søndag 5. juni 2022
Noen tanker om norsk politikk
I løpet av valgkampen ved stortingsvalget 2021, følte jeg at jeg ble veldig lei av alt som handlet om politikk. Jeg synes mye av TV-dekningen kunne vært bedre. De minste av de landsdekkende partiene burde fått 5 minutter til å representere seg selv. Telemarksavisa inkluderte små partier i sin valgomat, men NRK nektet.
Det kunne forresten vært spesiell grunn til å la helsepartiet få lov til å delta i en debatt om helse. De fikk ikke lov til å representere seg selv på TV med et eneste sekund.
Jeg følte at det var et begrenset utvalg av tema som ble dekket og at det ble mye repitisjon av svar på tema som allerede var dekt. Spesielt fra fra senterpartiet følte jeg det gikk hakk i plata med ordet "sentralisering".
Norges sikkerhet er kanskje den aller viktigste politiske saken. NRK og TV2 burde ha satt opp en halvtime med partilederdebatt om Norges sikkerhet. Kanskje de også burde giẗt forsvarssjefen 10 minuttet for å forklare hva han mener er essensielt for Norges sikkerhet. Hva politikere skulle mene vil ha liten verdi, dersom Norge har blitt invadert og politikerne har blitt sendt til tortur-leier.
Før valget var både Rødt og SV for å melde Norge ut at NATO. Ved det tidspunkt hadde hverken TV2 eller NRK klart å plukke opp hvilken trussel Russland kunne utgjøre for Europa og Norge. Kanskje man til en viss grad kan ha forståelse for at et politisk parti har et svakt politisk standpunkt, hvis det det også er sant at norsk TV-media ikke har klart å gjøre kvalitetsarbeid angående utenriks-reportasjer.
Etter min mening burde hendelsene i Ukraina vært en vekker for SV og Rødt, men de har ikke endret standpunkt. Som borger skulle jeg foretrukket om jeg hadde mange gode alternativer ved stortingsvalget i 2025. Kjernesaken i SV og Rødt ser ut til å være å ville bekjempe fattigdom. Dette er et godt ideal. Jeg tror likevel at jeg i god tid før valget kan erklære at det mest uakseptable politiske standpunkt er å ikke skjønne hva som viktig for å opprettholde nasjonens sikkerhet.
Krigen i Ukraina har gjort at Finland og Sverige har levert inn en NATO-søknad. De hadde kanskje forventet en rask prosess. Per dags dato ser det ut som de ikke blir NATO medlemmer, fordi den tyrkiske presidenten ikke vil ha dem med.
Jeg ble ganske overrasket da jeg hørte i debatten på NRK at Rødt også er imot svensk og finsk medlemskap. Er dette standpunktet basert på en eller annen logikk? Nei, vil jeg mene. Rødt sitt standpukt fremstår for meg som et utilgivelig svik mot Finland og Sverige.
Ifølge nettstedet pollofpolls har Senterpartiet mistet 6,4% oppsluttning siden valget. Det er etter min ingen grunn til å være lojal mot et parti som ikke lever opp til forventinger. Jeg vet ikke hvorfor så mange har endret mening, men jeg vil ikke bli overrakset om det her noe med ordet "sentralisering" å gjøre.
Arbeiderpartiet har ifølge samme nettside mistet 3,5 % oppslutting. Dette kan potensiellt skyldes at strømmen i Norge har blitt så dyr. Dette er isåfall et arvet problem fra forrige regjering.
Det har vært noen skandaler for regjeringen så langt. Stortingspresidenten (AP) måtte gi seg etter kort tid. Hadia Tajik (AP) måtte gi seg som statsråd og nestleder. Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (SP) måtte også gi seg. Kanskje blir det færre av skandaler for regjeringen i tiden framover.
Jeg vet at det er mange i Norge som bryr seg om ruspolitikk. Det er mange som svært sterkt ønsket seg en rusreform. AP, SP, FrP og Krf var imot reformen. Ifølge pollofpolls i mars ville Høyre fått 49 mandater, Venste 9 mandater, MDG 2 mandater, SV 15 mandater og Rødt 11 mandater. Tilsammen utgjør dette 86 mandater (der 85 mandater er nok for å utgjøre flertall). Hadde det vært valg i dag så hadde det kanskje blitt flertall for en rusreform.
Jeg føler det slik at min blogg for ofte har handlet om noe politisk. Jeg tenker at jeg bør unngå å skrive om politikk i fremtidige innlegg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hvem kan bli årets kommentator mon tro...