Den siste tidens hendelser

Tanker i den elektronikkløse hverdagen (så lenge det varte)

I den tiden min laptop-lader sviktet, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne legge vekk det meste av elektronikk for en stund. Dagene ble bestående av egenspilt musikk, bok-lesning, stillhet og gåturer. Ved en av disse gåturene tenkte jeg at jeg burde være tilfreds med tilværelsen så lenge jeg fant trivsel, hadde et friskt sinn, og kunne ha den rettferdiges hvile om kvelden.

Men i all stillheten ble det kanskje litt for mange tanker. Jeg tenkte for eksempel: “Jeg er skeptisk til muligheten for egen person kan oppleve noen form for “gull-alder” i løpet av resten av mine dager. Kan  det bli slik at jeg som gammel mann blir en bitter mann, grunnet livets hendelser?"

Per dags dato kan jeg glede meg over enkle ting. Jeg liker masse hvete-basert mat: hjembakt brød, pannekaker, smøregrøt og ostesmørbrød. Jeg liker også frukt, bær og grønnsak: Rød appelsin, søt-smakende gulrot, gyllen gulgrønne epler, solbærsaft, blåbærsaft, bringebærsaft og sitronsaft. Av og til smaker det fint med en kopp te. Mors hjemmelagde pizza på en lørdag, er en flott ting. Min egen hjemmelagde pizza som reserveløsning er heller ikke så verst.

Etter hvert som uken gikk tenkte jeg: "Jeg er en svak organisme". Etter en uheldig håndtering av en boks-åpner klarte jeg å kutte meg så jeg blødde, og jeg kjente jeg ble litt små-svimmel av å se på det. En annen årsak til at jeg tenkte den tanken, var at min tilværelse uten min laptop var i ferd med å bli litt kjedelig. Jeg vil antageligvis klare en tilværelse uten laptop litt dårlig. Forøvrig kan jeg meddele at dagens innlegg ble skrevet på min laptop, for jeg skaffet meg en ny lader som var mye mindre i størrelse og mer praktisk.

Tangoens ikke-popularitet i Trondheim

På en søndag for noen uker siden, trodde jeg det skulle være milonga, altså tango, men det var det ikke. Jeg hadde ikke fått med meg at det kun skulle være hvis det ble annonsert på forhånd. Jeg følte det ble for "tomt" å bare dra rett hjem igjen, så jeg gikk for å se på nybegynnerkurs i swing på NTNUI gløshaugen. Det var omtrent 40-60 individer som hadde møtt opp og de spredte seg på to danselokaler. Flertallet var gutter, ca 65% vil jeg tro.

Jeg fant det logisk å kun være tilskuer. Kun en person snakket til meg da jeg hadde bevegd meg mellom de to lokalene, og jeg gjorde meg tanken at en typisk swing danser ikke har særlig behov for å være inkluderende. Jeg tenkte vel også at bevegelsene i swing var litt sånn "backstreet boys" -lignende. Kanskje de oppmøtte var mest opptatt av individene de danset med, enn selve dansen.

Kanskje tenkte jeg disse tanker fordi NTNUI tango, til en viss kontrast, slettes ikke er så populært. De to siste ganger har det kun vært oppmøte av 3-4 stykk nybegynnere og 3 instruktører (der hvor jeg regner meg selv for å være instruktør). For en uke siden ble dessuten tangotilbudet som gikk på torsdager lagt ned som følge av at tilbudet var for lite populært.

Nylig har det også vært en mindre diskusjon om facebook gruppen "tangodansere i trondheim" skulle gjøres åpen. Sjefs-administrator forkastet forslaget og fortrakk heller å legge ned hele gruppen. Som konsekvens så jeg det nødvendig å lage en ny gruppe kalt "Tango i Trondheim og omeng". Dette er egentlig den første facebook gruppen jeg administrerer, hvis det ses bort fra da jeg en gang i tiden lagde det jeg kalte en ubrukelig gruppe. Heldigvis fikk jeg lagt til en mer facebook-kompetent med-administrator. Her er forresten link til siden dersom det skulle være interessant: https://www.facebook.com/groups/623139634420502/

Jeg er likevel skeptisk til at sånne detaljer kan gjøre tango i Trondheim mer populært. Tangoklubben rekrutterer omtrent ikke individer under 30, kanskje maks 5 stykk under 30 år. Jeg tror det er kun 1 individ under 25. De fleste er over 35 år. Noen av mennene som deltar i den aldersgruppen er single. De fleste kvinnene er sannsynligvis mødre og bestemødre.

For meg så er det likevel dansen i seg selv, som er mest interessant, når det gjelder tango. Det selv om det er fint å ha kontakt med godt voksne mennesker. Det er så mye min bevissthet forsøker å holde styr på når dansen foregår. Kroppsholdningen er viktig: alltid strak rygg. Musikalitet: Å bevege seg på en måte som passer inn med musikken. Å alltid planlegge hvilke steg som skal gjøres, og gjøre vurderinger til hvilken grad dette blir tolket. Til kontrast kunne jeg som menneske befunnet meg i et helt mørkt stille rom, og det hadde neppe hvert sunt for mitt sinn.

Til sist kan jeg nevne en vurdering jeg hadde i dag: Kanskje er det på tide å få til litt regelmessighet til når man kan forvente nye innlegg, slik jeg har gjort tidligere. Det skjer jo som regel noe interessant hver uke dersom man setter seg ned og tenker over hva som har skjedd. Min bror Kristian, som er i Zambia, og min søster Marie som er i Australia, er vel de som egentlig har mest materiale til å skrive blogg.