Uke 40: drømmer, ntnui bordtennis, høst-tanke

Drøm om joggetur
Jeg drømte at jeg jogget i rolig tempo på en strak strekning i nærmiljøet. En person løp i susende fart forbi meg. Det var Trine Grande. Jeg gjorde meg tanken at det var noe merkelig at hun hadde klart å løpe minst 50 meter foran meg på under 15 sekunder, ettersom hun ikke hadde en slik atletisk kroppsfasong til å få til noe slik.

Drøm om deltagelse i ntnui bordtennis
Jeg drømte at jeg kom inn i salen der hvor idretten foregikk. Der var det et flertall jenter, og de var alle interessert i å prate med meg som var ny. De var faktisk så interessert i å prate meg at 3-4 av dem satt seg fast i døren, i tillegg kom det flere jenter fra den andre siden som skulle inn for å delta. Jeg ble omringet.


Ukens ntnui idrett: faktisk deltagelse på bordtennis
Etter å ha drømt bordtennisdrømmen, tenkte jeg at det ville være interessant å prøve ut idretten for å innse hvor fjernt min drøm var fra virkeligheten. På nettsiden til idretten sto det at de starter klokken 16.00, men at folk ikke kom før 5. Jeg bestemte meg derfor for å komme klokken 17.00. Der var det to stykker som sto og spilte mot hverandre på et ganske tamt, zombie-lignende nivå. Jeg tenkte at samtlige av mine familiemedlemmer er like flink, eller flinkere enn dette.

Jeg snakket kort med dem, men jeg husker ikke hva de sa, bare det at det ikke var noen trener. Jeg gikk ned i garderoben og hentet meg en selvsmurt kneipbrødskive med ost og satt meg inntil veggen og stirret på disse to som spilte. Det kom omsider flere. Det kom 2 franskmenn. Jeg gjorde meg tanken, og kanskje på ugyldig grunnlag, at det var noe homoseksuelt ved iallefall en av dem. Kanskje var det bare på grunn av det fransk-aksent språket.

Det kom omsider en person med tilsynelatende kvikk kroppsholdning, som jeg fulgte med på, og omsider spilte mot. Jeg fant fort ut at det hadde vært et enormt forfall av mine bordtennis-ferdigheter, men jeg opplevde at jeg stadig gjenopplivet ferdigheter etterhvert.

Etter en stund, skiftet jeg motstander. Jeg sto ansikt til ansikt med en franskmann og jeg tenkte at det ville være stor skam å tape. Likevel var det bare å innse det: han var minst tredobbelt så flink som meg. Det kom  også en rogruppe inn i salen og satte seg i romaskiner og satt på bråkete musikk. Jeg bestemte meg da få å ta et bilde (Jeg var forøvrig helt inntil veggen, og bildet viser dermed ikke alle.

 Etter hvert som franskmennene og noen få andre dro, kom jeg til å tenke på at det var et flertall bordtennis-spillere med asiatisk utseende. Jeg må innrømme at jeg til da ikke hadde tenkt over at de så asiatisk ut, kanskje fordi to av dem snakket feilfritt norsk. Den tredje var sannsynligvis kinesisk utveslings-student, men jeg spurte ikke. Det skal absolutt nevnes at de som var der først, og som jeg opprinnelig omtalte som zombie-lignende i sin stil, hadde spart på kruttet og spilte på et høyere nivå mot slutten av treningen. Da tenkte jeg ut setningen: "Folk kan være bærer av mer ferdighet enn førsteinntrykk tilsier".

 Jeg opplevde bordtennis som mer mentalt slitsomt enn sjakk, og tok derfor mye pauser. Det var ferdighetsnivå høyere enn meg selv der, noe som gir grunnlag for at jeg kan forbedre meg. Oppmøte og pedagogisk opplæring, virket på meg som noe som potensielt kunne blir fraværende. Det var ingen kvinner som deltok på borttennis trening (og forøvrig bare 2 jenter som deltok i rogruppa).  Terningkast 4.


En høst-tanke
Jeg er ingen fan av vinteren. Er det snøfritt og sol i september og oktober, så vurderer jeg at jeg må bruke tid på absorbere sinns-inntrykk fra naturen i den til tilstanden, så lenge den varer. Jeg gjorde meg en del tanker mens jeg plukket kirsebær fra treet i hagen.

Jeg hadde gjort den vurderingen for noen uker siden at kirsebærene i år ville være så sure at de ikke ville være så gode å spise. Da jeg mer nylig pukket noen bær for å spise, opplevde jeg at noen av bærene faktisk var blitt søt. Hagens kirsebærtre kan forstås som en levende organisme som bruker sin tid på absorbere sollys og videreforme mye av det sollyset til søt frukt jeg kan spise.

Det er noe poetisk ved det kanskje. At bærene forble sure ganske lenge, kan skyldes at det var mye overskyet og regn i sommer. Slikt fører til at kirsebærtreet har møtt på et hinder i sine vakre intensjoner om å skape søt frukt. Kanskje dette kan brukes som en analogi på andre ting, som for eksempel marxist ideologisk kommunisme (uten andre innslag), eller enkelte mennesker som mislykkes i å gjøre gode ting for andre, eller noe slikt.


Den jodlende transseksuelle foreleser
Jeg har tidligere nevnt at jeg hadde en foreleser som opprinnelig var mann, men som ikledde seg kvinneklær og med kvinnenavn. Tidlig onsdags morgen gjennomførte han sin siste forelesning for høsten. Han uttalte at han (hun?) hadde et ønske om at oppsummeringsforelesningen hans skulle bli husket om 30 år. Han avsluttet så forelesningen med litt jodling. Denne biten av ukens blogginnlegg, skriver jeg kanskje mest for egen del, slik at foreleserens forhåpninger kan potensielt bli sanne, dersom jeg skulle se over 30 år gamle blogginnlegg om 30 år (og at en hel del andre forutsetninger er på plass).