Uke 43: avhengighet, geirknappens pasta, videre vurderinger om tango, og en tidlig vinter

Avhengighet
Sist helg var jeg på hyttetur med 4 av mine blogglesere. Jeg var på en måte omringet av dem. På hytten var det elendig trådløst Internet, men det stoppet ikke mine blogglesere fra å lese ukens blogginnlegg. Det virket som det var en enighet blant leserne at det var et kort blogginnlegg.

Jeg kom til å tenke på en tematikk om avhengighet. Jeg tror de fleste mennesker har en eller annen form for svak eller sterk avhengighet i sin hverdag. Jeg tror det generelt kan sies at avhengighet kan oppstå som konsekvens av at noe fint skjedde, og bevisstheten stadig ønsker å gjenoppleve det fine. En annen mulighet er at man gradvis har vent seg til noe, og legger merke til at det er noe som mangler, dersom det fjernes.

Kanskje min blogg har potensiale til å utvikle seg til det sistnevnte, altså noe man venner seg til, i form av en ytterst mild avhengighet. Uansett så vil jeg erklære at jeg per dags dato har til hensikt å skrive ett blogginnlegg per uke, og sannsynligvis på en lørdag, med en viss forutsigbar lengde (forrige innlegg var for kort). Dette  med hensikt å skape full bloggtrygghet i hverdagen for min(e) leser(e).

Det er mer trolig at blogginnlegg per dags dato såvidt er på et akseptabelt nivå, og at bloggkommentatorene utøver en støttende rolle. Det er noe usikkert hvor lenge mine bloggintensjoner kan vare. Hvis bloggen utvikler seg i en retning der bloggleser opplever at bloggen er i ferd med å bli særdeles tam, lite imponerende og ellers ganske kjedelig, da vil jeg kanskje redusere mengden innlegg. For at blogg skal være velfungerende, så vil det etter min mening være avhengig at bloggkommentatorer rapporterer svakheter ved ukens innlegg, hvis de er til stede.


Geirknappens pasta
En bloggleser forespurte at jeg kunne lage en matoppskrift på bloggen. Jeg fant ut at jeg skulle lage pasta.

 Indigriensene kostet omtrent 100 kroner. Kyllingkjøttdeigpakken var noe misvisende ettersom det var 70% kylling, og resten var stort sett kalkun. Jeg vurderte om jeg skulle gå for H-melk eller matfløte, og valgte førstnevnte ettersom jeg vurderte at det var billigere, mer næring, og at det kunne fordampe og bli til halve fettinnholdet av kartongen matfløte.

Jeg puttet kjøttdeig på stekeplaten og H-melken i kjelen.

Deretter puttet jeg tagliatelle oppi kokende H-melk, samtidig som kjøttdeigen gradvis ble ferdigstekt.

Jeg puttet så kjøttdeigen oppi kjelen.

Og lot det kose seg sammen en te-skje kaiennepepper. En rød rakker, ifølge toro krydderglasset.

Jeg passet på at husdyret holdt en viss avstand, for å unngå at det skulle snike seg hår inn i maten.

Og så var maten klar. Jeg hadde tenkt at schweppes lemon kunne fungert som drikke, men det hadde jeg ikke, derfor ble det i stedet lerum sitronsaft. Jeg lagde maten hjemme hos mor. Og jeg laget selvsakt i slike mengder at mor skulle få spise når hun kom hjem fra jobb. Når jeg tenker meg om, ser jeg på bildet at det kunne vært litt hvitløkbagett og litt tomater i tillegg.

Bloggleser vil kanskje mene at matretten jeg lagde var noe tam og kjedelig, og hadde høyere forventninger. Jeg kan like godt innrømme at jeg ikke er så øvet i å lage mat. Min idee er likevel at jeg kan ha fast ukens matrett til mor og far i bloggen. Jeg burde isåfall tenke ut mat som ikke er kjedelig. Min mor var fornøyd med maten, og det var min far også, men far foreslo at jeg kunne brukt mindre pepper.

Videre vurderinger tango
Da jeg bevegde meg ut av idrettsbygget etter jeg hadde danset tango for andre gang, tenkte jeg tanken: "Jeg er vel kanskje en kjekk herremann?". Frykt ikke kjære bloggleser, for jeg utrensket den tanken ganske fort. Likevel begynte jeg å undre meg hvorfor en slik tanke oppsto. Det fant jeg ikke noe svar på. På sykkelturen hjem, tenkte jeg at jeg var innstilt på å slutte å drive med tango.

Det falt meg inn å tenke at dersom man har pedagogisk ansvar for et opplegg som er helt frivillig, så er det essensielt viktig å gi eleven opplevelse av å oppnå fremskritt i et tidlig stadium. Ja, kanskje så tidlig som opplevelse av fremskritt etter andre gang man deltar på opplegget. Etter denne tangotimen hadde jeg endt opp med å tanke at jeg hadde utviklet meg til å bli dobbelt så dårlig som jeg var ved min første tangotime, altså at mine ferdigheter hadde utviklet seg i negativ retning allerede etter en gang.

Jeg hadde også observert ved slutten av dansetimen dansebevegelsene til en person som var meget øvet. Det falt meg inn å tenke: "å forsøke å komme til et slikt ferdighets-stadie, det utholder jeg rett og slett ikke".Forøvrig tror jeg kanskje dansetreneren ikke gjorde noe galt engang iløpet at treningen, bare så det er nevnt.

Jeg begynte forøvrig å tenke at jeg heller burde deltatt på et foredrag om muligheter for at det kan oppstå tredje verdenskrig, som foregikk på samme tidspunkt som tango. Jeg tror enkelte forestiller seg at det er Kina som potensielt kunne finne på å lage en slik krig. Dette vet jeg altså fint lite om. Det kan vel umulig bli Tyskland en gang til?

Når det gjelder det udefinerte geirknappbloggunsimen/bloggokratiet: Det kan være jeg går med på en eller ett par tangotreninger til, men det skal sies at min egen bestemmelsesrett for hva jeg finner på, er minst 2% mer enn Brages bestemmelsesrett for hva jeg må finne på. Selv om det skulle være smutthull i geirknappblogg-regelverket så har jeg uansett veto rett når det gjelder akkurat dette; om jeg skal gjøre tango eller ikke. Kanskje går jeg ikke med på noe som helst mer av tango for resten av mitt liv.


En tidlig vinter
Jeg har i høst syklet til universitet og idrettsbygg. Torsdag 25 oktober kom snøværet til Trondheim. Dette stoppet meg ikke fra å sykle til universitetet i 9 tiden. Vanligvis syklet jeg på fortauet i en aldeles sneglefart, og nøt synet av grønne, gule or røde høstblad fra trær i omgivelsene. Denne tiden er nå forbi for året, vil jeg tro.

Jeg opplevde sykkelturen som et fælt hvitt blendende lys, og med snøfnugg som falt  horisontalt mot ansiktet. Det var forresten ikke lenger aktuelt å sykle på fortauet, ettersom det allerede hadde kommet minst 10 cm med snø. Jeg drøyde med å sette i gang med sykkelturen hjem igjen, og tok først badstue på idrettsbygget som ligger ved universitet. Jeg var kort sakt ikke så innstilt på mer hvitt blendende lys og kulde. For å oppsummere mine tanker om vinter kort: hyl.