Bloggeir selger tango

I dag dro jeg til sentralbygget på NTNU Gløshaugen for å selge student-tango til studentene.

Det sto noen bankfolk der hvor jeg egentlig skulle stå. Jeg ble henvist til et mindre synlig hjørne, på grunn av dobbelbooking.

 Etter hvert viste det seg at stedet hadde blitt trippelbooket. Tre stykker fra latin og ballrom dans, hadde til hensikt å selge seg denne dagen. Jeg lot dem få spille musikken og to av dem danset sammen. Jeg synes det var en bedre idee å dem bruke plassen til å selge dans generelt, enn at jeg skulle forsøke å selge tango for en.

Jeg delte ut flyers ved siden av dem, men jeg tviler på at jeg rekrutterte et eneste individ til tango i dag.

Tegningene som ikke ønsket å bli tegnet

Nummer 1: Dassmannen

Nummer 2: Brøristermannen

Nummer 3: lyspæremannen

Av sånne tegninger kunne det blitt oppstyr av, hvis jeg påsto at det var tegninger av en profet for en eller annen religion. Å tegne Muhammed ville for min del,  ville være som å tegne en tegning fra en som ikke har et publikum til folk som ikke ønsker å se tegningen, i tillegg til at jeg mangler kreativiteten til å finne opp noe som faktisk kan fornærme. Ergo et ganske meningsløst påfunn for min del.

Menneskerettigheter i muslimske land

Denne uken har vært preget av at Frankrike har blitt angrepet av terror. I den sammenheng uttalte FNs generalsekretær Ban Ki-Moon følgende:

“This horrific attack is meant to divide. We must not fall into that trap,”

(link)

Oversatt: “Dette forferdelige angrepet er ment å splitte. Vi må ikke gå i den fellen”. Dette utsagnet tar jeg personlig på alvor.


Et slikt angrep kan føre til at muslimer generelt blir mistenkeliggjort. Enkelte klarer kanskje ikke å skille mellom ekstremister og de som er moderate muslimer, som for eksempel vektlegger Mekka-perioden av Koranen (de som vektlegger toleranse og pluralisme).

Jeg stiller likevel et lite spørsmål når det gjelder muslimske nasjoner. Hvis vi ser på ulike kart fra Wikipedia:

Apostasi
(Ateisme, eller det å forlate en religion)

Lgbt rettigheter, eller fravær av dem

Døds-straff

Så kommer muslimske land spesielt dårlig ut.

Saudi Arabia som eksempel

Saudi Arabia kriminaliser homofile, de har dødstraff, de har dødsstraff for homofili, og de regner ateister som terrorister. I tillegg praktiseres tortur i form av pisking som legitim straff for dem de anser som kriminelle.

Nylig begynte de å gjennomføre pisking på en Saudiarabisk liberal blogger ved navn Raif Badawi (wiki),  for å ha fornærmet Islam. Ikke bare ble han dømt til å sone 10 år fengsel og må betale $266,000 i bot, men også idømt offentlig pisking og hele 1000 piskeslag over 20 uker. (link)

Hva slags kriminelle handlinger har vedkommende gjort? Han har kun skrevet tekst/ blogget. Såvidt jeg har forstått så har han ikke  gjort noe ultraradikalt, men foreslått at religionsfrihet ikke skal kriminaliseres.

FN er selvsagt bekymret (link , Link2). Når man leser nyeste tilgjengelige dokument fra FN menneskerettigheter (link), og dokumenter generelt angående Saudi Arabia (link), så får man bekreftet at Saudi Arabia ikke ønsker å tilpasse seg.


Jeg skriver ikke dette for å fordele skyld mot Saudi Arabia, men for å påpeke at dette med å piske en blogger ikke kan fortsette. Å piske hvem som helst er en helt meningsløs straff uansett hva slags "forbrytelse" det er snakk om. Hvis Saudi Arabia ikke vil kansellere piskingen, så blir jeg nødt til å rette bloggens aller første fordømming mot nettopp Saudi Arabia.

Menneskerettigheter i muslimske land

Jeg har inntrykk av at ingen muslimske nasjoner ønsker å vektlegge den delen av koranen som vektlegger toleranse og pluralisme. Når det er sånn med disse nasjonene, så blir det naturlig å spørre hvor mange muslimer globalt sett som ønsker å vektlegge toleranse om pluralisme. Er det sånn at folket ikke ønsker toleranse, eller er det kanskje slik at samtlige muslimske nasjoner er plaget av korrupsjon og undertrykkelse til en sånn grad, at folkets humanistiske side ikke får komme til uttrykk?

Finnes det grunn til å tro at man noen gang vil få inn alle de mest grunnleggende rettighetene til et muslimsk land? Her skulle jeg gjerne spurt en ekspert, ettersom jeg selv har begrenset med ideer til hvordan noe slikt kan skje. Jeg sendte en melding til Howard Bloom på youtube, men jeg tviler på at han tar opp saken. Mer presist burde jeg eller kanskje spurt en muslimsk filosof, men hvem konkret skal jeg spørre? Jeg vet ikke.

Jeg har en liten idee om at Tunisia en gang i den fjerne fremtid kan bli et liberalt land. Hvis de beveger seg i den retningen at de respekterer alle menneskerettighetene, synes jeg de få brukbare landene i verden kan i økende grad etablere ulike samarbeid med dem. Med brukbare land mener jeg Danmark, New Zealand, Finland, Sverige, Norge, Sveits, Singapore, Nederland, Luxembourg, Canada og Australia. Resten av jordens land er i ulik grad ganske håpløse land.

Lite tips til Tunisia til slutt, hvis de ønsker en bedre nasjon: gi plass til filosofene i media. Sats på en nasjon der man legger opp til at alle borgere kan bli politiske dersom de ønsker, og der man forsøker å få de mest logiske til å styre. Gjør tiltak slik at det å være humanistiske, rasjonelt omsorgsfulle individer  er betingelse for å styre. Informer befolkningen om landets tilstand i så stor grad at man får muligheten til at smarte individer stemmer på smarte kandidater. La alle bli hørt. Vær først ute med å fordømme terrorangrep i vesten, for å forsøke beskytte eventuelle muslimske minoriteter i disse landene.

Ølbrygg andre forsøk

Oppsummering fra første forsøk

Første gang jeg brygget øl, og skrev om det på bloggen, fikk jeg tips av bloggkommentator nidaros for bedre bryggings-resulatater (link). Brygget ble siden tappet på flaske (link). Etter at ølet hadde stått en stund, fant jeg opp en vane med å plassere hjembryggøl i kjøleskapet til mor og far. Etter hvert som ølet ble drukket opp, satt jeg inn en ny flaske med øl. Mor og far fikk kanskje et inntrykk at kjøleskapet hadde blitt justert til å ha en evig øl-tilgang-funksjon, og ølet ble etter hvert drukket opp.

Mor og far var veldig fornøyd med smaken til ølet. Selv var jeg ikke så fornøyd, siden jeg hadde hadd i kanskje litt for lite i sukker i flaskene, da ølet skulle puttes på flaske, og jeg syntes det ble lite futt i ølet. I neste ølbrygg forsøk skulle jeg passe på å få til dette riktig, tenke jeg.

Andre forsøk

Ved andre forsøk på ølbrygg, droppet jeg fullstendig å ha sukker i batchen. I stedet hadde jeg dobbelt så mye malt oppi.

Jeg hadde også oppi to appelsiner, og litt koreander.

Deretter hadde jeg dette oppi baljen i tillegg til vann helt til det fylte circa 22 liter. Redskapet i bildet er et hydrometer, og det måler sukkermengden i batchen.

Deretter lot jeg ølet stå på badet en god stund. Det var fortsatt litt sukker igjen, ifølge hydrometeret, men det var ingen co2 utvikling i batchen da jeg hadde lokket helt igjen. Det var dermed ingen vits å la det stå lengre. Jeg tok ut appelsinrestene med en sil.

Så var det på tide å putte sukker i bunnen av flasken, før jeg brukte hevert til å få ølet oppi.  Jeg brukte en ødelagt hevert sammen med en sil. Den nye heverten jeg hadde kjøpt til Kristian, fungerte bare såvidt i helt rent vann, og i min batch var det kanskje for mye grums til å kunne bruke den.

Jeg lot ølet stå en stund. Med god grunn hadde jeg latt ølet stå på badet. Bildet under illustrer litt hvorfor.

I en periode tenkte jeg at det kanskje var litt for mye sukker i flaskene, og at det var fare for at flaskene kunne sprekke. Jeg så for meg at kanskje min søster en dag ville gå inn på badet. Kanskje for å ta en dusj eller et bad, men i stedet møte at bad der gulvet var fullstendig dekket av øl-søl.

Per dags dato, tror jeg at jeg trygt kan si at det er ingen fare for at flaskene skal eksplodere. Likevel må jeg innrømme at flasken ser mistenkelig skummel ut, spesielt hvis den plassert midt på kjøkkenbordet.

Min far Trond, mitt søskenbarn Johanne, og Nils er blant de som har uttrykt seg med bekymring i forhold til flaken på bildet. Trond vil helst at den skal stå utendørs. Jeg lar den stå på badet. Flasken er, ifølge meg, mindre skummel enn den ser ut. Flasken på bildet ble litt bøyd fordi jeg vasket den første flasken med for varmt vann.

Nils kan uttale om ølet at han mener det smaker bedre enn min første øl. Jeg mistenker derimot at jeg hadde for mye appelsin i, og at ølet kanskje smaker for sterkt.

En liten vurdering angående ølbrygg

Jeg har sakt tidligere på bloggen at jeg i utgangspunktet forsøker å skrive en barnevennlig blogg. Jeg kom så til å tenke på at øl er spesielt uegnet for barn. Bare spør Han Olav Lahlum. Han har greie på sånt. Aldersgrensen for å kjøpe øl i de norske butikkene er 18 år, men å kjøpe malt og øl-sett antagelig er fullt lovlig for småbarn, da dette ikke inneholder alkohol før det er brygget.

Til alle eventuelle småbarn som kunne finne på å lese bloggen min les følgende: hvis dere skulle finne på å brygge øl, ikke drikk det selv. Alternativer er å gi det bort til sine foreldre, men kun gjør dette hvis foreldrene er fornuftig i forhold til alkohol. Det vil si at

1: At de aldri drikker for mye
2: At de aldri drikker før bruk av trafikk-kjøretøy.

Hvis foreldre ikke lever opp til disse kriterier så er andre alternativer å gi bort ølet til naboer, hvis de lever opp til disse kriteriene. Gjør gjerne en psykologisk vurdering av naboene om nødvendig.

Edit: Les heller at jeg hadde glemt at ølbrygg antageligvis ikke er et barnevennlig tema.