Fotball og idrett trøndelag 2013

I 28 runde i tippeligaen (i slutten av Oktober) var det tydelig i tabellen at Rosenborg høyst sannsynligvis var nødt til å vinne de resterende 3 kampene i terminlisten for å ta seriegull, men de taper 1-0 borte på Aker stadion i Molde. Selv om Rosenborg vinner resten av kampene i sesongen etter dette tapet, så ender de opp med seriesølv, hele 1 poeng bak Strømsgodset.

16 November 2012 ble det spilt finale-kvalifiseringskamp på Ranheim for å komme i tippeligaen. Ranheim hadde tapt 1-0 borte på Sarpsborg stadion, men de hadde fortsatt mulighet til å ta igjen forspranget. Slik skulle det ikke bli og Ranheim tapte 0-2 på hjemmebane.

24 November 2013 spilles det cup-finale på Ullevaal stadion mellom Rosenborg og Molde. Rosenborgs beste spiller, Kaptein Tore Reginiussen, scorer 1-2 i 49 minutt, og sender laget sitt i ledelsen. Muligheten for å vinne er absolutt til stede, men neida... Molde vinner kampen 4-2. Min årsaksforklaring er at RBKs styrke; forsvarspillet, sviktet omsider, samtidig som at RBKs svakhet; mislykkede angrepsspill, ikke forbedret seg.

Altså... Ranheim rykker ikke opp. RBK tar hverken seriegull eller cup-gull. Topp idrett betyr som oftest en splittelse i interesser. Såvidt jeg kan skjønne så er trøndernes interesse at trønderne bør vinne på et eller annet felt. Jeg undrer meg ellers om jeg har oversett idrettsprestasjoner i Trøndelag 2013. Uansett... Neste ut er vinteridrett. Trøndernes har nok mest lyst til å se at Marit Bjørgen og Petter Northug tar medalje, og det helst gull.

.

Den uforsiktige brille-eier

Min søster Marie skulle på til treningsenter for å trene. Hun kjørte til et treningssenter på Ranheim. Det var mørkt ute og det regnet. Jeg satt på i høyre baksete. Mens vi kjørte klang det fra min mobil, det var en ny chaton melding. Jeg plukket opp mobilen for å se. Mens jeg gjorde dette skjedde uforsiktighetens konsekvenser.

Mine briller datt ut av min høyre lomme uten at jeg la merke til det. Videre skjedde uforsiktighetens konsekvenser da jeg åpnet bildøren og brillene datt ned på asfalten, fortsatt uten at jeg la merke til det. Videre skjedde uforsiktighetens konsekvenser da jeg satt meg i førersetet og skulle kjøre. Jeg stakk hånden min i min høyre lomme for å plukke opp brillene, men der var de ikke.

Min første tanke var at jeg muligens hadde lagt igjen brillene hjemme. Jeg og min mor kjørte hjem for å lete. Jeg husket nøyaktig hvordan jeg hadde beveget meg siden jeg sist husker å ha brukt brillene, altså foran tv hjemme. Før jeg satt meg i bilen hadde jeg beveget meg til badet, og etterpå hadde jeg gått på kjøkkenet for å plukke opp en banan.

Da jeg ikke fant brillene på disse stedene, begynte jeg å mistenke at jeg kanskje hadde mistet brillene da jeg åpnet bildøren. Vi kjørte tilbake til treningsenteret der vi hadde satt av Marie. Min mor fant brillene på asfalten der, og de var ødelagt. Min mor trodde kanskje at brillene hadde blitt tråkket på, mens jeg mistenkte at brillene ble rygget over da vi dro hjem for å lete etter dem.

Jeg er årsaken til uhellet, og jeg forstår meg ikke på meg selv at jeg ikke gikk ut av bilen for å se om brillene hadde havnet på asfalten, da jeg først oppdaget at de var mistet. Jeg irriterer meg av min egen inkompetanse i å ryddig lete etter det som ble mistet. Mitt følelsesliv i form av misnøye i det jeg oppdaget at brillene ikke var i min lomme, hadde kanskje en negativ innvirkning på min dømmekraft.

Hvis jeg skal slippe til litt overtroisk vurdering rundt hendelsen, så kan jeg foreslå at dette var mine brillenes skjebne. Min mor hadde sagt ganske nylig at jeg burde skaffe meg nye briller fordi jeg hadde hatt mine briller så lenge som 9 år. Jeg tror jeg svarte at jeg forestilte meg at mine briller skulle vare lengre enn meg selv.

Overtro består i dette tilfelle av at jeg forestiller meg at skjebnen sørger alltid for at  idet man spør meg om jeg tror at en ting blir fast ved meg, og jeg sier ja, så skjer et hendelsesforløp som sørger for at ting ikke blir slik. Jeg tror jeg bør holde meg langt unne sånne kristen ritualer der to individer lover hverandre å være sammen helt til en av de to individene dør.

Hvis jeg skal overdrive så legger jeg til en aldri så liten lyrikk til mine briller sin skjebne: “briller kan gå itu. Mine briller kan gå i tusen stykker”

Jeg liker helst å tenke på meg selv som en som ikke mister ting, grunnet en systematisk orden i ting. Når det gjelder materialistiske produkter som for eksempel briller, og kanskje også også sokker, så er hovedsaklig ønske for meg at produktene tåler mye og varer lenge. Jeg kunne gjerne tenkt meg sokker som fortsatt ikke blir slitt etter hundre års bruk og flere hunde tusen ganger vasket i vaskemaskin. Når det i morgen sannsynligvis blir en jakt etter nye briller, så ville det passet meg fint dersom disse tåler å bli kjørt over av bildekk.

Når det gjelder budskapet i disse hendelser... Ikke vær uforsiktig, vær forsiktig. Jeg har fortsatt mye å lære. En gang i fremtiden kommer det kanskje refleksjoner om forsiktighet, og hvordan det gjøres best.

Bilder som ikke tidligere kom med på bloggen 2013

Jeg gikk idag med min knappebloggkollega Brage over bruen på solsiden. Klokken var iferd med å bli 15.00. Solen er allerede på vei ned. Vi dro videre til Rockheim museum.

Man bør kanskje vokte seg for Rockheim-spøkelser når man tror det er trygt å spille el-gitar. Jeg hadde det fint på rockheim, og jeg hadde forøvrig et inntrykk av de som ville bygge dette museum en gang i tiden må ha hatt ambisjoner om at det skulle bli et bra museum. Spesielt for folk som ønsker å fikle med ting. Man blir påminnet hvem av norske artister som i sin tid ble godt kjent og hva de har bidratt med.


Da jeg kom hjem etter denne turen, kom jeg til å tenke at jeg iløpet av dette bloggåret har tatt en del bilder som jeg tenker egentlig fortjener å bli med på bloggen.




En gang tidlig i mai oppdaget jeg et pinnsvin som voktet postkassene på Vikåsen.

Så var det meg og Kristian på 17 mai.

Jeg gjemte meg bak et vannglass ...

... og Kristian slappet av i vårsolen.

Jeg hadde forøvrig et fint bilde av min far Trond, men våger ikke å putte det på nett med fare for å bli saksøkt. Jeg mener at det kom en del fine bilder på bloggen i løpet av våren av teltturer, og på sommeren med fjelltur til hytta, og på høsten bilder fra Rissa.

Avslutter innlegget her med et fint tre tatt seint i oktober.