Årets kommentator 2022: Pawel

Hensikten med å kåre årets kommentator er å vise at ingen kommentarer blir oversett. Man får maksimum 1 poeng per innlegg. Vinneren får i hovedsak velfortjent anerkjennelse.

Januar: 1 innlegg.
Pawel: 1.

Februar: 1 innlegg.

April: 1 innlegg.

Mai: 1 innlegg.
Pawel: 1.

Juni: 1 innlegg.

Juli: 1 innlegg.

August: 1 innlegg.
Pawel: 1.

Oktober: 3 innlegg.

November: 2 innlegg.

Desember: 2 innlegg.
Pawel: 1.

Summert: 14 innlegg (= 14 Mulige poeng i 2022).
Pawel: 4 kommentarer.

Pawel er årets vinner. Gratulerer.

Han har nå vunnet 3 år på rad og 4 ganger totalt. Kanskje det er på tide å lage et blogginnlegg om bloggkommentatoren Pawel.


I år ble jeg forresten onkel til min nevø, Leo, men det ble ikke noe innlegg om det.

Hva kan jeg skjønne angående Russlands invasjon av Ukraina?

I dagens innlegg tenkte jeg å skrive om noen ting jeg tror jeg skjønner når det kommer til Russlands invasjon av Ukraina.

Jeg tror det er sant at da Russland startet krigen i februar, så angrep de med for få styrker til å kunne erobre de landarealene de de forsøkte å erobre. Hva er logikken bak dette? Den mest utbredte forklaringen ser ut til å være at presidenten og forvarsministeren trodde de kunne lyktes med de styrkene de hadde. Hvis dette er riktig, så må det videre bety de var helt virkelighetsfjern. Med ufint språk kan man kalle dem dumme.

Det at de angrep med for få styrker er et aspekt ved krigen jeg ikke skjønner. John Mearsheimer er en av de som ser ut til å fortsatt mene at beslutningen om å invadere var basert på ren desperasjon. Selv om jeg skulle akseptert denne virkelighetsbeskrivelsen, så må det likevel beskrives som dumskap å handle i ren desperasjon.

Siden de angrep med for få styrker over en for stor frontlinje, så var de uunngåelig at Ukraina ville erobre tilbake territorium. Frontlinjen er nå mye kortere. Anders Puck Nielsen har gjort en god refleksjon på Youtube hvor han beskriver hvor mye kortere frontlinjen har blitt siden bare 1. september. En kortere frontlinje betyr færre militære muligheter.


Jeg synes Anders har mange interessante analyser på sin YouTube-kanal. En analyse kan være god, selv om det senere viser seg at man har tatt feil. For ett par uker siden argumenterte han for at Russland fortsatt håper på en rask seier. Russland ville foretrukket å vinne i løpet av 6 måneder.

Anders mener å observere fra Russland :

1) En for liten fokus på forsvare egne soldater.
2) At de ikke gjør nok for å spare på presisjonsbomber.
3) At lederskapet i Russland ikke bruker media til å skape entusiasme for krigen.

Dersom de planla for en langsiktig krig, burde de gjort noe annet på alle disse tre punktene. Det er likevel helt usannsynlig at Russland vil vinne krigen i løpet av 6 måneder, selv om de prøver. Hvis Russland ikke klarer å erobre land frem til våren, så kan det bli mye opprør i Russland.


Jeg syntes Anders beskrev veldig godt for 9 måneder siden at krigen er meningsløs, men at den likevel ikke vil ta slutt. Hvis Russland ikke oppnår noe meningsfylt med krigen, så har presidenten ødelagt landets fremtid for ingenting. Ledelsen i Russland har lagd seg spiral av eskalering som de ikke vet hvordan de skal komme seg ut at.

La oss se på noen av Russland sine tapt så langt. Ifølge Oryx-bloggen så har Russland tapt 1579 tanks. Denne bloggen dokumenterer tapene med bilder. Russland har tapt mange flere tanks enn det bloggen dokumenterer.

Jeg tror jeg skjønner at tanks, i store antall, er essensielt for å erobre territorium. Kan det være at Russland allerede har tapt for mange tanks til å kunne erobre territorium i 2023? Jeg antar at det vil ta lang tid å produsere 1579 nye tanks.

Vil vi noen gang se Russland ta ibruk sin T-14 Armata tanks? Jeg vil ikke bli overrasket om de aldri bruker Armata-tanks i krigen. Om de har 40 Armata-tanks klar til bruk i 2024, så vil det være alt for lite til å utgjøre en forskjell i krigen.

Det fantes aldri noen legitim årsak for Russland sin invasjon. Jeg tror jeg skjønner at NATO-landenes vilje til å donere våpen og utstyr til Ukraina kommer til å være større enn Russlands evne til å produsere våpen. Russland vil antageligvis også feile selv om de klarer å tvinge Belarus inn i krigen.

Dersom større deler sivilbefolkningen i Ukraina skulle velge å flykte til EU på grunn av vanskelige levevilkår, så tror jeg viljen til å ta imot disse flyktingene vil være stor.


Et overveldende antall av de russiske YouTuberne som jeg har lagt merke til, har flyktet fra Russland på grunn av mobiliseringen i september. YouTuberen The Candian Dude er en av de som har blitt tilkallet hæren. Jeg tipper han oppholder seg i Canada.

Folkene bak Youtube-kanalen 1420 har valgt å bli værende. De gjør spørreundersøkelser av russere på gata. I mange videoer kan man se russere som støtter opp om presidenten og lederskapet. Det finnes også de som er redd for å si noe, fordi de frykter å havne i fengsel.

Det er en ganske utbredt analyse at det å bryte den sosiale kontrakten i Russland, betyr negative konsekvenser for lederskapet og eliten. For meg virker det som om at store deler av den russiske befolkningen vil komme til å støtte presidenten, selv om de også skulle komme til å mislike krigen.

Om et overveldene flertall av befolkningen i Russland med tiden skulle bli motstandere av både krigen og politikerne som er ansvarlig for den, kan de med makt likevel bare gi blaffen i disse omstendighetene? Jeg har ikke sett noen god analyse på dette ennå.

Jeg kjøpte en tverrfløyte

Det er i hovedsak 3 grunner til at jeg nylig valgte å kjøpe meg en tverrfløyte. Den mest hovedsaklige grunnen er at jeg liker lyden som kan komme fra en slik fløyte. Enkelte musikalske verk kan ved hjelp av fløyten få et ekstra lag av mystikk og fredfullhet ved seg.

Den andre grunnen er at jeg begynte å forestille meg at det ikke kom til å bli så veldig vanskelig å lære seg å spille dette instrumentet. Fra før av kan jeg å spille piano, fiolin og gitar. Siden jeg allerede kan lese noter, forestilte jeg med at den hovedsaklige utfordringen med en fløyte er å finne ut hvor tonene er plassert.

Den tredje årsaken er at en slik fløyte har relativt lav vekt og tar liten plass. Det er særdeles upraktisk å ta med seg et piano til en hytte på fjellet. En tverrfløyte en mye enklere å ta med seg.

Mitt førsteinntrykk av fløyten var at den var så fin at jeg nesten ikke turte å røre den.

Det kom med en guide for hvordan jeg skulle sette den sammen. Siden fløyten så skjør ut, valgte likevel å dobbeltsjekke med informasjon på Internet.

Fløyten er en Trevor James TJ 5x. Jeg valgte denne fordi jeg tenkte at instrumentet ville leve opp til minstenivå av kvalitet, uten å koste for mye. Kanskje jeg kunne kjøpt en bedre fløyte til tilsvarende pris. Jeg syntes det var for lite av kjøperguider på nettet til å kunne finne ut av dette.


Jeg fikk fløyten på mandag. Å lære å spille fløyte har vært vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg har funnet ut at det ikke er åpenbart hvordan man skal blåse for å lage en lyd. Det er enda mindre åpenbart hvordan man skal blåse for å lage en optimal lyd. Jeg eksperimenterer også med hvordan jeg skal klare å lage en lavest mulig mulig lyd. Det virker som om det må være et minimumsnivå av blåsestyrke for at det i det hele tatt skal oppstå en lyd.

Frem til i dag har til nå kun lært å spille notene A, B og C. Jeg må trykke 4 knapper samtidig for å spille en A. Jeg er ganske sikker på at man er avhengig av en guide for å finne ut hvordan man skal spille toner. Jeg føler meg litt klønete når jeg spiller. Tid og tålmodighet er vel det som trengs for å bli mindre klønete.

Hvorfor har ikke SBF blitt arrestert ennå?

Sam Bankman-Friedman er grunnleggeren av kryptovalutbørsen FTX. Per dags dato er det mer eller mindre offentlig kjent informasjon at Sam er en bedrager og at han har stjelt mange milliarder dollar av andre menneskers penger.

Coffeezilla (YouTuber) var en av de som advarte mot Sam for omtrentlig 6 måneder siden. Sam hadde beskrevet en ponzisvindel i et intervju og oppførte seg som om denne type svindel er lovlig.

Først i nyere tid har Sam blitt avslørt. Problemene oppsto som konsekvens av en slags duell med Sam og Changpeng Zhao som foregikk på Twitter. For omtrent 2 uker siden skjønte CZ at man ikke kunne stole på Sam og han uttrykte sin mening på Twitter. Dette førte til at mange kunder hos FTX forsøkte å hente sine penger samtidig. Tilsammen forsøkte kundene å hente verdier tilsvarende 6 milliarder dollar. Dette førte til en likviditetskrise hos FTX.

Den 8. november annonserte CZ at hans selskap, Binance, hadde til hensikt å kjøpe FTX. Allerede neste dag kom det frem oppkjøpet ikke kom til å skje, fordi finanssituasjonen til FTX var så elendig at selskapet ikke var mulig å redde.

Den 16. november publiserte nettsiden Vox et intervju de gjennomførte med Sam over Twitter-chat.

Vox: So the ethics stuff - mostly a front?

Sam: yeah


Sam innrømmer altså at han ikke er opptatt av etikk. Det hele har i hovedsak kun vært en fasade. Bak fasaden skjuler det seg et ondskapsfullt menneske.

Per dags dato er Sam under etterforskning fra politiet i Bahamas og av det Amerikanske justisministeriet. Det er uforståelig for meg hvorfor Sam ennå ikke har blitt arrestert ennå.

Kanskje det hele kun var et uhell fra Sam sin side? Coffeezilla lagde nylig en video om temaet der han forklarer at det ikke kan være snakk om et uhell. Sam har helt bevisst har drevet med svindel, selv om han nå later som om det var et slags uhell.

Sam har ødelagt livet til millioner av mennesker. Jeg tror mange mennesker er utålmodig etter å se Sam møte konsekvensene av sin svindel. Antageligvis bør også flere med tilknytning til Sam og hans selskaper også arresteres. Hva tror bloggleser? Vil Sam bli arrestert? Vil han havne i fengsel? Hvor lang tid skal det ta før dette skjer?

Vil Iran angripe Saudi Arabia?

For noen dager siden skrev The Wall Street Journal en artikkel om at saudiarabisk etterretning har delt informasjon med USA om at de frykter å bli angrepet av Iran i nær fremtid. Jeg har ikke lest artikkelen siden den har blitt plassert bak en betalingsmur. Ground news har registrert at 112 medier har formildet saken.

Bør man ta denne advarselen alvorlig? Ground news har registrert WSJ under blandet faktualitet. Hvis de virkelig har gode kilder, synes jeg det er litt umoralsk av dem å plassere saken bak en betalingsmur. Det blir som å si: Vi er de eneste i verden som advarer mot en fremtidig krig i midtøsten, men om du vil lese om saken så må du betale 2 euro.

Jeg vet ikke om man kan stole på informasjonen som WSJ gir. Foreløbig er det kanskje best å anta at dette kan være sant.

Saudi Arabia er del av en slags militærallianse kalt Peninsula Shield. Jeg vet ikke helt hvordan denne alliansen er ment å fungere. Jeg tolker det slik at dersom Saudi Arabia blir angrepet, så vil også Bahrain, Kuwait, Qatar og UAE bli dratt inn i krigen. I såfall blir VM i fotball, som er ment å starte 20. november, avlyst. Kanskje er et rykte om en mulig fremtidig krig nok årsak til å avlyse VM.

Jeg vil også anta at USA vil komme til forsvar av Saudi Arabia, dersom Iran angriper. For meg virker det som om at Iran er en sterkere militærmakt enn Saudi Arabia. Dersom det kun ble krig mellom disse to landene, så tror jeg at Iran ville ha vunnet. Jeg er langt fra noen ekspert på temaet.

Jeg har ikke så mye nyttig å si om temaet annet en at jeg ville frarådet reiser til Iran og Saudi Arabia på grunn av denne saken. Hvis det virkelig blir krig mellom landene, så vil det bli ganske flaut for verdenspressen, fordi temaet i liten grad har blitt omtalt. Jeg tror ikke det blir krig, men dette bør kanskje eksperter uttale seg om.

Min notesamling 2022

Jeg har ikke gitt en oppdatering om min notesamling siden april 2020. Min venn, Pawel, fikk ikke sett igjennom alt da han sist besøkte. Jeg sa til han at det kanskje ville være enklere å forholde seg til et bilde av samlingen.

Det er mer av klassisk musikk i samlingen. Jeg er ikke spesielt disiplinert med å øve på en spesifikk melodi. Jeg blir fort lei av en melodi, og vil heller høre noe jeg ikke har hørt på en stund.

Jeg har også skaffet meg en tunge-tromme. Jeg skaffet den fra en trommemaker i Kyiv (via nettsiden etsy). Utseendet ble ikke akkurat som jeg hadde håpet på. Jeg ville i utgangspunktet kun ha mørk farge i midten av blomsten og resten i en mer gull-lignende farge (mer som denne, men uten mørkfargen utenfor blomten). Trommen ble relativt fin likevel.

Her sitter jeg med trommen og notesamlingen.

En vurdering av den militære støtten til Ukraina

Utgangspunktet for dette innlegget er at jo mer militær støtte som har blitt gitt til Ukraina, jo bedre. Mine to hovedsaklige kilder er Kiel-instituttet for verdensøkonomien (IfW) sin oversikt og wikipadia-artikkelen om temaet. Siden jeg ikke har så mange kilder å forholde meg til, regner jeg med viktige bidrag har blitt oversett. Dessuten kan det være at Kiel-instituttet kan ha oppgitt feil informasjon i noen tilfeller. Det er i hovedsak NATO-land som blir vurdert.


Støtte fra private selskap

Baykar: 3 Baykar Bayraktar TB2-type droner
Kimber arms: 200 håndvåpen + 40 rifler
Kel-Tec: 400 karabin-våpen
Ammo inc: 1 million patroner med ammunisjon
LMG Tactical: Skuddsikre vester
SpaceX: Starlink

All militær støtte fra private selskaper fortjener etter min mening terningkast 6.

Starlink fortjener en egen kommentar. Satellittene har blitt plassert i en såkalt lav jordbane, derfor vil de falle ned til jorden mye fortere enn en satellitt plassert i geostasjoner bane. Dette fremstår for meg som sløsende, og jeg var derfor i lang tid skeptisk til konseptet. Jeg har i år skrotet min skepsis, ettersom jeg ser at teknologien er svært viktig for Ukraina.

På tirsdag kom det en merkelig twittermelding fra Ian Bremmer med påstand om at Elon Musk har vært i direkte samtale med Putin og Kremlin om Ukraina og røde linjer:

Jeg tror at Bremmer snakker sant. Jeg ønsker ikke å analysere situasjonen mer enn at jeg skjønner at Starlink sin støtte til Ukraina er potensielt mer skjør enn det jeg hadde forestilt meg, ettersom Musk har dominerende stemmekontroll over SpaceX sine avgjørelser.


Støtte fra stater

USA

Ifølge IfW har USA donert 26,7 milliarder euro i militær støtte. De er det eneste landet som har levert M142 HIMARS, som ser ut til å være det aller viktigste våpenet til Ukraina ved dette tidspunkt i krigen. FGM-148 Javelin er fortsatt viktig, selv om de var mer viktig ved et tidligere tidspunkt i krigen. Trening av Ukrainske styrker, droner og etterretning har også vært viktig. USA er landet som jeg tror har gitt mest av unike bidrag (som andre nasjoner ikke kan matche). Jeg synes de fortjener terningkast 6.

Storbritannia

Ifølge IfW er Storbrattinna nest største giverland etter USA med sine 3,74 milliarder euro. Mye av den militære støtten ligner den USA har gitt, med blant annet Javelin, NLAW, M270 MLRS, Starstreak og andre viktige våpen. Terningkast 5.

Polen

Ifølge IfW er Polen den tredje største bidragsyteren i militær støtte med sine 1,82 milliarder euro. Ifølge ČTK (tsjekkisk nyhetsmedia) har Polen levert (språk: engelsk) mer enn 200 T-72 tanks. Det må nevnes at Polen er den nasjonen som har tatt imot mest flyktninger (1,4 millioner). Det totale bidraget ser veldig sterkt ut. Terningkast 6.

Tyskland

Ifølge IfW er Tyskland den fjerde største bidragsyteren med sine 1,2 milliarder euro. Tyskland har Europas største bruttonasjonalprodukt. De er langt fra å være største bidragsyter i Europa. Terningkast 4.

Canada

Ifølge IfW er Canada den femte største bidragsyteren med sine 0,92 milliarder euro. Mest avanserte bidrag er blant annet M982 Excalibur ammunisjon. Terningkast 5.

Skandinavia

Ifølge IfW har Norge gitt 0,32 milliarder euro. Sverige: 0,27 milliarder euro. Danmark: 0,3 milliarder euro. De viktigste bidragene inkluderer trening av ukrainske soldater og levering av MLRS rakettartilleri og luftvernsystemer (NASAMS). Den norske regjeringen er forresten relativt transparent. Terningkast 5.

De baltiske statene

Ifølge IfW har Estland gitt 0,26 milliarder euro. Latvia: 0,3 milliarder euro. Litauen: 0,19 miliarder euro. De baltiske landene er relativt fattige i forhold til resten av europa og dette bør derfor anses som sterke bidrag. Mest avanserte utstyr er FH70 artilleri, M109 howitzer artilleri, FGM-148 Javelin. En del gammelt utstyr, men fortsatt nyttig. Terningkast 5

Tjekkia og Slovakia

Ifølge IfW har Tsjekkia gitt 0,28 milliarder euro. Slovakia: 0,21 milliarder euro. Det er mye hellighold angående Tsjekkiske leveringer, men jeg har en omtrentlig forståelse som sier meg at de fortjener terningkast 5. Slovakia har gitt mye i forhold til eget bruttonasjonalprodukt og får derfor også terningkast 5.

Benelux-landene

Ifølge IfW har Nederland gitt 0,17 milliarder euro. Belgia: 0,10 milliarder euro. Luxemburg: 0,05 milliarder euro. Terningkast 3 til Belgia. Terningkast 4 til Nederland, fordi de har levert mer variert utstyr og gir trening av ukrainske soldater.

Frankrike

Ifølge IfW har Frankrike gitt 0,22 milliarder euro. Frankrike er antageligvis den 6. største militærmakten i verden. De gav mye militær støtte før krigen brøt ut. Det ser ut til å være en del hemmelighold angående hva de har gitt i nyere tid. Basert på gjetning gir jeg terningkast 3, men det kan være at de fortjener bedre score.

Portugal, Spania og Italia

Ifølge IfW har Portugal gitt 0,01 milliarder euro. Spania: 0,06 milliarder euro. Italia: 0,15 milliarder euro. Mye av utstyret er heller ikke blant det mest avanserte. Basert på disse tallene gir jeg terningkast 2.

Ungarn

Ifølge mine to kilder, så er Ungarn det eneste NATO-landet som ikke har gitt noe som helst av militærhjelp til Ukraina. Jeg synes det fremstår som illojalt i forhold til alliansen. Terningkast 1.


Jeg tror det er slitsomt for bloggleser å forholde seg til mange nasjoner. Jeg velger derfor å la være å gi rating til flere nasjoner. Det er fortsatt usikkert hva som blir utfallet av denne krigen. Per dags dato, ser det ut som om Ukraina har overtaket.

En debatt om Norges sikkerhet

I går ble krigen diskutert på NRK. Jeg anser Norges sikkerhet som det viktigste temaet under denne debatten. Etter sabotasjen mot Nord Stream som skjedde den 26. september, har de fleste skjønt at norsk olje og gass kan være det neste sabotasjemålet. Av en eller annen grunn kan det virke som om at ikke har vært en eneste ekspert i Norge som har tenkt på tematikken, før relativt nylig. Det må isåfall må betegnes som ganske svakt.

Hele det politiske Norge har skyld i å ha vært naiv i forhold til Russland. Det er til en viss grad forståelig. Det som derimot er helt uakseptabelt er å fortsette å være naiv. Jeg fikk inntrykk av oberstløytnant Tor Ivar Strømmen som en kompetent skikkelse, da han gav sitt innlegg om situasjonen under debatten (avspiller#t=03m56s). Jeg er overbevist om at Norge er en amatør-nasjon når det gjelder etterretning og sikkerhet.

Det er i hovedsak en ting jeg ikke skjønner ved denne debatten. Guri Melby sa i sitt innlegg (avspiller#t=09m24s) av vi vet at såkalte sivile russiske fartøy brukes som militære fartøy. Legg merke til ordet "vet". Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl sa iløpet av av debatten (avspiller#t32m21s) at regjeringen vil først vil revurdere sine løsninger, hvis de oppdager misbruk fra russisk side.

Den ene politikeren bruker ordet "vet". Den andre snakker om "å oppdage". Jeg hører ingen logikk i det å oppdage det som vi allerede vet. Jeg har inntrykk av Mehl som inkompetent. Ikke bare på grunn av dette svaret, men fordi det blir rapportert om at hun fortsatt bruker TikTok. Å ha denne appen på telefonen er det samme som å gi en åpen dør til kinesisk etterretning. India har forbydd appen. Jeg synes appen også burde blitt forbudt i Norge. Jeg har ingen tillit til politikere som bruker slike apper.

Min første reaksjon er å tenke at det trengs en ny justis- og beredskapsminister så fort mulig. Min andre reaksjon er å akseptere at hun er talsperson for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og at disse partiene er fornøyd med svarene som hun gir.

Norges sikkerhet er et svært viktig tema for meg som velger. Kanskje vil det vil være uaktuelt for meg å stemme på noe parti på venstresiden ved stortingsvalget i 2025 på grunn at regjeringen er dårlig til å finne gode sikkerhetsløsinger. Som sagt: Den forrige regjeringen har også vært naiv, men nå handler det om å slutte å være naiv.

Droneproblematikken ble i liten grad diskutert i denne debatten. Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke har skutt ned uidentifiserte droner som av og til oppholder seg på viktige områder i Norge. Jeg leker meg med tanken at jeg kunne gjort gjort det selv. Hypotetisk sett kunne det til og med vært gjort med et selvsnekret redskap. Jeg tror det er harmløst å leke seg med en slik tanke, siden det nesten helt sikkert er umulig for en sivil borger å være på riktig sted og på riktig tidspunkt for å få gjort noe slikt.

Noen tanker om livssyn (Det godes spørsmål)

Det er en hobby for meg å lese om ulike livssyn eller se videoer på Internet som handler om temaet. Jeg har ikke et godt svar på hvorfor jeg bruker tid på dette. Det er som om en del av meg sier at refleksjoner angående livssynsspørsmål er viktig, mens en annen del av meg tenker at det er sløst tid.

Jeg tror det er veldig lett å argumenterte mot at man skal tro på noe som helst. I mange religioner blir det påstått at ett eller annet gudommelig vesen har skapt alt. I 1859 ble boken "Artenes opprinnelse" utgitt. Den gir en veldig god forklaring på hvorfor alt eksisterer. Det er likevel mulig å ha et religiøst livssyn selv om man også tror på evolusjon.

Hovedinteressen for meg når det gjelder livssyn er gjerne å få perspektiver på hva jeg kaller "det godes spørsmål". Man kan ha en holdning der en tenker at det er viktig å ta hensyn til andre vesen. Alternativt kan man ha en holdning der en tenker at det eneste som er viktig er en selv.

Jeg har mye respekt for et ideal som stammer fra Zoroastrisme: Gode tanker, gode ord, gode handlinger. En kan spørre: Bør jeg leve etter disse idealene? Har jeg en god grunn til å leve etter disse idealene?

Innenfor Zoroastrismen vil de kanskje si at det er viktig å leve opp til slike idealer fordi at man vil bli vurdert av skaperguden Ahura Mazda. Innenfor Hinduismen vil de kanskje si at det er viktig å leve opp til slike idealer hvis man ønsker å bli belønnet med god karma, enten i ditt nåværende liv eller ditt neste. Innenfor Buddhisme vil de kanskje si at man vil gjøre fremskritt mot nirvana.

Det finnes beviser for evolusjon, men ingen beviser for at Ahura Mazda, karma eller nirvana eksisterer. Det kan være at det eksisterer selv om det ikke finnes beviser. Agnostisk betyr "en som ikke vet". Alene er det ikke noe presist begrep. Det er stor forskjell mellom en person som sier at han er 99% sikker på at det finnes noe guddommelig, og en en person som sier han er 99% sikker på at det ikke finnes noe gudommelig. Begge kan likevel beskrive seg selv som agnostisk.

Det er også mulig å beskrive seg selv som agnostisk i forhold til noen religiøse ideer, men gnostisk avvisende til andre. Hvis noen sier: "Velg det gode fordi du blir vurdert av Ahura Mazda", så tolker jeg det som et velmenende råd. Tanken om karma tolker jeg også som et velmenende råd. Jeg synes det er greit å forholde seg til slike livssyn på en agnostisk måte, siden det godes spørsmål er sentralt.

Noen har påstått en kan bli sendt til helvete for all evighet, hvis man gjør noe som er galt. En slikt perspektiv avviser jeg med en gnostisk holdning. Gnostisk betyr "en som vet". Jeg avviser det fordi en slik straff er for nådeløs og brutal. Folk som er opptatt av godhet vil kanskje være enig i at en straff ikke bør være for brutal.

Under vanskelige omstendigheter er det kanskje umulig å leve opp etter idealer. La oss forestille oss en situasjon der ingen av ens omgivelser hadde noen godhets-idealer. De ville kanskje lyve så ofte som mulig så lenge det fantes potensiale for en personlig gevinst. Bevisst velge å være slem så lenge man forventet å slippe unna med det. Ingen vilje til å ta hensyn til andre. Under slike omstendigheter blir man kanskje tvunget til å gi opp på godhet.

Ens livssyn kan variere over tid. Av og til spekulerer jeg på hva mitt fremtidige livssyn vil være. Hva en bør tro på, føles som et vanskelig spørsmål. Folk som legger inn en innsats i å forsøke å være et godt menneske, burde kanskje også få ett eller annet bevis på at det er verd noe.

En debatt om å få slutt krigen i Ukraina

I mars ble det holdt en interessant debatt om krigen i Ukraina. Debattens kjerne dreide seg om hvordan konflikten kan løses. Deltagerne i debatten (The Munk Debate) var Stephen Walt, John Mearsheimer, Michael McFaul og Radosław Sikorski.

Jeg synes selve debattformatet var bra. Jeg synes det var lurt å ha en meningsmålig før og etter debatten. Før debatten var 53% som mente at konflikten best vil kunne løses ved å anerkjenne Russland sine sikkerhetsinteresser. Når debatten var ferdig var det kun 37% som mente det samme.

I april skrev jeg et innlegg der jeg påsto at Mearsheimer ville komme til å slite i en slik debatt. Jeg skrev at det er svært relevant å vite om makten i Russland mener det de sier eller ikke.

Mearsheimers presentasjonen begynte godt. Det er et godt poeng at man bør unngå å skremme makten i Russland ettersom det har atomvåpen.

Etter hvert begynte han å påstå at det finnes ingen beviser for at Russland har imperialistiske ambisjoner. Jeg er uenig i denne påstanden.

Ved krigens start påsto makten i Russland at Ukraina styres av nazister. Denne påstanden er grunnlaget for deres invasjon. Det er ikke sant at Ukraina styres av nazister. Denne løgnen er så dum at det er latterlig. Med utgangspunkt i en løgn, ser det utsom om at målet deres fortsatt å erobre hele Ukraina.

Hvorfor lyver de? Jeg tror de lyver fordi de ikke har noen legitim årsak til å invadere. Hvis invasjonen ikke dreier seg om Russlands sikkerhet, hva annet skal man tro enn at de har imperialistiske ambisjoner?

Hvis Mearsheimer ønsker å påstå at ikke finnes beviser for at invasjonen skyldes imperialistiske ambisjoner, så bør han kunne gi en troverdig forklaring på hva de offentlige krigsmålene betyr. Har de ingen betydning? Han gjør ingen forsøk på å forklare de offentlige krigsmålene. Jeg synes derfor at den helhetlige opptredenen var svak.

Han referer forresten flere ganger til at han er en realist. En representant for realisme burde innrømmet at det er god grunn til å tro at Russland styres av imperialister. Jeg aviser derfor tanken om at han er en god representant for realisme.

Jeg fant ingen problemer med argumentene til motdebattentene (McFaul og Sirkoski). Jeg synes de tilsammen var ganske overbevisende. Jeg tror at Putin har allerede bestemt seg for at han ønsker å erobre hele Ukraina og at det derfor i mange sammenhenger er meningsløst å snakket med han.


Hvis det er meningsløst å snakke med invasjonsmakten, hvordan får man da slutt på krigen?

For å svare på det er det kanskje best å forestille oss hvordan en logisk invasjon ville sett ut og sammenligne med det hva Russland har gjort så langt. En logisk invasjon:

1) Ha en legitim årsak for å invadere.
2) Sørg for å ha en stor nok invasjonsstyrke.
3) Sørg for at invasjonsstyken er godt trent og forberedt.
4) Sørg for at invasjonsstyken godt utstyrt.
5) Gi forbud mot angrep på sivile.
6) Vær sikker på at den militære infrastrukturen ikke er korrupt.

Russland så langt:
1) De har ingen legitim årsak til å invadere. De lyver.
2) De har ikke en stor nok invasjonsstyrke til å erobre Ukraina.
3) Store deler av invasjonstyrkene er dårlig trent og helt uforberedt på krig.
4) Store deler av invasjonstyrkene er dårlig utstyrt.
5) Det er overveldende bevis på at store deler av invasjonshæren bevisst har drept sivile.
6) Store deler av den militære infrastrukturen til Russland er grunnleggende korrupt.

Russland har altså mislyktes på hvert eneste punkt. Spesielt det siste punktet gir meg grunn til å tro at Russland ikke vil lykkes med å erobre Ukraina.

Kanskje den raskeste måten å få slutt på krigen er gi den ukrainske presidenten de våpnene han ønsker seg. Han ønsker seg:

-Artilleri og artillerigranater (155 millimeter, 152 millimeter).
-Rakettsystemer av typen Grad, Smerch, Tornado og M142 HIMARS.
-Pansrede personellkjøretøy.
-Tanks av typen T-72.
-Luftforsvar av typen S-300 og BUK.
-Militære fly.

Han glemte kanskje å be om våpen til å ødelegge alle de russiske skipene i Svartehavet. Den parten i krigen som først går tom for artillerigranater vil tape krigen.


I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg vurderte å slutte å skrive om politikk. Jeg tenker det er greit å gjøre unntak hver gang noen har en god debatt om å få slutt på krigen.

Noen tanker om norsk politikk

I løpet av valgkampen ved stortingsvalget 2021, følte jeg at jeg ble veldig lei av alt som handlet om politikk. Jeg synes mye av TV-dekningen kunne vært bedre. De minste av de landsdekkende partiene burde fått 5 minutter til å representere seg selv. Telemarksavisa inkluderte små partier i sin valgomat, men NRK nektet.

Det kunne forresten vært spesiell grunn til å la helsepartiet få lov til å delta i en debatt om helse. De fikk ikke lov til å representere seg selv på TV med et eneste sekund.

Jeg følte at det var et begrenset utvalg av tema som ble dekket og at det ble mye repitisjon av svar på tema som allerede var dekt. Spesielt fra fra senterpartiet følte jeg det gikk hakk i plata med ordet "sentralisering".


Norges sikkerhet er kanskje den aller viktigste politiske saken. NRK og TV2 burde ha satt opp en halvtime med partilederdebatt om Norges sikkerhet. Kanskje de også burde giẗt forsvarssjefen 10 minuttet for å forklare hva han mener er essensielt for Norges sikkerhet. Hva politikere skulle mene vil ha liten verdi, dersom Norge har blitt invadert og politikerne har blitt sendt til tortur-leier.

Før valget var både Rødt og SV for å melde Norge ut at NATO. Ved det tidspunkt hadde hverken TV2 eller NRK klart å plukke opp hvilken trussel Russland kunne utgjøre for Europa og Norge. Kanskje man til en viss grad kan ha forståelse for at et politisk parti har et svakt politisk standpunkt, hvis det det også er sant at norsk TV-media ikke har klart å gjøre kvalitetsarbeid angående utenriks-reportasjer.

Etter min mening burde hendelsene i Ukraina vært en vekker for SV og Rødt, men de har ikke endret standpunkt. Som borger skulle jeg foretrukket om jeg hadde mange gode alternativer ved stortingsvalget i 2025. Kjernesaken i SV og Rødt ser ut til å være å ville bekjempe fattigdom. Dette er et godt ideal. Jeg tror likevel at jeg i god tid før valget kan erklære at det mest uakseptable politiske standpunkt er å ikke skjønne hva som viktig for å opprettholde nasjonens sikkerhet.

Krigen i Ukraina har gjort at Finland og Sverige har levert inn en NATO-søknad. De hadde kanskje forventet en rask prosess. Per dags dato ser det ut som de ikke blir NATO medlemmer, fordi den tyrkiske presidenten ikke vil ha dem med.

Jeg ble ganske overrasket da jeg hørte i debatten på NRK at Rødt også er imot svensk og finsk medlemskap. Er dette standpunktet basert på en eller annen logikk? Nei, vil jeg mene. Rødt sitt standpukt fremstår for meg som et utilgivelig svik mot Finland og Sverige.


Ifølge nettstedet pollofpolls har Senterpartiet mistet 6,4% oppsluttning siden valget. Det er etter min ingen grunn til å være lojal mot et parti som ikke lever opp til forventinger. Jeg vet ikke hvorfor så mange har endret mening, men jeg vil ikke bli overrakset om det her noe med ordet "sentralisering" å gjøre.

Arbeiderpartiet har ifølge samme nettside mistet 3,5 % oppslutting. Dette kan potensiellt skyldes at strømmen i Norge har blitt så dyr. Dette er isåfall et arvet problem fra forrige regjering.

Det har vært noen skandaler for regjeringen så langt. Stortingspresidenten (AP) måtte gi seg etter kort tid. Hadia Tajik (AP) måtte gi seg som statsråd og nestleder. Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (SP) måtte også gi seg. Kanskje blir det færre av skandaler for regjeringen i tiden framover.


Jeg vet at det er mange i Norge som bryr seg om ruspolitikk. Det er mange som svært sterkt ønsket seg en rusreform. AP, SP, FrP og Krf var imot reformen. Ifølge pollofpolls i mars ville Høyre fått 49 mandater, Venste 9 mandater, MDG 2 mandater, SV 15 mandater og Rødt 11 mandater. Tilsammen utgjør dette 86 mandater (der 85 mandater er nok for å utgjøre flertall). Hadde det vært valg i dag så hadde det kanskje blitt flertall for en rusreform.


Jeg føler det slik at min blogg for ofte har handlet om noe politisk. Jeg tenker at jeg bør unngå å skrive om politikk i fremtidige innlegg.

Onkel Geir planter en potet

På våren 2019 skaffet jeg meg to sitrusplanter.  Jeg trodde i utgangspunktet at det ville være mulig å holde disse i live dersom jeg tok dem innendørs hver høst. Jeg fant ut at det er for lite naturlig lys igjennom den norske vinteren til å holde slike planter i live over flere år.

Sitrontreet døde i løpet av sommeren 2021. Det kan være interessant å følge med på hvor lang tid det tar før det råtner. Kumquat-treet døde i løpet av vinteren og ligger i nærheten.

I dag har jeg plantet en potet. Jeg har i noen uker prøvd å få med meg min nevø, Teodor, til å være med på prosjektet, men han har frem til i dag sagt at det hørtes kjedelig ut. Det er han som har tatt dette fine bilde av meg og Fredrik (som er bror til Teodor).

Det har ikke vokst så mye ut av poteten av røtter på forhånd. Det er tipping fra min side om dette er riktig måte å gjøre det på. Å plante en potet kan vel ikke gjøres på feil måte?

Det kan bli interessant å se om det vokser noe opp fra dette gresset en dag.

Til slutt et bilde som ikke har noe med potet-dyrking å gjøre: Teodor ville at jeg skulle ta dette bildet av han og legge det ut på bloggen. Han ville ikke gi noen videre kommentar.

Hvorfor ble det krig?

Krigen i Ukraina pågår fortsatt. Kanskje vil den pågå i lang tid fremover. En mulig forklaring for at det ble krig, går ut på at makten i Russland har adoptert en militærimperialistisk filosofi der har som amibsjon å bli en global supermakt ved å erobre andre land med sin militærmakt.

Jeg har i nyere tid lært om Aleksandr Dugin. Han har i mange år sagt at Russland burde invadere hele Ukraina. Det er flere som peker på at det er likhet mellom det Dugin har sagt og det makten i Russland gjør. Ifølge Dugin ville en invasjon av Ukraina føre til storhet for Russland.

De fleste vil kanskje si at Dugin har kommet med helt sinnssyke ideer. Dugin burde kanskje spørre seg selv om han har psykopatiske karaktertrekk. Denne invasjonen fører ikke til storhet, men elendighet til Russland og hele planeten.


En annen mulig forklaring er at russiske sikkerhetshensyn ikke ble imøtekommet. I nyere tid har jeg hørt om John Mearsheimer. Russland har uttrykt at de anser NATO som en eksistensiell trussel for for dem.

Mearsheimer mener at det er irrelevant om Russland genuint mener det de sier. Det eneste som betyr noe er at man burde forvente en militær reaksjon fra Russland dersom deres krav ikke ble imøtekommet, fordi Russland anser seg selv som en sterk militærmakt samtidig som de anser Ukraina som en svak militærmakt.

Jeg tror Mearsheimer ville slitt med sine argumenter i en offentlig debatt med en meningsmotstander. For meg virker det som om det er av stor betydning om det man sier i en slik situasjon er genuint ment eller ikke. Hvis det ikke dreier seg om Russlands sikkerhet, så kan det være at det er militærimperialisme Russland driver med. Makteliten i Russland er potensielt inspirert av Dugin eller lignende tanker.

Før krigen var Tyskland villig til å garantere et veto mot et Ukrainsk NATO-medlemskap for å unngå en større konflikt. Dette burde være godt nok med hensyn å imøtekomme russiske sikkerhetsinteresser. Ukraina var ihvertfall ikke i nærheten av å bli NATO-medlem.

Ved invasjonens start påsto Russland at det var nødvendig for Russland å de-nazifisere Ukraina. Det er ikke sant at det ukrainske samfunnet er dominert av nazisme. Det hovedsaklige krigsmålet til Russland er altså basert på en løgn. Dette er den største indikatoren på at Russland driver med en imperialistisk motivert invasjon. Denne invasjonen er isåfall en eksistensiell trussel for Ukraina.


Jeg har hørt flere kilder påstå at Russland var redd for eksempelets makt. Jeg skulle gjerne hørt en detaljert forklaring hver gang dette nevnes. Det blir påstått at Russland ikke tåler tanken av et Ukraina med et velfungerende liberalt demokrati. Kanskje dette var mer en delvis årsak og ikke en dominerende årsak.

Kanskje Russland i større grad fryktet at Ukriana over tid ville få et så velfungerende militære at en potensiell fremtidig invasjon ikke lengre var mulig.


Kanskje finnes det mange andre forklaringer hvorfor det ble krig. Jeg føler meg i utgangspunktet som for inkompetent til å mene så mye om saken. Kanskje det nå er mer nyttig å spørre: Hva slags krig er det?

Per dags dato det tydelig at det ikke er en lynkrig. Kanskje er en krig som først er over når en part går tom for tanks, fly, våpen, ammunisjon og personell til å utkjempe krigen.

Ingen vet hvor mye angriperne er villig til å ofte for å vinne krigen. Kanskje de ikke har tenkt på disse tallene på forhånd. Offentligheten vet heller ikke hvor mange tanks de har. De har kanskje oppgitt falske tall for å virke avskrekkende.

Vil de ofre 500 000 av sine egne soldater? Vil de ofre 5000 tanks? Kan det forresten også være slik at makteliten i Russland består av mennesker som mangler empati for andre?


Jeg synes nå det er litt mer interessant å følge med det som skjer i USA. I et telefonintervju med Fox Business (21. mars) sa Trump at USA burde gjøre mye mer for Ukraina. Han påsto også at USA ikke var verdensledende i kampen mot Russland og han mente at det er viktig for USA å være verdensledende nå.

Videre sa han at USA burde donert jagerfly til Ukraina. Ettersom makten i Russland har truet med N-ordet (nuclear), så burde USA svare på en slik måte at Russland skjønner at USA er klar for å bruke sine atomvåpen om det skulle bli nødvendig.

Ved spørsmål om den russiske presidenten er tilregnelig, svarte Trump at presidenten har forandret seg. Jeg tolker hans videre svar at han likevel ville forsøke å bygge en god relasjon Russland.

Jeg skjønner det slik at Fox Business og Fox News uformelt er TV-kanalene til det republikanske partiet. Kanskje har de også et slags monopol på Trump. Likevel var det etter min mening et opplysende intervju.

USA har et helt annet politisk system enn det vi har i Norge. Jeg tolker det slik at Trump uformelt er talsperson for forsvarpolitikken til det republikanske parti. Selv om Trump har en lang historikk med å lyve, tror jeg har svarer ærlig i dette intervjuet.

Per dags dato virker det for meg som om det er 95% sjanse for at Trump vil være republikanernes kandidat ved valget i 2024. Deretter er det etter min mening 50% sjanse for at han også vinner valget. Hvis demokratene velger en svak kandidat, blir hans sjanser enda større. Hvis krigen fortsatt pågår i 2025, så er det mulig at Ukraina får så mye utstyr fra USA at de har mulighet til å ydmyke russerne.


Det finnes mange analyser på om krigen kunne vært unngått. I desember 1994 signerte Russland, Storbritannia og USA en avtale som på engelsk ble kalt "Budapest Memorandum on Security Assurances". Av en eller annen grunn var det viktig å få Hviterussland, Kasakhstan og Ukraina til å gi fra seg sine atomvåpen.

Ukraina gikk med på å gi fra seg sine atomvåpen antageligvis fordi at de trodde de hadde nok sikkerhetsgarantier til å unngå potensielle eksistensielle trusler mot seg. Per dags dato kan vi se at dette er en elendig avtale for Ukraina ettersom den ikke gir noen som helst form for sikkerhet.

Kanskje den historiske lærepengen er at ingen land bør gi fra seg sine atomvåpen med mindre de får på plass en avtale som genuint gir sikkerhet. For meg virker det som et minimum for en slik avtale burde ha inneholdt garantier for amerikanske soldater på ukrainsk territorium i tilfelle av en invasjon.

Jeg noterer meg forøvrig at Mearsheimer i 1993 skrev en artikkel der han advarte om hva som kunne skje dersom Ukraina skulle gi fra seg sine atomvåpen.


Jeg vil avslutte innlegget med på påpeke noen omstendigheter ved norsk politikk. Såvidt jeg kan se, så har hverken SV eller Rødt satt igang noen prosess for å revurdere sitt standpunkt angående NATO. De vil fortsatt ha Norge ut av denne forsvarsalliansen.

Per dags dato ser det ut som galskap å ville ta Norge ut av NATO. Uten NATO så har Norge ingen sikkerhet. Et alternativ med en nordisk forsvarsallianse gir også ingen sikkerhet til Norge. Jeg kan ha oversett noe, men for meg virker det som om SV og Rødt vil bli nådeløst ydmyket dersom en TV-debatt om dette blir tatt av for eksempel NRK i nær fremtid.

Noen tanker om krigen i Ukraina

Omtrentlig for en uke siden tenkte jeg at det kanskje ikke kom til å bli noen større konflikt mellom Ukraina og Russland. Amerikansk etterretning hadde påstått at en russisk invasjon av Ukraina kom til å skje onsdag den 16. februar. Dette skjedde ikke. Jeg tenkte at ingen ville tjene noe på en større konflikt. Om en invasjon likevel skulle finne sted, ville jeg forventet at konfliktens mål ville dreie seg om kun Luhansk og Donbas.

I dag foregår det som ser ut som en full invasjon av hele Ukraina. Hovedstaden, Kyiv, kan falle i løpet av få dager. I situasjonen der det var ord mot ord mellom amerikansk etterretning og Putin, viser det seg at det er Putin som er løgneren. Putin sine valg har nå forandret hele Europa. Norske politikere må forholde seg til en ny virkelighet.


Noen tanker om det politiske landskapet i Norge.

Per dags dato er det fortsatt slik av partiene Rødt og SV er for at Norge skal melde seg ut av NATO. I fjor skrev jeg om problematiske sider ved NATO. Jeg synes fortsatt det var ganske respektløst av amerikansk etterretning å ubegrunnet spionere på mål i Norge. Det kan tenkes at denne praksisen fortsatt foregår.

Jeg har fått et inntrykk av at NATO som et slags hegemoni der USA har dominerende makt. Jeg opplevde det som svært ubehagelig å se Donald Trump opptre som president. Han er uforutsigbar. I en maktposisjon kan han potensielt skape alvorlige problemer for NATO. Jeg noterer meg forøvrig at Trump ikke ønsker å ta avstand fra Russland sine handlinger, noe jeg anser som svært flaut på vegne av det republikanske partiet.

Det største problemet med en full invasjon av Ukraina, er at det tilsvarer maksimal aggresjon fra russisk side og at det dermed ser ut som om alt diplomatisk handlingsrom for å deeskalere konflikten er borte. Uansett hva slag negative sider det eventuelt eksisterer ved NATO, tror jeg det nå er naturlig for både SV og Rødt å sette i gang en prosess der de revurderer sitt standpunkt i forhold til NATO.

Det mest nyttige innspillet i forhold til den nåværende situasjonen kommer etter min mening fra Guri Melby (Venstre), som mener at Norge bør være i stand til å tenke selvstendig når det kommer til å tenke ut fornuftige sanksjoner mot Russland. Jeg anbefaler debatten som NRK tok i går.

Jeg ser ikke bort fra det kan komme en lang rekke kreative sanksjoner. Kanskje blir russiske og hviterussiske fotballag kastet ut av alle internasjonale turneringer.

Min eneste konstruktive idee i forhold til krisen, er at det kan være nyttig å lære seg ukrainsk som del av å gi flyktningene en vennlig velkomst.

Situasjoner som truer verdensfreden

Per dags dato tror jeg det i hovedsak er 3 situasjoner som truer verdensfreden. Nord-Koreas ambisjoner om både å skaffe og bruke atomvåpen er den første. Kinas ambisjoner om å invadere Taiwan er den andre. Den tredje dreier som Russlands oppførsel i forhold til Ukraina.

Nord-Korea har et sted mellom 30 og 40 atomvåpen. Makthaverne i landet fremstår ofte som urimelige. Per dags dato finnes det ingen reel trussel om at skal invadere noe annet land. Derfor kanskje like greit å la være å spekulerer om denne situasjon i dagens innlegg.

Relasjonen mellom Kina og Taiwan har blitt svært dårlig. Kina har gjennomført svært mange millitærøvelser nær Taiwan. Det er svært mange utenlandskeide fabrikker i Kina. Et brudd i handel med Kina ville ført til enorme økonomiske kostnader for både Kina og resten av verden.

Kanskje er det slik at verden burde kjørt sanksjoner mot Kina grunnet menneskerettighetsbrudd mot uighurer. USA og vestens holdning ser ut til å være at økonomi er viktigere enn å kjempe mot disse menneskerettighetsbruddene.

En invasjon mot Taiwan ville vært så alvorlig at USA og vesten ikke ville hatt noe annet valg enn å innføre sanksjoner mot Kina. Det er også mulig at land som Japan og USA ville blitt dratt inn i konflikten militært. Jeg tror derfor det er usannsynlig at Kina erklærer krig i nær fremtid.


Om Russland og Ukraina.

På våren i fjor oppsto det som blir omtalt som en Russo-Ukrainsk krise. Russland har i to runder hatt en kraftig militær oppbygning nær grensen til Ukraina. Russland og Ukraina er allerede i krig med hverandre. Pro-russiske og russiske styrker kontrollerer Krim og Donbas. Amerikas president, Joe Biden, har uttrykt i media at han tror Russland vil sette igang en større invasjon av Ukraina. Russiske myndigheter påstår at de kun beveger tropper innenfor eget territorium og at Ukraina har ingenting å frykte.

På sommeren 2021 ble det publisert en artikkel av den russiske presidenten, Vladimir Putin, som var oversatt til engelsk og het "On the Historical Unity of Russians and Ukrainians". Ukrainske faktasjekkere publiserte en gjennomgang av artikkelen der de fant 11 tilfeller av usannheter i teksten. De fant også 14 tilfeller av det de omtalte som manipulasjon. Tematikkene som ble berørt dreide som om økonomi, styresett, regionene Krim og Donbas, i tillegg til historie.

Jeg vil mene at artikkelen til Putin bør ha en høy nyhetsverdi. Hvis faktasjekkerne har rett, så kunne man tatt en gjennomgang på TV om det. Man kunne også tatt en gjennomgang om den bør anses som truende. Putin skrev: "It would not be an exaggeration to say that the path of forced assimilation, the formation of an ethnically pure Ukrainian state, aggressive towards Russia, is comparable in its consequences to the use of weapons of mass destruction against us."

Putin avsluttet med å skrive: "Russia has never been and will never be ”anti-Ukraine“. And what Ukraine will be – it is up to its citizens to decide." Det siste utsagnet, hvis man legger særdeles vekt på det, betyr vel at Putin hevder å respektere ukrainsk demokrati. Det antageligvis det den russiske befolkningen forventer.

Jeg kjenner ikke til russisk eller ukrainsk historie noe godt. Å hevde at disse folkegruppene er det samme folk, er kanskje som å hevde at nordmenn og dansker er samme folk. Norsk og dansk språk er omtrentlig det samme. Noen kulturtrekk er like. Det finnes ingen grunn til at Norge og Danmark noen gang ville bli en nasjon, men det finnes veldig god grunn til at Norge og Danmark burde opprettholde en positiv relasjon med hverandre.

Det kan være at store deler av russisk befolkning er enig i utsagnet. Samtidig vil jeg anta store deler av ukrainsk befolkning er uenig i utsagnet. Jeg antar at et mer utbredt ukrainsk perspektiv er som følgende: Krim og Donbas er Ukrainsk territorium og Russland har ingen rett til å ta det. Putin er årsaken til at det er krig mellom landene. Hvis han virkelig mente russerne og ukrainerne var samme folk, så burde han unngått å drepe ukrainske borgere.

Jeg synes det er rimelig å nevne demografiske språk-kart over Ukraina. Russisk er det dominerende språket på Krim. Mindre enn 20 % av befolkningen på Krim snakker ukrainsk. Den offentlige opinion på Krim er et relevant tema. Flertallet av befolkningen på Krim ser ut til å være i favør av annekteringen av Krim av Russland. Kanskje språk og offentlig opinion henger sammen.

Russland har også investert mye ressurser på Krim. Tanken er antageligvis at en økt levestandard vil bidra til at flertallet av lokalbefolkningen vil fortsette å akseptere annekteringen. Jeg kan ikke forestille meg en noen avtale der Russland går med på å forlate Krim. Samtidig er det slik at store deler av den ukrainske befolkningen ikke aksepterer annekteringen. Den ukrainske befolkningen kommer neppe til å noen gang velge en president som ville akseptere annekteringen.


Om det politiske landskapet i Ukraina.

Demokratiet i Ukraina er skjørt. Ifølge demokrati-indeksen som EIU publiserer, så forverret demokratiet seg betydelig under pro-russike presidenten, Viktor Janukovitsj, som styrte mellom 2010 og 2014. Siden da forbedret demokratiet seg kun i 2015 og i 2019. Om man skal tro blindt på disse tallene, så må man konkludere med at demokratiet i Ukraina var betraktelig mer velfungerende da Viktor Jusjtsjenko var president (2005-2010), enn det er i dag.

Volodymyr Zelenskyj og Petro Porosjenko de mest populære kandidatene i meningmåliger for det presidentvalget i 2024. Porosjenko ble negativt berørt av de lekkede dokumentene kalt "Panama Papers". Zelenskyj ble negativt berørt av de lekkede dokumentene kalt "Pandora Papers".

Porosjenko har blitt anklaget for statsforræderi. Jeg må innrømme at jeg mistenker at dette er politisk motiverte anklager, selv om jeg ikke har noen god innsikt i saken. Kanskje Zelenskyj sin indre komiker tenkte det kunne være litt morsomt med falske anklager. Hvis flertallet av det ukrainske folket mener at dette er politisk motivert, så kan de gå utover populariteten til Zelenskyj.


Om det politiske landskapet i Russland.

Ifølge EIU sin demokrati-indeks så ble Russland mer autoritært på hver eneste måling mellom 2006 og 2018. Russland ble mye mer autoritært mellom 2008 og 2012. Da var det Dmitrij Medvedev som var president. Kanskje det var Putin som hadde den reelle makten i denne perioden. Isåfall har han hatt dominerende makt siden år 2000.

I utgangspunktet kan det være vanskelig å skille mellom hva som er reelt og hva som propaganda når det gjelder russisk politikk og samfunn. Det kan være vanskelig å vite hva som er reelt når det kommer til den russiske befolkningens oppfatning av Putin. Han har slitt på ulike meningsmålinger siden 2018. Det må jeg anta er reelt.

Aleksej Navalnyj, som er lederen for det politiske partiet Rossiya Budushchego, sitter i et russisk fengsel. Den mest grunnleggende årsaken til at Navalnyj er fengslet er mest sannsynlig at Putin følte seg truet av denne politikeren. Å forsøke å selge en annen fortelling om situasjonen, er etter min mening et håpløst prosjekt.

Jeg må innrømme at jeg har liten innsikt i russisk politikk. Jeg har inntrykk av at det russiske folket er sterkt imot en større eskalering av konklikten mot Ukraina. Jeg tror at Putin vet dette og at han til en viss grad tilpasser seg den offentlige opinionen.


Om debatten på NRK

I Norge har NRK et slags ufrivillig monopol på TV-debatter. Har et inntrykk av Norge, EUs, NATOs og USAs relasjon til Russland i utgangpunktet har vært debattert for lite. Det er som om et reelt inntrykk av at det kan bli storkrig, er hva som skal til for at den debatten tas.

Jeg føler at jeg vet for lite om internasjonal politikk til å si om dette var en god debatt eller ikke. Jeg har ikke visst om avtalen NATO gjorde med Russland om å ikke ekspandere østover, som NATO senere brøt. Jeg antar derfor at det er flere andre omstendigheter som jeg ikke vet om.

Hadde de nye medlemslandene noen legitim grunn til å frykte en invasjon fra Russland? Oppførte Russland seg truende i forhold til disse landene? Slike spørsmål opplever jeg at det er ingen opplysning om i media.

Det var en akademiker i studio som påsto at utvidelsen av NATO østover ikke er noe annet en enn suksesshistorie. Han gav ingen eksempler for å illustrere dette. Sånn sett følte jeg at utsagnet ble påstand uten argumentasjon.

Hvordan måler man suksess i denne sammenhengen? Når jeg ser på demokrati-indeksen, ser jeg at flere at de landene som var del av Warszawapakten har blitt mindre demokratisk siden 2006:

Romania (-0,9)
Bulgaria (-0,39)
Ungarn (-0,97)
Slovakia (-0,43)
Tsjekkia (-0,5)
Polen (-0,45)
Litauen (-0,3)
Latvia (-0,13)

Kun Estland har fått mer demokrati, med en utvikling på +0,1. Altså, 8 av 9 disse landene har ifølge demokrati-indeksen blitt mindre demokratisk i tidsrommet 2006-2020. Jeg tror det det er mulig å gi argumenter for at det ikke er en suksesshistorie med NATO sin ekspansjon østover.

Jeg syntes at Torbjørn Jagland hadde et nyttig innspill. Han sa omtrentlig følgende: For å komme oss ut av den krisen vi er i, bør vi prøve å forstå hvordan krisen oppsto. Norges og NATO sin opptreden i Libya bør kanskje anses som legitim årsak for at Russland skulle ha mistillit mot NATO-alliansen. Hele krisen kunne potensielt vært unngått dersom også ukrainske politikere hadde tatt mer hensyn til russiske interesser i perioden før annekteringen av Krim skjedde.

Jeg tror Jagland har oversett et viktig spørsmål når det kommer til å forstå hvordan vi har havnet i krisen: Hvorfor har ikke fredsavtalene, kjent som Minsk og Minsk 2, ført til fred i Donbas? Jeg vet ikke svaret på dette spørsmålet. En fungerende fredsavtale i ville kanskje løst konflikten.


Noen tanker om norsk mediedekning.

Jeg har et inntrykk av at store deler av de norske nyhetsmediene har dekket denne konflikten på en mangelfull måte. Jeg nevnte tidligere i dette innlegget at det dominerende språket på Krim er russisk. Å vite om dette, kan bedra til å gi en bedre forståelse av konflikten i sin helhet. Nyhetsmedier kunne visst frem kart som viser hvor utbredt ulike språk i Ukraina. Jeg kan ikke huske å noen gang sett at dette har blitt gjort.

Jeg ønsker ikke å fremstå som for negativ til norske medier. Jeg liker Adresseavisen og deler av NRK (spesielt Dagsnytt 18). Jeg synes ellers det er litt rart å forholde seg en situasjon der USA påstår at det blir krig, mens Russland påstår at det ikke blir krig. Russland vil jo ha mye å tjene på å holde seg til det det de lover, når det gjelder å ha troverdighet.


Om meg selv.

Jeg har ikke vært engasjert angående internasjonal politikk på en god stund. Til en viss grad tenker jeg at det er sløst tid, fordi den gjennomsnittlige borgerens makt ikke strekker seg mye lengre enn hva man gjør med sin stemmerett ved valg.

For meg ser det ut som Høyre ønsker å fremstå som en garantist for å aldri forsøke å deeskalere konfliktnivået mellom Norge og Russland. Det ser ut som om at Arbeiderpartiet heller ikke er interessert i å deeskalere konfliktnivået. Norge kommer ikke til å deeskalere konfliktnivået.

Hvis det en eller annen storkrig starter i morgen, så var det lite jeg kunne gjort som borger for å forhindre at dette skulle skje.