Noen tanker om livssyn (Det godes spørsmål)

Det er en hobby for meg å lese om ulike livssyn eller se videoer på Internet som handler om temaet. Jeg har ikke et godt svar på hvorfor jeg bruker tid på dette. Det er som om en del av meg sier at refleksjoner angående livssynsspørsmål er viktig, mens en annen del av meg tenker at det er sløst tid.

Jeg tror det er veldig lett å argumenterte mot at man skal tro på noe som helst. I mange religioner blir det påstått at ett eller annet gudommelig vesen har skapt alt. I 1859 ble boken "Artenes opprinnelse" utgitt. Den gir en veldig god forklaring på hvorfor alt eksisterer. Det er likevel mulig å ha et religiøst livssyn selv om man også tror på evolusjon.

Hovedinteressen for meg når det gjelder livssyn er gjerne å få perspektiver på hva jeg kaller "det godes spørsmål". Man kan ha en holdning der en tenker at det er viktig å ta hensyn til andre vesen. Alternativt kan man ha en holdning der en tenker at det eneste som er viktig er en selv.

Jeg har mye respekt for et ideal som stammer fra Zoroastrisme: Gode tanker, gode ord, gode handlinger. En kan spørre: Bør jeg leve etter disse idealene? Har jeg en god grunn til å leve etter disse idealene?

Innenfor Zoroastrismen vil de kanskje si at det er viktig å leve opp til slike idealer fordi at man vil bli vurdert av skaperguden Ahura Mazda. Innenfor Hinduismen vil de kanskje si at det er viktig å leve opp til slike idealer hvis man ønsker å bli belønnet med god karma, enten i ditt nåværende liv eller ditt neste. Innenfor Buddhisme vil de kanskje si at man vil gjøre fremskritt mot nirvana.

Det finnes beviser for evolusjon, men ingen beviser for at Ahura Mazda, karma eller nirvana eksisterer. Det kan være at det eksisterer selv om det ikke finnes beviser. Agnostisk betyr "en som ikke vet". Alene er det ikke noe presist begrep. Det er stor forskjell mellom en person som sier at han er 99% sikker på at det finnes noe guddommelig, og en en person som sier han er 99% sikker på at det ikke finnes noe gudommelig. Begge kan likevel beskrive seg selv som agnostisk.

Det er også mulig å beskrive seg selv som agnostisk i forhold til noen religiøse ideer, men gnostisk avvisende til andre. Hvis noen sier: "Velg det gode fordi du blir vurdert av Ahura Mazda", så tolker jeg det som et velmenende råd. Tanken om karma tolker jeg også som et velmenende råd. Jeg synes det er greit å forholde seg til slike livssyn på en agnostisk måte, siden det godes spørsmål er sentralt.

Noen har påstått en kan bli sendt til helvete for all evighet, hvis man gjør noe som er galt. En slikt perspektiv avviser jeg med en gnostisk holdning. Gnostisk betyr "en som vet". Jeg avviser det fordi en slik straff er for nådeløs og brutal. Folk som er opptatt av godhet vil kanskje være enig i at en straff ikke bør være for brutal.

Under vanskelige omstendigheter er det kanskje umulig å leve opp etter idealer. La oss forestille oss en situasjon der ingen av ens omgivelser hadde noen godhets-idealer. De ville kanskje lyve så ofte som mulig så lenge det fantes potensiale for en personlig gevinst. Bevisst velge å være slem så lenge man forventet å slippe unna med det. Ingen vilje til å ta hensyn til andre. Under slike omstendigheter blir man kanskje tvunget til å gi opp på godhet.

Ens livssyn kan variere over tid. Av og til spekulerer jeg på hva mitt fremtidige livssyn vil være. Hva en bør tro på, føles som et vanskelig spørsmål. Folk som legger inn en innsats i å forsøke å være et godt menneske, burde kanskje også få ett eller annet bevis på at det er verd noe.