Uke 45: tanker om supermakter

Uken generelt

 Jeg kan nevne at jeg drømte en geirknappensblogg-sang som var omtrent det samme som Kristian Valens "Alle skal få" (youtube link), der hvor de fleste linjer i sangen var byttet ut med "geirknappensblog". Begge har 4 takt i seg. Uken har ellers inneholdt blant annet seminar, forelesninger, judo, fekting, og å se tv-programmet doktor House i Kristians kjeller, sammen med han.

Jeg graderte meg til gult belte i judo på torsdagen. Jeg husket ikke et eneste Japansk ord for kast og grep, men så på hva de andre gjorde, og husket at jeg hadde øvd det. Jeg hadde forresten tatt med feil utstyr, og måtte låne drakt med svart belte. Noter gjerne at svart belte egentlig er en høy gradering; den høyeste graderingen i klubben, høyere en trenerens brune belte.

Jeg har tenkt på hva jeg skal foreta meg i løpet i uken, slik at det kan bli et interessant innhold på bloggen, men jeg må innrømme at jeg ikke er så inspirert  til å teste ut nye idretter eller lage en fin rett. Jeg blir dermed nødt til å ty til nød-tematikk nok en gang.

Tanker om Sovjetunionen/Russland og USA

Litt kort hva tanken egentlige tanken dreier seg om: kanskje var det ikke en så bra ting at Sovjetunionen falt. For tidligere var det 2 supermakter (Sovjet og USA), og så ble det 1 supermakt (USA), og jeg tror kanskje det kan utvikle seg til at verden blir uten supermakter. Et annen poeng er at kanskje sosialisme (og eventuelt forsøk på kommunisme) og demokratiet er begge systemer som kan fungere godt, men som også kan fungere dårlig.

Sovjetunionens offisielle teoretiske arv var Marx-Leninisme og var ment til å antyde en direkte forbindelse med de teoretiske arbeidene til  Karl Heinrich Marx og Vladimir Ilyich Ulyanov. Marx mente at kommunisme ville være nøkkelen til å få kombinert mestring av naturen med menneskers kontroll over sosiale forhold. På 1700 og 1800-tallet hadde det mer enn før oppstått en ekspansjon i menneskers kontroll over naturen og produktive krefter. Fabrikkeiere tjente seg rike på arbeiderne, og arbeiderne kunne få en svak lønn for sitt arbeid. Den opparbeidede rikdommen, ga eieren mer grunnlag for å kunne investere i mer produksjon. Flere arbeidere ville strømme til og deres elendighet ville øke, mens eierens rikdom stadig ville øke.

Marx mente at det var nytteløst å spekulere i hvordan kommunisme skulle vokse fram, før betingelsene for dets fremvekst viste seg. En viktig tanke var likevel at når arbeiderne hadde kontroll over produksjonsmidlene, så ville de produsere ting ut fra en felles plan. I starten ville det være slik at hvert enkelt individ mottok ut ifra sin innsats, mens de i en senere fase skulle arbeide etter evne, og motta etter behov. Han mente at denne sosiale forandringen ville føre til at  det naturlig ville presentere seg betingelser for at mennesker ville utvikle seg som gode. Marxismen var nemlig avhengig av godhet i den menneskelige natur, for å fungere.

Lenin (Ulyanov) mente at staten ikke var annet enn "spesielle organer av væpnede menn", og at en fredfull overtagelse av regjering (Marx), var basert på en teoretisk feil. Diktatur ville være nødvendig i perioden etter arbeidernes revolusjon for å undertrykke motstand fra rester av de utnyttende klasser. Det var tenkt at diktaturet etter en viss tid skulle visne bort. Alle kontorposter i staten ville være valgt av arbeiderne, og ingen arbeidende i det offentlige ville motta mer lønn enn en arbeidende person.

Ioseb Besarionis dze Jughashvili (Stalin) begynte å stille spørsmål teoretiske bidrag rund "sosialisme i ett land". Enkelte hadde argumentert for at skjebnen til den russiske revolusjonen var avhengig av arbeiderklassenes revolusjon i vest-europa, men Stalin argumenterte for at den kunne oppnås i ett land, selv om den ble fraværende andre steder. Han så nødvendigheten for å skape et fort for å beskytte revolusjonens oppnåelser mot intervensjon fra kapitalistiske land. Det var også nødvendig med nasjonale økonomiske planer for å få endret på Russlands bakvendthet, altså dets svake teknologiske utvikling. Det kan tolkes Sovjet under Stalin, endte opp med å ofre menneskeliv, ved å selge mat til utlandet, for så å kjøpe nødvendig teknologi for å skape fortet.

Stalin mente at belønning skulle bli organisert etter arbeid og ikke etter behov, og et system med lik lønning ble fjernet. Privat eierskap i produktiv økonomi ble gravis helt eliminert, og det sovjetiske samfunn bestod kun av arbeidere og bønder. Det var tidlig et ganske omfattende politi-system, for å beskytte staten mot politiske fiender. Dette politi-systemet var på sitt verste i slutten av 1930-tallet. I Juli 1937 til November 1938, ble nesten 800 000 mennesker arrestert og omtrent 367 000 mennesker skutt i Sovjetunionen, under NKVD ordre 00447. Årsakene til dette skyldes flere ting, men jeg tror en hovedsaklig årsak skyldes at ledelsen for politiarbeidet hadde blitt endret. Flere av ofrene hadde fått en urettferdig rettsprosess, og var sannsynligvis uskyldige. Stalin tok ikke noe ansvar for det som hadde skjedd, og Yezhov som var ansvarlig for politiet ble dømt til døden og henrettet i 1940.

Folk flest har kanskje en oppfattelse om at sosialismen og kommunismen i sovjet utelukkende var negativt. Selv synes jeg kommunismen virket meget trøblete i starten for befolkningen, men jeg tror ting fungerte rimelig greit utover 1970 og 1980 tallet. Eduard Khil med "Trololo"-sangen på 1970 tallet (youtubelink), kan kanskje være en viss indikasjon. Jeg tror kanskje kommunismens positive sider i denne tiden var slik at jeg kan tenke meg at russere kanskje ville foretrukket de tilstander som var da, enn Russland slik det er i dag. Jeg tror ikke de lederne var spesielt gode til sørge for en god og fungerende økonomi, og jeg tror at for mye ressurser gikk til militæret, men jeg tror likevel at folk flest likevel var fornøyde med sitt dagligdagse liv.

Et negativt trekk ved dagens Russland, er statens behandling av bandet som kaller seg "Pussy Riot" (oversatt "pusekatt opprør"?). På en måte har kanskje russland endt opp med å bli et kapitalist land der fattige får lite, og rike svært mye. Der hvor det er utbredt korrupsjon og at det er begrenset ytringsfrihet. Et land som surret rundt økonomisk etter at Sovjet falt, og der hvor forventet levealder og økonomi etterhvert har klart å innhente seg til å bli omtrent det samme som den var i russland under Sovjetunionen på slutten av 1980-tallet.

Frem til sovjetunionens fall var det en slags maktbalanse mellom USA og Sovjetunionen som supermakter. USA ble begrenset til å utøve makt i sin region, altså I nord, sør og mellom-amerika, og brukte ikke så masse militære ressurser i andre regioner, for i andre regioner var det gjerne Sovjet som utøvde noe makt. Jeg vet ikke så mye om Korea og Vietnam-krigene. USA gjorde ett massivt militært bidrag til Sør-Korea under krigen. Hadde det ikke blitt våpenhvile mellom sør og nord (egentlig mellom kapitalisme og kommunisme), så hadde vi kanskje ikke hatt Samsung galaxy s 2 mobiltelefon og Park Jae-sang gangnam style, som jeg mener er positive ting.

Det var en statsviter som forutså at USA ville begynne å bruke mer penger på militæret etter Sovjets fall, fordi de ville forsøke å være en global militær supermakt i alle verdens regioner, ettersom Sovjet ikke lengre eksisterte. Han mente at dette igjen ville føre til at USA ville utmatte sin egen økonomi. Jeg tror denne statsviterens ord var at han advarte mot at dette kunne skje. USA hadde i juli i år en gjeld på 16,214,358,823,745.30 dollar. Jeg satt meg ikke noe særlig inn i hva de sto for presidentkandidatene Mitt Romney og Barack Obama, men jeg tror jeg fikk med meg såpass at Romney hadde tenkt å både kutte skatter og øke militærbudsjettet, noe jeg mener har en ganske solid logisk brist ved seg. Jeg tror Romney hadde i tillegg vært en kommunists verste skrekk ved å både være religiøs og kapitalist.

Noen mener kanskje at demokratiet slik som det er i USA er så kjempebra, men jeg noterer meg at for å være presidentkandidat så bør man eie ekstremt mye penger i tillegg til at man bør ha tilgang til tv-medier. Det er som om demokratiet i USA baserer seg på et premiss at man kan omtrent kjøpe til seg makt. Jeg fikk med meg at Obama vant valget. Han har, såvidt jeg vet, ingen plan med å forverre gjelden, men heller ingen plan om å redusere den heller. Jeg fikk forøvrig også med med at Ralph Nader lot være å stille som kandidat for det som man som regel kaller for tredjepartier. Jeg er egentlig ganske positiv til Nader, men synes likevel det kanskje var like greit at han unnlot å stille til valg. Gary Johnson gjorde det rimelig bra som tredjepartikandidat og fikk nesten 1% av stemmene.

Mitt poeng er uansett at USA  med slik gjeld kanskje ikke kan fortsette å være supermakt. Det er fint at befolkningen i USA finner opp en god del brukbar elektrisk underholdning, slik som doktor House, men jeg tror en slik gjeld som USA har også skaper en viss negativ internasjonal opinion om USA. Det kan godt være at Obama og regjeringen klarer å redusere gjelden noe, men i utgangspunktet tviler jeg på at det vil skje.

Jeg lurer litt på hvordan verden vil bli dersom den er uten en en supermakt. Kanskje trenger den ingen supermakt. Jeg vet ikke om det var særlig vits å skrive alt dette. Om ikke annet, så tror jeg at jeg demonstrerer at jeg kan være noe klønete med å formulere meg på en kort måte når jeg har tenkt å forklare noe. Det er mulig at dette innlegg blir siste gang jeg beveger meg inn i noe politisk forklarende ting. Det kan bli noe trist dersom jeg tyr til nød-tematikk blogtema også til neste uke.