Ølbrygg andre forsøk

Oppsummering fra første forsøk

Første gang jeg brygget øl, og skrev om det på bloggen, fikk jeg tips av bloggkommentator nidaros for bedre bryggings-resulatater (link). Brygget ble siden tappet på flaske (link). Etter at ølet hadde stått en stund, fant jeg opp en vane med å plassere hjembryggøl i kjøleskapet til mor og far. Etter hvert som ølet ble drukket opp, satt jeg inn en ny flaske med øl. Mor og far fikk kanskje et inntrykk at kjøleskapet hadde blitt justert til å ha en evig øl-tilgang-funksjon, og ølet ble etter hvert drukket opp.

Mor og far var veldig fornøyd med smaken til ølet. Selv var jeg ikke så fornøyd, siden jeg hadde hadd i kanskje litt for lite i sukker i flaskene, da ølet skulle puttes på flaske, og jeg syntes det ble lite futt i ølet. I neste ølbrygg forsøk skulle jeg passe på å få til dette riktig, tenke jeg.

Andre forsøk

Ved andre forsøk på ølbrygg, droppet jeg fullstendig å ha sukker i batchen. I stedet hadde jeg dobbelt så mye malt oppi.

Jeg hadde også oppi to appelsiner, og litt koreander.

Deretter hadde jeg dette oppi baljen i tillegg til vann helt til det fylte circa 22 liter. Redskapet i bildet er et hydrometer, og det måler sukkermengden i batchen.

Deretter lot jeg ølet stå på badet en god stund. Det var fortsatt litt sukker igjen, ifølge hydrometeret, men det var ingen co2 utvikling i batchen da jeg hadde lokket helt igjen. Det var dermed ingen vits å la det stå lengre. Jeg tok ut appelsinrestene med en sil.

Så var det på tide å putte sukker i bunnen av flasken, før jeg brukte hevert til å få ølet oppi.  Jeg brukte en ødelagt hevert sammen med en sil. Den nye heverten jeg hadde kjøpt til Kristian, fungerte bare såvidt i helt rent vann, og i min batch var det kanskje for mye grums til å kunne bruke den.

Jeg lot ølet stå en stund. Med god grunn hadde jeg latt ølet stå på badet. Bildet under illustrer litt hvorfor.

I en periode tenkte jeg at det kanskje var litt for mye sukker i flaskene, og at det var fare for at flaskene kunne sprekke. Jeg så for meg at kanskje min søster en dag ville gå inn på badet. Kanskje for å ta en dusj eller et bad, men i stedet møte at bad der gulvet var fullstendig dekket av øl-søl.

Per dags dato, tror jeg at jeg trygt kan si at det er ingen fare for at flaskene skal eksplodere. Likevel må jeg innrømme at flasken ser mistenkelig skummel ut, spesielt hvis den plassert midt på kjøkkenbordet.

Min far Trond, mitt søskenbarn Johanne, og Nils er blant de som har uttrykt seg med bekymring i forhold til flaken på bildet. Trond vil helst at den skal stå utendørs. Jeg lar den stå på badet. Flasken er, ifølge meg, mindre skummel enn den ser ut. Flasken på bildet ble litt bøyd fordi jeg vasket den første flasken med for varmt vann.

Nils kan uttale om ølet at han mener det smaker bedre enn min første øl. Jeg mistenker derimot at jeg hadde for mye appelsin i, og at ølet kanskje smaker for sterkt.

En liten vurdering angående ølbrygg

Jeg har sakt tidligere på bloggen at jeg i utgangspunktet forsøker å skrive en barnevennlig blogg. Jeg kom så til å tenke på at øl er spesielt uegnet for barn. Bare spør Han Olav Lahlum. Han har greie på sånt. Aldersgrensen for å kjøpe øl i de norske butikkene er 18 år, men å kjøpe malt og øl-sett antagelig er fullt lovlig for småbarn, da dette ikke inneholder alkohol før det er brygget.

Til alle eventuelle småbarn som kunne finne på å lese bloggen min les følgende: hvis dere skulle finne på å brygge øl, ikke drikk det selv. Alternativer er å gi det bort til sine foreldre, men kun gjør dette hvis foreldrene er fornuftig i forhold til alkohol. Det vil si at

1: At de aldri drikker for mye
2: At de aldri drikker før bruk av trafikk-kjøretøy.

Hvis foreldre ikke lever opp til disse kriterier så er andre alternativer å gi bort ølet til naboer, hvis de lever opp til disse kriteriene. Gjør gjerne en psykologisk vurdering av naboene om nødvendig.

Edit: Les heller at jeg hadde glemt at ølbrygg antageligvis ikke er et barnevennlig tema.