Slik utspilte 30 April 2014 seg

I 11 tiden lå jeg i sengen og så i veggen. I 12 tiden satt jeg i badekaret og var uinspirert mens jeg lyttet til tango-musikk fra mobiltelefonen. Jeg tenkte at jeg kan ikke tenke meg at det å sitte å være uinspirert kan utgjøre en hensikt eller et mål, fra noen som helst synsvinkel.

Jeg husker et utsagn min bror Kristian kom med en gang i tiden. Han lurte på om jeg var misfornøyd fordi han hadde slått meg i en runde sjakk. Jeg svarte at jeg ikke på noen måte kunne være misfornøyd over at andre individer gjør framgang så lenge det ikke har noen offer. Altså at han gjør fremgang i sjakk, og at det skulle føre til at jeg tapte i noe som ikke er annet enn en uskyldig lek, kan jeg ikke være misfornøyd over.

Siden jeg fikk tilbake Ipaden fra Nils som hadde fikset den, har jeg spilt litt sjakk på appen til Magnus Carlsen. Denne appen var en av årsakene til at jeg skulle oppdatere Ipaden i utgangspunktet. Man kan i appen spille om mot et sjakkprogram som representerer Carlsen i ulike aldersgrupper. Yngste alder er 5 år. Man kan altså ikke spille mot Carlsen som spedbarn. For meg så er Carlsen 7 kjempelett å slå selv om jeg spiller lynsjakk. Carlsen 9 derimot er nærmest umulig for meg å slå i lynsjakk. Jeg klarer knapt å slå Carlsen 9 en sjelden gang selv om jeg bruker litt tid også.

Jeg har gjort meg den tanken at Carlsen har kontinuerlig utviklet seg som sjakkspiller fra han var 9 år frem til i dag, mens jeg er ferdighets-stagnert voksen mann på feltet. Hvis dette noen gang leses av Carlsen, vil jeg si: "Carlsen, du har hatt fremgang med sjakk siden du var 9. Fint for deg".

Jeg tenkte også litt på den situasjon min ett år eldre bror Sindre er i. Han har kone, to barn, eget hus, egen bil og en sjefsstilling i National Oilwell Varco. Disse ting kan fra synsvinkel anses som personlig fremgang for Sindre. Frøkenen til min eldste bror Kristian har fått mage og skal ha baby til sommeren. Gratulerer til Kristian forresten. Jeg tenkte at det utgjør ingen nytte å sammenligne meg selv ut ifra disse ting, og at disse ting er langt fra ubetinget nødvendig.

Jeg gikk meg så en tur med hunden Varga. Det var litt sol ute. Jeg gikk til elven som vanlig og etter hvert satt jeg meg på en stor firkant. Da det ble rimelig overskyet gikk jeg til butikken. Der tenkte jeg at jeg ikke var spesielt inspirert til å kjøpe mat. Jeg kjøpte meg likevel litt saft, noen epler og noen peanøtter. Da jeg kom hjem lagde jeg meg spagetti.

Jeg kom til å tenke på noe som antageligvis er viktig i min situasjon: hvis jeg ikke helt trives i tilværelsen en dag, kunne det kanskje påvirke min appetitt. Jeg burde kanskje gjøre det til vane å ta meg tid til å lage meg god mat. Ord som lyst eller inspirasjon faller det meg ikke inn å tenke når det gjelder dette, i stedet tenkte jeg at det å finne ut nye matløsninger er et tiltak og et ork. Det må vel gjøres likevel for å unngå en negativ spiral, for det er viktig å spise seg mett selv om man ikke helt trives en dag.

En annen ting jeg har tenkt på er at jeg sløste penger  ca (100 kr) på spill som jeg ikke har lyst å spille. Det ene var et "trykk på hvor gjenstanden er"- type spill, og den type spill synes jeg egentlig er svært kjedelig. Det andre spillet virket som om det hadde et nytenkende konsept ved seg, men spillet hadde tidenes mest håpløse bug fra starten av og synsvinkelen pekte konstant oppover, som om jeg hadde trykket inn oppover-tasten. I et øyeblikk trodde jeg dette var en del av spillet, ettersom spillet var kalt "Glitchspace", og at første mål var å programmere vekk feilen som gjør at man hele tiden ser oppover. Om det så var slik dette var en hensiktsmessig utfordring for spilleren, så opplevde jeg spillet som uspillbart.

Jeg tror egentlig jeg endte opp med å kjøpe disse spillene fordi det er ekstremt mange elendige spill som tilbys for steam på linux. Det finnes selvsagt noen svært gode spill, men jeg opplever det som om det er svært få. “Harvest: massive encounter” er et spill jeg synes har brukbar kvalitet ved seg.  Valve kan få et problem med å markedsføre steambox dersom de ikke får noen kvalitets storspill til å komme ut i samme periode som steambox. SEGA markedsførte seg for eksempel med spill som Sonic. Jeg noterte meg også at det var forsøk i steamstore på å selge spill som hadde opprinnelig blitt gitt ut i 1994. Det kan jeg nesten si med en gang: Det er omtrent ingen vits å forsøke å selge spill som er så gamle. Samtidig tenkte jeg på at det per dags dato er ingen spill som jeg har lyst å spille.