Uke 46: Kvinners valg og rettigheter

Uken generelt

Jeg har tidligere i bloggen skrevet at jeg testet ut tango. Det er ett aspekt ved tango jeg ikke har beskrevet  og det er følgende: selve dansstilen krever at mannen skal plassere sin høyre hånd på ryggen til den (kvinnen) han danser med. Dette har jeg tenkt er en smule forbli en slags intimsone. Når jeg danset med noen brukte jeg å spørre pent om denne måten å holde på er akseptabel, for å forsikre meg om at ingen fikk opplevelsen av at noen hadde krysset grensen for intimsone.

Jeg har fortsatt å drevet med tango frem til nå, men jeg må innrømme at jeg har latt være å gi det inntrykket på bloggen. Jeg vurderte at jeg eventuelt kunne overraske bloggleserne senere med visuelt media som viste meg på et mer øvet nivå i tango. Nå ser det ut som det kan bli ett lite hinder i den planen, nemlig at judo er flyttet til å foregå på akkurat samme tidspunkt som tango, og i tillegg så foregår disse to aktivitetene i rom som er rett ved siden av hverandre. Jeg kan i teorien risikere følgende 2 situasjoner: Den første er at tango-deltagerne åpner døra og ser meg gjøre judo, og eventuelt tenke wtf. Den andre muligheten er at judo-deltagerne åpner døra og ser meg danse tango og eventuelt tenker wtf. Altså her blir jeg nødt til å velge mellom de to. I utgangspunktet har jeg minst lyst å bli oppdaget av judo folkene. 


Det skjedde en gang denne uka at jeg stirret på pensum-litteratur, og tenkte: "Jeg er for lat til å lese", deretter gjorde jeg meg enda latere, ved å sitte på en slakk måte i sofaen og spise troikasjokolade og drikke solo. Jeg er ikke så flink til å beskrive verbalt hvor lat jeg følte meg. Jeg var latere enn ett 0.000001 mikrobar lydtrykk jodling i Jotunheimen. Slappere enn en lat slakking. En lat person. Jeg var like inspirert til å lese, som jeg var for å spisen en inntørket kneipbrødskive uten pålegg. Det ble ikke mer lesing den dagen. Jeg tror ikke det går an å presse seg selv til å lære.

Jeg har forresten hatt en del merkelige nattes-drømmer i det siste. En om en gigantisk bie som fløy omkring og bar på en ku i nebbet sitt. En annen om en viss person som hoppet ned en skibakke helt naken. En om en person som kjørte motorsykkel og var ikledd en spedbarns-bleie og sære solbriller. Den merkeligste av drømmene dreide seg imidlertid om at jeg gav en trøsteklem til en kvinne. Ifølge drømmen hadde vi hatt en relasjon i mange år. Da jeg våknet undret jeg meg over at drømmehjernen min hadde fått meg til å tenke at vi hadde hatt en relasjon i mange år, når realiteten var at personen var helt ukjent, og jeg hadde aldri før møtt hun.

På grunn av mangel må actionfylte hendelser i hverdagen, blir jeg nødt til å ty til enda et reservetema. Jeg har samlet opp en del ideer for sånne. Ikke alle av dem er like interessant, og ikke på alle har jeg like god bakgrunnskunnskap. Følgende tema er et som jeg kanskje burde tenkt mer på før jeg skrev. Kanskje er det ikke min business å skrive slike tema.


Kvinners valg og rettigheter i ulike kulturer

Her i Norge har jeg møtt på individer som har uttalt at de har kjæreste, men at de gjerne kunne tenkt seg å droppe sin nåværende kjæreste dersom de så muligheten for å bytte ut sin nåværende med en kjæreste som er økonomisk rik. Personlig er jeg ikke særlig begeistret for slik holdninger. Jeg synes at et hovedsaklig premiss for å danne kjæresteparforhold er lojalitet, altså at man har til hensikt å være sammen over en lengre periode, i det et slikt forhold dannes. Det kan være at ideen om lojalitet er mest utbredt i Norge, men dette har jeg ikke noen oversikt over.

I en episode i tv-serien House, så ble det fremstilt en kvinnelig person som utga seg for å være singel, men som viste seg gift. Doktor Foreman havnet dermed i en stygg situasjon, da han oppdaget dette. Selv om dette eksempelet er basert på noe fiktivt, så mistenker jeg at slike tilfeller eksisterer til en viss grad i den virkelige verden.

Til sammenligning kan det trekkes frem uttaleleser fra den tsjetsjenske presidenten i 2009 til St. Petersburg tidene (engelskspråklig avislink), der han (Ramzan Kadyrov) forsvarer såkalte æresdrap. Dette innebærer at dersom en kvinne tukler rundt med en mann som hun ikke er gift med, så kan de ifølge deres tradisjoner, nærmest godta at kvinnens familie myrder henne. Slik myrding kan også foregå dersom kvinnen velger en mann etter eget ønske, eller nekter å godta tvangsekteskap.

Tsjetsjenia er en liten provins sør i Russland, nær Kaukasus- områdene, og består i hovedsak av en muslimsk populasjon. I Sovjetunionen, som da inkluderte Russland, var det slik at det ble oppfordret til atheisme blant hele den sovjetiske befolkningen. Det er kanskje uvisst til hvilken grad religion er en faktor for disse mordene. Tsjetsjenia er underlagt russisk lov, der mord straffes og dette med å myrde grunnet slike relasjoner, er selvsagt uakseptabelt ifølge Russlands lover, og forøvrig FNs (internasjonale) lover, og standard moral.

Et annet kulturtrekk ved en del muslimske land er dette med at mannen såkalt eier kvinnen. I vesten ville man kanskje ha vanskelig for å fatte hvordan slike vurderinger om kvinner fortsatt eksisterer, ettersom standarden er at alle er frie, både barn, kvinner og menn. Lignende standarder har likevel eksistert i vesten, altså dette med at mannen prøver å ha makt over kvinnen. Det mest kjente er antagelig vis dette med at kvinnen skulle være hjemme i huset, mens mannen skulle skaffe familien penger. Det kan godt være at trekk fra en slik kultur fortsatt henger litt igjen i dagens vestlige samfunn. Likevel antar jeg at barn født etter år 2000, ikke vil ha slike holdninger når de vokser opp.

Selve tanken om frihet, har røtter fra opplysningstiden og de franske idealene om likhet, frihet og brorskap. Når disse idealene først kom, var de i hovedsak tenkt for menn. Etter hvert kom det også individer på banen som mente at idealene gjaldt kvinner på lik måte. En forfatter og filosof på den tiden, som het Mary Wollstonecraft, argumenterte for at undertrykking av kvinner, ikke gir legitim frihet for menn. Det å undertrykke andre fører til at egen frihet blir begrenset. Hun argumenterte for at kvinner burde bli økonomisk uavhengig av menn.

Når det gjaldt likhet, mente hun at det ikke var noen naturgitte forskjeller mellom kvinner og menn når det gjaldt følelser og fornuft. Enkelte mente på den tiden at kvinner var følelsesvesen, mens menn var fornuftsvesen. Wollstonecraft mente at både kvinner og menn er fornuft og følelsesvesen.

Jeg vet ikke til hvilken grad det forventes at visse samfunnsoppgaver løses av menn. Jeg antar at militærtjeneste er forventet å være en "manne-oppgave". Dersom et land bestod kun av kvinner, tror jeg likevel at dets befolkning ville ha forsvart landet sitt fra invasjon, fremfor å bare la det falle. I visse land er også politikk en "manne-oppgave". Det kan være interessant å se hvordan landet Libya utvikles i tiden fremover, ettersom det er et ganske nytt demokrati. 16% (32 av 200) av de valgte representantene til den libyske nasjonalkongressen var kvinner (link til womensenews engelsk). Libya har stort sett aldri hatt selvstyre, men vært styrt av blant annet romerriket, det osmanske riket og Italia.

Hvordan det skal gå med utvikling av kvinners rettigheter i Libya og andre muslimske land, som for eksempel Saudi-Arabia, er noe jeg lar være å gjøre meg opp en mening om. Min hensikt med å skrive alt dette var kun for å få visse forskjeller frem i lyset, og at mange muslimske land ser ut til å ha droppet mye av den kulturelle forandringen som oppsto i vesten på 1700 og 1800-tallet.  Jeg oppfordrer til kommentarer i kommentatorfeltet om hvorfor det er slik, og/eller om dette er bra eller dårlig.

Kan det tenkes at i et land som Libya, vil det en gang i fremtiden vil være mulig for kvinner ha full frihet til å drive judo og danse tango? Å gå rundt i badedrakt? Fri til å velg egne klær? Å barbere seg skallet, om de skulle ønske, uten at det skulle være ett problem? Vil Libya finne på merkelige regler for å forhindre kvinnelige deltagere i OL, slik som Saudi-Arabia holdt på å gjøre med Wojdan Shaherkani (the guardian, engelsk link)? Jeg tror det burde være problemfritt for kvinner i alle land til å drive med den idretten de skulle ønske, siden det sannsynligvis ikke er noen medisinske fysiologiske årsaker som skulle tilsi at noe slikt kan være problematisk.

Til sist vil jeg neve at det har vært en tendens i en det vestlige land, om at det lages lover forbyr bruk av visse klesplagg som som ofte brukes av muslimske kvinner. Jeg ser ingen grunn til at mennesker skal frarøves retten til å bruke hva enn slags klesplagg de skulle ønske å bruke i sitt sivile liv, når de beveger seg ute i gatene.

(trykker autopubliser-knappen fredag 17:56)