Uke 42: Ntnui tango

Blogg-kommentator Brage befalte at jeg skulle teste ntnui tango. Jeg møtte opp, var rak i ryggen og smilte, akkurat som min kamerat Jakob har over flere år foreslått jeg burde gjøre. Det hele dreide seg i hovedsak om fotbevegelser: gå fremover, stoppe opp og så til siden. Jeg ble forsøkt å lære mer enn det, som for eksempel å gå sidelengs, men danselæreren anbefalte at jeg skulle fokusere på basisferdigheter.

Noen var enklere å danse med enn andre. Og bare med enkelte uttalte danselæreren at det var i ferd med å bli stor fremgang i blant annet bøy i kne, og ekstra bøy i kne hvis jeg skulle gå til siden. Jeg ble gradvis lært mer og mer, men klarte i mindre grad å inkludere det nye jeg hadde lært inn i dansen. Jeg kan dermed tenke meg til at enkelte kan ha opplevd at jeg var noe kjedelig å danse med. Jeg la skylden på at jeg var helt ny. Med de (den) jeg danset dårlig med, tenkte jeg at jeg ikke måtte finne på å uttrykke misnøye, eller gjøre judo.