Noen tanker nå som vårens eksamener er ferdige

Ja ja... ikke en sjel som har trykket på pollen med en valgmulighet: "jeg var her". Kanskje det er noe feil med pollen, slik at de som forsøker å trykke, ikke blir registrert.

Jeg har unnlatt å spille spill siden 8 mai blogginnlegget. Jeg har også i stor grad unngått å se på tv. Det har imidlertid blitt mer lytting til radio. Jeg liker radioprogrammer der hvor det er en eller annen person som har et eller annet å fortelle, kanskje noe kunnskap eller erfaringsbasert. Jeg har stilt meg selv spørsmålet: "tenk om jeg var på radio?". Jeg tror kanskje det ikke hadde fungert så bra.

Når jeg vurderer min egen blogg tenker jeg at jeg har skrevet mye som egentlig ikke er verd å lese. Jeg tror jeg har skrevet en god del uten å tenke nok på om det er underholdene. En drøm er kanskje ikke verd å nevne bare fordi jeg husker den. En natt drømte jeg at havet nådde husveggen og resten av trondheim by var sunket i havet. En annen drøm startet med at jeg våknet opp i et marmorpalass og en at blond kvinne satt på sengekanten og drakk fra en te eller kaffekopp, og var ellers helt naken. Dette er kanskje typiske drømmer som egentlig ikke er noen vits å nevne.

Jeg har vært mye ute i solen og spist frukt. Kanskje begynner jeg å bli litt lei av frukt nå. Når jeg ikke gjør så mye, blir det ofte mye tanke-aktivitet og teorier og spekulasjoner. Jeg lagde klokebok. Hva om jeg lagde galskap bok? Kanskje bedre å lage anti- galskap bok? Kanskje har jeg potensiale til å lage en barnebok? Kanskje har jeg potensiale i mitt indre til å skape underholdning? Hva slags potensiale for forbedring har jeg?


Ferdig med vårens eksamener. For mye tenking er kanskje ikke bra. Hva skal jeg gjøre nå som det regner ute, jeg slipper å gjøre skolearbeid, det blir ikke qwankido trening på en stund. Jeg har kjøpt et tv spill, men burde kanskje la være.

Drøm: bare et håndkle

Igjen drømte jeg at jeg var i et stort fellesareal. Av en eller annen grunn var jeg der bare i et håndkle. Kanskje lurt å finne noen klær, tenkte jeg. Da kom det en person bort til meg og spurte: "Hvorfor går du ikke rundt naken?". Jeg ble overrasket over at noen kunne stille ett slikt spørsmål. Alle andre var fullt påkledd. Hvorfor skulle andre forvente av meg at jeg gikk rundt naken? Hva om jeg forsøkte å snu situasjonen ved å spørre hvorfor vedkommende selv ikke gikk rundt naken? Personen gadd ikke vente på svar og bare gikk.

Noen andre folk skulle ha meg til å sette meg ned ved et bord, og jeg satt meg ned. Det var jo ingenting spesielt som skulle foregå ved dette bordet. Av en eller annen grunn fant jeg på å se under bordet. Der var det en person med en tegneblokk og tegnet. Kanskje har jeg vært klønete med å ha håndkleet til å dekke til ting mens jeg satt der, tenkte jeg.

Drømmer og frukt

Kort drøm om ørkenvandring
Jeg var ute i ørkenen og vandret. Det var intet annet enn sand i alle retningen. Jeg var så sliten at jeg begynte å gå med øynene lukket. Da gikk jeg plutselig inn i en vegg, og jeg våknet. Jeg var litt forundret over at jeg kun hadde gått i veggen drømmen og ikke gått i veggen i søvne.

En drøm
Jeg var i et stort fellesareal med minst 100 mennesker i. Det skulle snart serveres middag. "Endelig mat",  tenkte jeg. Plutselig veltet hele fellesarealet med minst 40 grader. Et vindu sprakk og det kom vann inn, og jeg skjønte at jeg var i en synkende båt. Jeg kom meg ut av båten og svømte mot overflaten. "Endelig kommer jeg snart til overflaten", tenkte jeg. Da jeg omsider kom dit, falt jeg utfor en foss. Jeg landet trygt og svømte mot land. Fossen lå langt opp i fjellet, og det var en fin fjell-landskaps utsikt.

Det lå tilfeldigvis en liten landsby i nærheten, og jeg begynte å bevege meg mot den. To personer bevegde seg mot meg. Jeg kjente de igjen: de hadde vært ombord i båten. Klærne deres var tørre. Da de kom nærme nok grep de tak i meg. Den ene hadde tyggegummi i hånden sin og skulle til å putte det i håret mitt.

Da våknet jeg av en lyd: jeg hadde slått albuen min i taket. For å klargjøre: jeg hoppet ikke 2 meter opp i luften i søvne for å slå taket med albuen min. Sengen min ligger ved et skråtak. Hva kan en drømmetolker forstå ut fra slike drømmer? Hvis jeg ser helheten av stedsoppstillingen: En stor båt, i en elv, oppe i et fjell, nær en landsby. Andre omstendigheter: Overså å se etter andre overlevende ved overflaten, ingen hast for å nå landsbygden og fortelle om båtulykken, andre som var ombord i båten allerede i landsbyen og i tillegg med tørre klær. Med drømmer som dette, har jeg ikke annet å foreslå at jeg er mitt eget mysterium.

Frukt
Jeg hadde kjøpt ananasjuice, appelsin, eple, kiwi, cherrytomater, druer, mango, sitron, ingefær, pistasjnøtter og en frukt som jeg ikke kan huske å ha kjøpt før, ved navn carmbole. Jeg hadde vurdert å kjøpe pære, men da ville det kanskje blitt for mye frukt. Jeg ville og kjøpt melon, dersom de hadde hatt i butikken. Jeg plasserte all frukten på bordet, og stilte meg selv spørsmål som: "hva slags frukt har jeg mest lyst å spise? Vil frukten jeg velger ha sitt opphav fra Afrika?"


Per dags dato virker det som om forskere er enig i at forfedre-apen som mennesket stammer fra kommer fra Afrika og spiste frukt. Kanskje ville mitt fruktvalg antyde dominans av ur-ape gener. Jeg smakte først en liten bit av carambole, men den falt ikke i smak. Omsider fant jeg ut at jeg i det øyeblikket hadde mest lyst på ananasjuice, for den er ikke så sur. Ananasfrukten kommer fra Sør-Amerika. Jeg kom til å tenke på at jeg kanskje ikke har skaffet frukt fra Afrika engang. Kanskje finnes det knapt frukt med afrikansk opprinnelse i butikkene.

Kanskje vil jeg gjennomføre et mer gjennomført frukteksperiment senere der hvor jeg skaffer kun frukt med afrikansk opprinnelse. Ellers lurer jeg på om menneskets ur- ape hadde mer strukturerte og logiske nattedrømmer enn meg selv. Kanskje de drømte om elektriske fruktmiksere. Kanskje de drømte at de hadde tilgang til stor variasjon av ulike frukter.

Merkelig drøm: de mektige vesen

I natt våknet jeg av at jeg gapte etter luft. "Kan en drøm virkelig få en til å gape etter luft på grunn av drømmen, mens jeg sover? Hva i all verden slags syk drøm hadde jeg nettopp?", tenkte jeg. Hvor var det drømmen startet? Jeg forsøkte å huske.

Jeg var i et rom sammen noen menneskelignende vesen som ikke snakket til meg. Ved ett eller annet tidspunkt forsto jeg at de testet meg. Jeg hadde tenkt i drømmen at jeg kunne tenkt å flykte. Hvis jeg hadde kunnet mye mer qwankido, så hadde det kanskje vært mulig. Men plutselig ble jeg brått løftet opp i løse luften, og jeg ble rotert med bena slik at de var omtrent 60 grader opp i luften. Det virket som om vesenene hadde reagert øyeblikkelig på at jeg såvidt hadde rukket å tenke en truende tanke. De hadde aktivert et slags levitasjons apparat.

Jeg svevde ikke lenge i luften, før de slapp meg ned. Det tok ikke lang tid før jeg tenkte en truende tanke igjen, og når de fikk meg til å levitere denne gangen så roterte de meg og i høy hastighet rundt min egen akse, før de slapp meg ned. Jeg innså at de hadde absolutt kontroll.

Jeg fikk en slags blackout/ besvimelse og var plutselig i qwankido drakt sammen med treneren min og de med høy belterang. "Det er noe galt med meg", fikk jeg sakt, mens jeg samtidig slet med å stå på beina. "Hvor lenge har jeg vært her?", spurte jeg så. "Hæ? Du har vært her hele treningen", sa en av dem. Treneren og assistenttreneren tok tak i meg og la meg sakte på gulvet. Jeg fikk en besvimelse igjen, og jeg var plutselig tilbake i rommet med de mektige vesenene.

Det virket som om de var klar for å fortsette å teste. De introduserte stadig psykisk fryktskapende elementer for å se om jeg ville forsøke å flykte. En av dem kom med en svær sprøyte mot meg. Jeg var helt rolig og jeg tenke: "disse vesenene gjør hva de vil, og det er ingenting jeg kan gjøre uansett. Fint lite man kan gjøre, hvis man leviteres og roteres, hver gang man såvidt tenker en tanke som kanskje kunne true deres kontroll" Da ombestemte vesenet seg, han skulle ikke sprøyte meg likevel, bare teste om jeg tenkte truende flykt tanker, og han la derfor fra seg sprøyten. Det virket som om de bare skulle teste ut om de hadde full kontroll og at ingen kunne true deres kontroll under noen omstendigheter.

Jeg husker ikke helt hva som skjedde videre. Jeg våknet av en lyd. Det var meg selv som gapte etter luft. Dette var altså når jeg våknet av selve drømmen, og ikke at jeg "våknet" i drømmen og havnet et annet sted.

Elektrisk undreholdning eller det som bør gjøres

Jeg har brukt mye tid på ulik underholdning som er avhengig av elektrisitet, i hovedsak Tv, tv-spill, dataspill, Internet. Jeg har brukt mye tid på dataspill. Min far har alltid mislikt at jeg bruker tid på spill, og nøler ikke med å klage på dette. Jeg tror ikke min far noen gang har spilt slike spill. Det er mulig han spilte "Buzz" en gang, men det er jeg usikker på.

Det hender rimelig ofte at jeg tenker på at spilling ikke kan være en bra ting. Det er vel kanskje de færreste som tenker på det å spille er noe man bør gjøre. Det man egentlig bør gjøre er kanskje ett eller annet skolearbeid eller noe som kan bedre sin fremtid. Min far ville sannsynligvis vært fornøyd om jeg brukte all min tid på skolearbeid.

Skolearbeid kan være så utrolig kjedelig. Av og til når jeg setter meg ned for å gjøre noe av det, så hender det at jeg bruker tiden på å tenke på at dette er kjedelig, fremfor å lære noe. Jeg tror ikke jeg er i stand til å presse meg selv til å være effektiv med skolearbeid, når jeg synes det er kjedelig. Likevel... om jeg skulle finne på å gi opp, så ville jeg tenke negativ om meg selv: en person som ikke gjør eller klarer å få gjort det som bør gjøres.

Tiden går sakte når skolearbeidet ikke har vekket noen positive følelser i meg. Etterhvert gjør jeg meg den mening at jeg har holdt på en stund, og finner på å se på klokka: Bare en time har passert. Det var ikke mye nei. Det har hendt meg at jeg har blitt engasjert i mitt skolearbeid. Da er det selvfølgelig lettere. Det er kanskje ens eget ansvar for å sørge for at det en bør gjøre også er interessant. Et godt knep kan kanskje være å tenke på hvordan en ville videreformidle til noen andre slik at de vil synes det er interessant. Hvordan kan dette være noe annet enn utrolig kjedelig? Lett å si: jeg vet ikke. Hvor skal motivasjonen komme fra? Lett å si: Jeg vet ikke.

Tiden kan gå rimelig fort kan gå rimelig fort når en sitter foran tv eller spill. Med spill er det gjerne: utforsk muligheter eller test ut en plan. Kanskje: En stor mystisk boks helt i kanten på kartet. Hva kan være inni? Samle 5 nøkkelfragmenter og bland sammen til hovednøkkel og åpne boksen. Inni var er slag visdomsbok. Du har åpnet boken og blitt oppgradert. Det var en fin overraskelse. Kanskje er ikke spillet noe spesielt gøy egentlig, men det går fort en time, kanskje 2, kanskje enda lengre. Når jeg omsider river meg løs, så er det bare å innse: sløste tiden min på dette. Pluss: fortsatt like lite motivert for å gjøre noe fornuftig. Ikke bra.

Jeg vet ikke om jeg kommer til noe annet poeng enn at elektrisk underholdning får tiden til å gå, og er som regel ikke kjedelig. En slags type greie jeg vurderer at jeg ikke burde bruke for mye tid på, men om jeg ikke brukte min tid på dette ville jeg sannsynligvis kjedet meg. Kjedsomhet og ustimulert  oppleves som smerte. Når jeg først tenker på smerte gjør jeg meg mange assosiasjoner. Negative tankemønster kan oppstå. En grei ting med spill er kanskje at da driver jeg iallefall ikke å gjenopplever minner av negative hendelser,  spekulerer i at fremtiden kanskje blir en nedtur, eller spekulerer i at jeg er håpløst menneske (men sistnevnte er kanskje unngåelig, i og med at jeg driver med noe jeg tenker jeg ikke burde drive for mye med).

"Jepp, du er håpløs", det er det jeg forestiller meg at hvem som helst kan si til meg når som helst. Hvis det er en ting jeg virkelig hater, så er det å bli klaget på. Enkelte problemer har ingen enkel løsning. Det man kanskje tror er del av løsningen kan vise seg å virke mot sin hensikt. Hvis noen mener jeg er håpløs og sier: "Du er håpløs", med den baktanke: "nå som det har kommet frem i lyset at denne personen er håpløs, så vil denne person automatisk justere seg til den norm av å ikke være håpløs", så kan det være en slik ting som virker mot sin hensikt.

Det kan virke som ved enkelte problem, så er den eneste person som kan løse problemet en selv. Fantasi om gud, jesus, allah, den uklassifiserte høyere makt eller lignende vil absolutt aldri hjelpe. Jeg tror man skal ha flaks om tilfeldige mennesker, venner eller familie kan hjelpe. For eksempel, det kunne ha hjulpet min skolemotivasjon å diskutere med medstudenter. Men man kan ende opp som meg med følgende mottatte responser: det er for tidlig, det er for sent, det blir for mange med deg, jeg har ikke vurdert muligheten. Kanskje er det slik at jeg gjennomsnittlige menneske ikke liker meg.