I bryllupet til Jakob og Isobel

Jeg fikk i fjor høst invitasjon til å delta i bryllupet til Jakob og Isobel.

Jakob hadde leid en dress til meg, siden jeg var "Best man". Hensikten med leid drakt, var at brudgommen og forlover skulle se relativt likt kledd ut. Jakob påstod at dette var en Engelsk tradisjon. Jeg tipper at Jakob i realiteten ble lurt til å leie mer enn han trengte.

Slik så brudeparet ut:

Jeg spiste druer til forrett og til dessert. Jeg holdte forresten også en tale som Jakob og flere andre likte.

Neste dag var dro vi med buss til kysten for å se på landskapet.

Jeg var klønete og fikk litt vann på skoene mine da en ekstra stor bølge kom mens jeg var vendt feil vei for å bli tatt bilde av.

Hotellet jeg bodde på under oppholdet i Bournemouth, hadde en fin hage. Jeg likte managerens dialekt. Dette var en London-dialekt som eksisterte sør for elven i 1950 tallet, og eksisterer videre den "eldre" generasjons dialekt i enkelte områder. Jeg skulle gjerne funnet radio og Tv program, hvor en slik dialekt ble tatt i bruk, men manageren hadde ingen ideer til hvor jeg eventuelt skulle fått tak i noe slikt.

På gaten i Bournemouth sto det en liten gruppe aktivister som var engasjert på vegne av dyr i England. Jeg fikk inntrykk av husdyrholdet i England er betraktelig verre der, enn det er er i Norge. De mente også at ingen nyhetstasjoner var interessert i å la dem bli hørt. Hvis jeg skulle bodd i England over lengre tid, så tror jeg at jeg hadde måtte blitt veganer, siden jeg er imot at dyrene skal lide.

Fra turen har jeg ellers solide inntrykk og minne av

1 Den lyste stemmen og dialekten til Isobel. Den var svært uvanlig for meg.

2 At jeg prøvde å mime etter Isobels måte å snakke på, når jeg snakket med Jakob. Kanskje var dette et slags maktspråk, som kuet Jakob, og som Jakob følte han måtte adlyde.

3 At Isobel kaller Jakob for Jack-cob.

4 At Jakob var i så godt humør gjennom hele helgen.

Så var det å si hade til Jakob i dag. Jeg er en av de som misliker å reise mer enn det hva Karl Pilkington misliker å reise. Ved inntreise mot Bournemouth, var jeg bekymret for å havne i Portsmouth eller Plymouth. Buss-sjåføren visste ikke hvor han skulle kjøre på grunn av veisperringer. 

Reise-systemer føltes upålitelig og mest designet for lokale folk, og ikke turister. Det føltes ellers om at det på mange felt er tatt i bruk dårlige løsinger i England, men jeg har helst lyst å fokusere på de gode minnene fra turen, og at jeg er fornøyd med å være tilbake i Trondheim.