Uke 44: Civilizations 5 og ideer fremtid

Uken generelt

Denne uken har det skjedd lite interessant. Jeg er noe lei av å lese universitetspensum, og det er begrenset med elektronisk underholdning i hverdagen. Jeg har deltatt litt med ntnui idrett, men ingenting nytt. Jeg har vurdert en plan med å prøve å bli litt "løpsgaselle", ved å løpe til universitet, men  har foreløpig kun testet dette en gang, og fant forøvrig ut at jeg hadde svak kondisjon. Når jeg skriver nå er/har det vært bakgrunn med barnegråt, fordi min bror Sindre kom på besøk, og han dro med seg sin unge på 2 år.  Jeg må dermed ty til tematikk for reserveblogg planer: Altså blogg tema som dras frem, dersom jeg ikke har annet å trylle frem, slik at bloggtryggheten opprettholdes.


Civilizations 5

Dette er et spill om sivilisasjoner som jeg har spilt en del. Den overordnede oppgaven er å forsøke å håndtere en kombinasjon av kulturpolitikk, vitenskap, økonomi, matressurser, lykke, produksjonskrefter og millitære for å være den dominerende sivilisasjonen. Man må først velge hvilken sivilisasjon man vil spille for. Sivilisasjonens leder kan være blant annet Montezuma for astekerne, Gandhi for India, Napoleon for Frankriket, Alexander for Greekerne, Bismark for Tyskerne, Ramses for Egypterne, og Washington for Amerika.

Man starter  en liten flokk mennesker 5000 år før dato, som skal bygge en by. Når man har funnet en passende plass å bygge byen, kan man trykke på "konstruer by"- knappen. Av en eller annen grunn, dør da flesteparten av de som bosetter seg, og innbyggertallet i den første byen blir bestående av kun 1 person.

Man får også i starten en liten gruppe utforskere/krigere som kan sendes ut i verden for å utforske verdenskartet. Når man trykker på neste trekk knappen, kan man gjøre nye valg for sin sivilisasjon. Da går det cirka et halvt århundre, og byen består fortsatt av kun en person, og krigerne har oppdaget mer land.

Det kan ta flere hundre år i spillet, før sivilisasjonens første by får hele 2 innbyggere. Ikke spør meg hvordan det foregikk. Den første innbyggeren må ifølge spillet ha blitt gravid, da byen ble bygd, og forblitt gravid i flere hundre år, inntil ungen ble født og byen fikk 2 innbyggere. En merkelig detalj er at byens lykke synker med 1 idet det kom en ny innbygger. Om det er ungen eller moren, eller eventuelt begge som lager ulykken, er det ingen klarhet om.

Spillet er kort sakt ikke helt realistisk, men det er likevel en del gode ideer. I starten må man velge hvilken forskning sivilisasjonen skal satse på. Alternativene i starten er bueskyting, keramikk, gruvedrift, og dyrehushold. Sivilisasjonen må også finne ut hvilken kulturpolitikk de skal satse på. I starten er det kun tradisjon, "liberty", og ære som er alternativ. Senere i spillet, er det mulig å satse på pietisme, rasjonalisme, patronisme, handel, frihet, autokrati eller orden.

Jeg velger gjerne tradisjon som kultur, og enten dyrehushold eller keramikk som forskning i starten. En hovedsaklig strategi for meg er å sørge for at sivilisasjonen har rikelig overflod med mat, spesielt i hovedstaten, og at befolkningen alltid er lykkelig. Dette fører til at befolkningen øker. En kombinasjon av høy befolkning gjennom rik tilgang til mat og lykke, og kilder til opplærnigsbygg til alle disse innbyggerne, gjør at forskningen går fortere. Jeg satser på et tidlig bibliotek i min første by og unnlater gjerne å ekspandere til nye byer i starten, for å heller forsøke å få bygget en nasjonal høyskole i byen min.

Etter hvert som befolkningen blir større og større, blir det vanskelig å bevare lykken. Innbyggerne begynner å kreve luksus i hverdagen. Det er flere ting de  anser som luksus: kanel, sukker, røkelse, vin, bomull, fargestoffer, perler, hvaler, gull, sølv, marmorstein og mer. Jeg har ulike metoder for å anskaffe befolkningen luksus.

Den enkleste er å trene opp by-byggere, og konstruere en by over luksusressursene, men da blir befolkningen ulykkelig over at det er for mange byer. En annen måte er å sende en flokk arbeidere til området med luksus, men dette må skje på eiendom som sivilisasjonen eier, og ofte krever befolkningen ting som er omtrent utilgjengelig. Det kan være lønnsomt å satse litt patronisme som kulturpolitikk, for så å kjøpe opp allianse med en bystat, slik at de frivillig sender luksus til min befolkning.

Jeg satser mest på rasjonalisme som kulturpolitikk, slik at min befolkning blir teknologisk overlegen. Det er veldig enkelt å ta en by som tilhører en annen sivilisasjon dersom de forsvarer byen med noen simple langsverd krigere, eller rifle soldater, mens jeg tar byen med avanserte helikopter og gigantiske dødsroboter. Hvordan en langsverdkriger klarer å gjøre skade på et helikopter, skjønner jeg forresten fint lite av.

Jeg satser sterkt på økonomi, med mange markeder, banker og handelstasjoner. Dette slik at jeg kan kjøpe militære nyvinninger, i stedet for å produsere dem. Produksjon tar flere trekk, mens et oppkjøp skjer umiddelbart. I det jeg har oppfunnet gigantisk dødsrobot teknologi, og det helst før 1900 tallet, kjøper jeg denne, slik at jeg får den umiddelbart. Det er kanskje litt voldsomt å sende roboten til den håpløst forsvarte byen til en annen sivilisajon, og i det byen er tatt, så har halve befolkningen deres omkommet, mens min robot fortsatt er funksjonell.

Det er så å si ingen vits å forsøke å få til en militær seier i spillet. Det enkleste, og kjappeste måten å vinne på er å oppfinne forente nasjoner, kjøpe opp allianser, for å oppnå en diplomatisk seier. Å få til kulturell eller vitenskaplig seier er omtrent like vanskelig. En kulturseier oppnås ved å innføre så mange kulturpolicyer at det blir mulig å bygge et utopia kulturprosjekt, som er så fantastisk at du faktisk bare vinner. Den vitenskaplige seieren skjer ved å produsere romskip.




Ideer om fremtiden

Jeg har gjort meg tanken at noen vil, før eller senere, oppfinne så sterke vitenskapelige gjennombrudd at folk kan leve evig. Kanskje vil forskning i legevitenskapen opphøre fordi man har funnet vitenskaplige kurer og helbredelser for absolutt alle sykdommer. Da tror jeg isåfall det kan oppstå et lite dilemma for samfunnet, dersom det fortsatt er slik at gjennomsnittlige alder ved første fødsel er omtrent 32 år. Matressursene vil bli fortere spist opp, dersom det alltid blir flere folk og ingen dør. Kanskje finner noen på å si: "De som har levd i 1000 år nå, de har levd lenge nok". Jeg har ingen svar på hvordan en slik situasjon skal løses, men jeg vil anta at det i det minste måtte innføres 1 barnspoitikk, for å unngå for mye belasting.

Jeg har også gjort meg en tanke om mobiltelefon teknologi. Kanskje vil noen finne opp en mobil som man kan feste på tinningen, og som gjør at man han hente informasjon bare ved å lukke øynene og tenke på hva man trenger å vite. En slik type teknologi tror jeg kan være veldig farlig. Tenk om, idet det skal være en automatisk oppdatering på programvaren i mobiltelefonen, så skjer en error, silk at det blir en oppdatering i hodet på forbrukeren. Hjernen deres blir endret slik at faktiske minner som eksisterte blir fjernet, og det blir plassert inn minner om ting som aldri skjedde.

Kanskje en datidens vitenskapsmann var travelt opptatt med å løse problemer knyttet til global oppvarming eller forhindre kollisjon med en asteroide, og så skjer denne uventede mobiloppdateringen, som gjør at vitenskapsmenn samles i sirkel i gatene holder hverandre i hendene og er lykkelig uten å vite hvorfor, mens de ser på en asteroide som stadig nærmer seg. Kan noe slikt bety slutten for menneskeheten? Vel... Egentlig mener jeg det er ingen poeng i å spekulere hva som kan skje i fremtiden, siden det er trolig at de som tror at de vet hva som vil bli tar feil. Jeg mistenker likevel at mennesker om 100 år fortsatt vil se tv på flatskjerm og leve i firkantete hus. Jeg kan ta feil.

(Tykker på planlegg publiseringsknappen fredag klokken 14:10 for å rette litt oppmersomhet til onkelbarn/niese)