Xubuntu 14.04 er bra

17 April 2014 ble Xubuntu utgitt. Vanligvis fremstår det som mest fornuftig vente på såkalte puktversjoner av nyutgivelser av operativsystem, fordi i den første tiden etter nyutgivelsen er det vanligvis svært mange bugs som blir rapportert og håndtert. Første punktversjon av Xubuntu kommer i slutten av juli. Fredag ettermiddag lastet jeg ned 64 bit versjon av Xubuntu ( xubuntu-14.04-desktop-amd64.iso ). Dette mest for å få et innblikk i hva jeg etter hvert ville ha i vente når det var på tide for meg å innstallere det.

Etter å ha utforsket Xubuntu fra minnebrikken, fikk jeg et slikt inntrykk av det jeg valgte å gamle på å installerede allerede. Installsjonsprossesen gikk problemfritt som vanlig. Det er en ting jeg vet på forhånd når jeg installerer dette, og det er at driveren for min broadcom b 43 driver (trådløst nett) ikke blir forhåndsinstallert. Jeg velger alltid å installere dette manuelt etter at installasjonen er ferdig. Jeg innser at dette er langt fra praktisk for eventuelt helt nye brukere.

Noe av det første jeg gjør er å endre på det visuelle. I utgangspunktet befinner panelet på toppen. Dette flytter jeg alltid ned slik at grensesnittet ligner ligner det som kom med windows 95. Andre velger kanskje å la å panelet være i toppen, og innstallerer heller et typisk bord på bunnen slik at det ligner mac grensesnitt. Jeg endrer så fargen på ikonene slik at de fremstår som "varmere", i praksis at mappene er orange i stedet for blå. Jeg endrer også fargen på musepekeren slik at den blir mer grå.

Jeg skaffer samtidig ting som er av ulik nyttegrad. Xubuntu kommer nesten med alt man i utgangspunktet trenger. Noe av det først jeg laster ned er Xubuntu begrensede tillegg slik at jeg får mp3, avi, mpeg, truetype, java og flash. Jeg skaffer også nautilus med tillegg for å enkelt rotere eller endre størrelse på blider. Jeg trykket også på nedlasting av nyeste programvareoppdatering. Omtrent 80 Mb med oppdateringer de mest grunnleggende ting for Xubuntu var tilgjengelig og omtrent 50 Mb med ikke fult så viktige ting.

Jeg skaffer også ting som ikke er fullt så nyttig, for eksempel skjermsparer altså xscreensaver. Der finnes både de styggeste og peneste skjermsparingseffektene jeg vet om. Jeg liker den med mauren og lyskasteren.

Det som i hovedsak opplevdes som nytt ved første inntrykk

Den standard film og musikkavspilleren som kommer med Xubuntu hadde blitt omdesignet slik at den etter min mening så penere ut. Gjevnt over syntes jeg det meste var justert for å se mer estetisk pent ut. Til sammenligning med 12.04 (geirknappenlink), er det vel penere?

Det var ved standard satt opp slik at man kunne bruke en meny som lignet mer den som kom med windows 7. Jeg foretrekker likevel en superstandard  meny, som forøvrig ligner grensesnittet på den som kom med windows 95. Jeg har ennå ikke ryddet i denne menyen fordi det tilsynelatende ser ut som man må skrive passord for å fjerne startere, altså det man ikke ønsker at skal vises i menyen.

Det eneste jeg har oppdaget der jeg mistenker foreløbig ikke fungerer riktig, er hvis jeg forsøker å velge fargen svart (#000000) som bakgrunn. Jeg synes det er fint at det er lagt til funksjoner der man kan automatisk skifte skrivebordsbakgrunn etter en viss tid.

  

Jeg har ennå ikke gått gjennom en grundig testing for å avdekke mulige feil. For å oppsummere kans jeg si at jeg tror dette systemet vil være velfungernde i forhold til det jeg anser for å være dets primære funksjon: å skrive innlegg på geirknappbloggen.

Som vanlig gir utgivelsen Xubuntu 14.04 en følelse av at skaperne har tenkt på hva brukerne ønsker av praktiske funksjoner. Dette kanskje litt i kontrast til retning f eks menyen til Windows 8, som gir meg følelsen av at microsoft har forsøkt å lage et grensesnitt som skal få brukeren til å bruke windows-programmer, fremfor andre. Også apple der hvor brukeravtalen nesten kunne blitt oversatt til følgende setning: "vi bryr oss ikke om dine rettigheter. Godta: Ja eller nei"
 

Vårens første telttur 2014

I bilen advarte jeg Nils at deler av turens innhold kunne bli blogg-materiale, og turens første bilde sier kanskje mer en hundre ord. Alt fra setebelte til hatt kan noteres.

Kristian hadde campet en dag i forveien, med presenning over teltet på grunn av mulig uvær.

Fra nært hold så det slik ut.

Jeg var kjapt ute med å sette opp det jeg trodde var mitt telt...

... men da jeg så tegn til såkalt "sølt varme" på teltet, skjønte jeg at det faktisk var Nils sitt telt jeg hadde satt opp. Dette teltet hadde forøvrig befunnet seg i mitt skap siden forrige telttur. Da jeg meddelte dette til Nils, bestemte vi oss for å byttelåne telt.

Nils sitt første tiltak da han ankom, var å knote med ei snelle. Han fikk hjelp av Roger som også var med på turen.

Nils presterte videre å feste på duppen før han hadde festet snella til fiskestanga.

Mens Nils knotet, hadde Kristian nok en gang fått fisk på kroken.

Det var en liten fisk, men Kristian virket likevel fornøyd.

Hunden Varga begynte tilsynelatende å lure på hva Nils drev med.

Hva er nå dette Nils? Fiskes det med stein? Er det en hel del greiner jeg ser festet på tråden?

Etter hvert ble det synlig at konseptet er agn nederst, så en stein og så noen greiner for å holde det flytende.

Nils og Roger så tilsynelatende ut til å være optimistisk til konseptet.

Det tok ikke så lang tid før Nils Fløystad hadde gjort seg til en ekstra flau flaustad.

Det ble litt bål i stedet. Roger garanterte for at vi var på riktig side av loven når det gjaldt ild i naturen.

På kvelden tok jeg frem noe nytt som jeg ikke tidlige hadde brukt på tur: en soveposedress.

Nils passet på å plassere Rema 1000 poser overalt. Jeg tok etter hvert kvelden. Jeg sov ikke så godt den natten. Da jeg først hadde lagt meg, kom Roger og så at jeg på grunn av soveposedressen kunne ombestemme meg og heller komme ut å være med dem. Det ble også noe oppstyr da Roger forsøkte å snakke til Nils, som 1: hadde drukket litt mye pils, og 2: ikke hadde en soveløsning som Roger var fornøyd med.

Hovedårsaken til lite søvn den natten var likevel grunnet av selve soveposedrakten, som manglet det som jeg anser å være å forvente som viktigste funksjon for en slik oppfinnelse: at den varmer.

Glidelåsen til venstre fot på soveposedressen datt av, og jeg plasserte foten min inn i jakken og nedover jakke-ermet for å forsøke å holde på varmen i den ene foten. Da jeg etter hvert fant ut at soveposedressen rett og slett ikke varmet, gjorde jeg en vurdering om jeg i stedet skulle bruke jakken som teppe over soveposedressen og putte noe annet tøy rundt foten.

Jeg sto etter hvert opp tidlig for å undersøke dressen. Jeg fant ut at den ikke varmet om jeg så hadde den på innsiden av mine klær. Den varmet heller ikke selv om jeg hadde den på yttersiden av mine klær. Dette når klær også inkluderer fleecegenser og ytterjakke. Kanskje det egentlig var en kjølebag. Det var ikke noe info om dette på innsiden av dressen, kun: made in China.

Jeg oppdaget noe annet også da jeg sto opp: teltet som Nils hadde lånt av meg hadde blitt utsatt for såkalt "sølt varme" i løpet av natta.

Jeg satt stort sett og fyrte bål fra klokken 07.00 til 12.30 for å holde varmen. Veden var litt fuktig så det brant ikke så godt, men naturen i form av bål, sviktet i alle fall ikke med å gi varme. I 12-tiden fant jeg ut at jeg skulle snabbe alt som var igjen av baconet til Nils. Det ville bli interessant å se om det ble meg eller hunden Varga som ville bli mistenkeliggjort for forsvinningen av baconet. Varga hadde forresten spist rå fisk dagen før.

Om morgenen lagde Nils seg svidd fiskekake. Han knipset bort det som var mest svidd. Før vi etter hvert dro hadde det kommet en del interessante utsagn. Nils spurte: "Hadde du klart å drukne en elg som del av jakt-teknikk dersom du fikk en milliard norske kroner?". Jeg hadde vanskeligheter med  å forestille meg hvordan noe slikt kunne foregå, da bruk av en spiss gjenstand, eller en slags felle virker betydelig mer fornuftig. Skulle man kanskje hoppe oppå elgen å dra i elgens gevir. Jeg konkluderte med konsept "drukning av elg som del av jakt-teknikk" som heller usannsynlig.

Til å oppsummere vil jeg si at turens store pluss for min del var det selskap jeg hadde av personer rundt meg der jeg befant meg, spesielt grunnet Nils og hans påfunn. Turens store minus var soveposedrakten som jeg nesten kunne tenkt meg å kaste på bålet.

Idrettsaktivitet i mai

Nils løper 10000 meter

 

Nils var litt sent ute i startskuddet.

Han holdt seg, til å begynne med, bakerst i sitt felt.

Likevel tok han etterhvert både yttersvingen...

...og innersvingen på enkelte deltagere.

I helhet løp han med en fantastisk innsats i 9999 meter. En slapp meter fant sted 17 mai 2014.

Kristian i skothyl-cup

 

18 mai foregikk det skothyl-cup i Olderdalen, Ranheim. Som tilskuere fikk jeg og Nils hørt litt lokale skothyl-gullkorn- vitser fra sidelinjen, sånn omtrent: "husk å sikt på hylla" og "ikke sikt på kråka". Første del av turneringen startet klokken 16.00. Omtrent 17.00 gikk jeg hjem for å ta en liten pause som tilskuer. Hjemme rakk jeg å skrive dette blogg-innlegget. Ifølge Harald ville turneringen avgjøres en gang  før klokken 20.00. Da er det på tide for meg nå å dra tilbake til Olderdalen for å se an tilstanden.

Turen til Kristiansand

Torsdag morgen, 8 mai, satt jeg meg på toget på vei til Kristiansand. Det var min far Trond som påspanderte meg turen. Selv tok han flyet. Faktisk var det kun jeg i hele familien som tok NSB dagtoget som transport. Kristian og Stine tok toget de også, men de tok i alle fall natt-toget. Da jeg var fremme i Kristiansand på kvelden påspanderte Sindre meg en hamburger. Hele dagen hadde gått med til billig transport av meg som biologisk masse.

Neste dag var jeg med Sindre på handletur. Jeg hjalp til med å hente varer til han: 3 sitroner og 3 poser potetgull. Etter hvert syntes jeg handleturen hadde tatt lang tid, og jeg ønsket å bli ferdig med den. Sindre hadde en siste ting i tankene før vi var ferdig, nemlig dass-luksus. Det falt meg inn å si at jeg rett og slett driter i dass-luksus.

Jeg tenkte i etterkant at jeg burde rydde opp i mitt ordforråd for å unngå misforståelse. Et mer riktig ordvalg ville være å si at mine eneste interesser når det gjelder dass-rull er at den lever opp til sin primære funksjon, nemlig at den tørker. På kvelden samme dag, satt vi som hadde ankommet Kristiansand, på veranda til Sindre der han bor. Vi spiste reker på loff med sitron og majones på.

På lørdagen kjørte Sindre meg og Trond til dyreparken. En dyrepark høres for min del ut som et sted der man kan plukke opp all verdens parasitter og sykdommer. Det mest minneverdige for meg var orangutangene og kardemommebyen. Dette var altså to forskjellige steder i dyreparken, altså ingen orangutanger i kardemommebyen, selv om det kanskje høres ut som en stilig ide. I kardemommebyen spanderte Trond på meg en bolle, mens jeg tok meg turen opp i tårnet.

Den hovedsaklige hensikten å dra til Kristiansand var delta i en barnedåp. Det var Sindres sønn William som skulle døpes. Denne dåpen fant sted søndag klokken 11.00. Det var middag, kake og kaffe i samme bygg etterpå. Jeg utnyttet denne tiden til å rådføre meg med Brage i gambling. Over tid har jeg utviklet meg som gambler. Opprinnelig hadde jeg satt inn 100 kroner for gambling. På på min gambling-konto hadde jeg 130 kroner. Altså jeg hadde tjent 30 kroner.

Min siste inntjening i gambling skyldes mye min rådføring med Brage. Det fungerte først slik: det som Brage foreslo som utfallet av en kamp, regnet jeg som en mulig fasit på hva som ikke ville skje. For eksempel dersom Brage tippet på uavgjort, burde jeg vurdere å tippe på ett av de to gjenværende mulige utfall, nemlig hjemmeseier eller borteseier.

Denne dagen foreslo Brage at Molde FK ville vinne over Strømsgodset. Jeg gjorde da vurderingen at etterhvert har vel Brage fått litt greie på tipping. Kanskje har han faktisk rett i dette tilfellet. Et alternativt tankemønster oppsto også for meg: Molde leder tippeligaen. Dersom jeg satser 3 kroner på at Molde vinner og tar 3 poeng, men at utfallet blir at de ikke vinner, så er det vinn vinn situasjon siden jeg ikke er særlig sympatisk for Molde. Det blir nesten som å betale 3 kroner for at de ikke tar 3 poeng, hvis de ikke vinner. Det er et ok utfall for meg.

Jeg de første 10 minuttene av denne fotballkampen på tv. Molde hadde kvalitet på spillet sitt. Jeg tenkte at det var helt usannsynlig at de ikke skulle vinne. Jeg forlot fotballkampen for å utforske det lokale tangomiljøet i Kristiansand. Sindre og Brage ble med meg. Gjennomsnittsalderen i denne tangoklubben var antageligvis høyere enn den i Trondheim, altså 35 år minst. Det er mulig Sindre fikk litt sansen for dans. Vi får vente å se. Da jeg sjekket resultater etter dansen, viste det seg at det hadde blitt uavgjort mellom Molde og Strømsgodset... Hele mandagen gikk med til transport av meg som biologisk masse tilbake til Trondheim. Men jeg er tilbake endelig.