornærmet. Bedreviterens atferd er vel rett og slett arrogant?

Når jeg hører et fornærmende utsagn, så lurer jeg ofte på om denne part forsøker å fornærme med vilje, eller om de rett og slett ikke selv skjønner at de uttrykker seg på en fornærmende måte. Hvis det virkelig er slik at ikke skjønner det selv, så vil jeg mene at den som fornærmer faktisk har et ganske stort problem. Om de selv hadde blitt utsatt for en slik bedreviter, så hadde de kanskje skjønt sitt eget problem? Jeg konkluderer uansett bedreviter-adferden som er rimelig idiotisk atferd.

Å unngå å delta på debatter

Siden jeg ikke jobber på innsiden av et nasjonalt nyhetmedia, er det vanskeligere for meg å vite hvor ofte politikere takker nei til debatter uten å gi noen god grunn. Mitt inntrykk er at det er relativt vanlig for å politikere strategisk å unngår å delta i debatter der de risikerer å bli sett på som upopulær.

Debatten om norsk våpen-industri er en av de debattene jeg tror mange politikere gjerne ønske å unngå å være synlig i. Norges to store aktører i våpen-industrien er Kongsbergruppen, og Nammo (link). Om jeg ikke tar feil så er vel den norske stat, til og med 50% eier av Nammo.

 Ifølge SSB sine tall i 2012 om våpensalg i perioden 2007-2011 var den toltale årlige eksporten av våpen i kategorien bomber, granater, torpedoer, miner, raketter et sted mellom 750 og 950 enheter per år (ca). Den totale eksporten USA i alle grupper var et sted mellom omtrent 30 og 55% i denne perioden.

I en artikkel fra Council on Foreign Relations står det at USA i 2016 slapp 26,172 bomber fordelt på 7 land. Disse land inkluderer Syria, Irak, Afghanistan, Libya, Jemen, Somalia og Pakistan. Jeg har ikke funnet noen gode data på hvor mange uskyldige sivile som har mistet livet på grunn av disse bombene (disse data finnes antageligvis ett eller annet sted).

Hvor mye tillit har Norske politikere til USA som militær-makt? Hvis det er slik at en bombe fra et norsk selskap, dreper et uskyldig sivilt menneske, er regjeringen etisk-moralsk skyldig i dette tap av liv? Essensen i det siste spørsmålet er kanskje av en slags filosofisk art. Mitt inntrykk at det i mange saker er slik at politikere prioriterer industri og kapitalisme fremfor å leve opp til en god etisk standard.

Å skylde på hverandre hvis begge parter har ikke har klart å nå målet

Jeg har inntrykk av at enkelte politikere forsøker å være mindre synlig dersom de svikter i forhold til sine egne uttalte mål, eller har svært ineffektive i måloppnåelse. For eksempel har det nå vært en mangeårig skandale fordelt over flere forskjellige regjeringer: at det ikke bygges nok fengsler.

Kriminalomsorgen skriver at norske fengsler er stappfulle. Finnes det noen politikere som kan svare på hvor lang tid skal det ta før det er bygget nok fengsler i landet? Jeg vil tro at sittende regjering var ivrige i å snakke om disse manglende fengselsplasser da de var i opposisjonen, men er de like ivrige til å prate om dem nå?

Innøvde svar, unnvike til å svare på stilte spørsmål og tåkeprat.

Hvis man spør vanlige folk om de kan klare å dikte opp tåkeprat, så ville kanskje de opplevd at slik oppførsel er så fjernt fra deres egen naturlige måte å oppføre seg, at de ikke ville fått det til. Selv innser jeg at jeg sliter med å komme med et oppdiktet eksempel. 

Kanskje det derfor er bra at det finnes de som utdeler tåkeprat-priser. Listhaug var politikeren som vant prisen for 2016 , mens Støre vant prisen i 2015. Det finnes vel ikke politiske partier som er uten tåkepratere. Ser du en politiker som beskylder en annen politiker for tåkeprat, så er de tvel mest sannsynlig bare et spørsmål om tid før den beskyldende politiker tåkeprater selv?

Men hvilke trekk er det jeg synes er god politiker atferd?

Å aldri komme med argumentum ad hominem, å aldri oppføre seg som besserwisser, å delta i debatter (selv om de selv skjønner at svarene de gir kan gjøre dem upopulære), å være god til å gi et nøyaktig svar som også er et godt svar på det spørsmål som er gitt, å aldri komme med tåkeprat og udokumenterte påstander.

Finnes det slike politikere? Jeg tror Bernie Sanders er en sånn politiker , kanskje i det minste det nærmeste man kommer en slik politiker. Finnes det slike politikere i Norge? Hva tror bloggleser? Vet du av en politiker i Norge som inspirer og imponerer?

De neste ukers innlegg

Dette blir mitt første innlegg i det jeg tenker blir en politiske blogg-serie som jeg planlegger for de neste ukene. Neste ukes tema blir miljø og klima. Etterhvert dekker deg kanskje følgende tema: Identitet og innvandring, skole, militær og sikkerhetspolitikk, by og land, store linjer i politikken. Kanskje finnes det til og med politikere det er mulig å skryte av. Minn inntrykk er at flere av mine lesere likte en slags forutsigbarhet rundt når de kunne forvente innlegg. Jeg tror jeg kan love politisk krutt.