fredag 21. desember 2018

Jeg gav litt opp på prosjekt "mindre skjermtid"


Jeg reduserte jeg min skjermtid ganske radikalt de første dagene: minst 80% reduksjon. Det gikk mindre enn en uke før jeg ble lei denne endringen. Per dags dato satser jeg lite på prosjektet.

Mine ikke-skjerm aktiviteter har blant annet vært å sitte i stol å slappe av, bake brød eller lage annen mat, spille piano, besøke Teodor og Eline, dra på practicaen til Trondeheim tango på tirsdager, gå tur med hunden Varga, dra til Pirbadet med Kristian, og lese bok. Dette høres kanskje hyggelig ut, men i lengen følte jeg at noe manglet (jeg kommer tilbake til det senere).



Boken på bildet er Johan Galtungs "Peace Economics - From a Killing to a Living Economy". Grunnen til at jeg skaffet boken, kan ses gjennom noen få twitterposter.




En bruker ved navn Gøran lagde tweet med utgangspunkt i dette, og fikk svar av Galtungs bruker.


Kjernen i Gørans tweet ville jeg oversatt omtrent slik: Det er den overliggende bedrifts-grådigheten, som bruker underliggende konflikter for sin velstand- og makt- akkumulasjon, som må fjernes.

For noen vil en slik tweet oppfattes som konspiratorisk. Selv har jeg den oppfatningen at det er mye sannhet i den. Jeg fikk med en gang en assosiasjon til det amerikanske samfunnet: det er et samfunn det de rike kan mer eller mindre kjøpe den politikken de ønsker, mens de fattige har liten innflytelse.

De rike kan også undertrykke sannheten om dette, fordi de også eier det meste av medie-bedriftene der.  Jeg opplevde det derfor slik at svaret Galtung ikke fungerte for det amerikanske samfunnet. Jeg valgte derfor å involvere meg litt.

Galtungs tweet ville jeg oversatt omtrent slik:

Praxeologi
Trinn 1 = Identifiser behovene til de spesifikke bedrifts-subjektene/individene/emnene som bærer de interessene du nevner.
Trinn 2 = Identifiser de som har fått sine behov fornærmet av "grådigheten"
Trinn 3 = Identifiser den interaktive kontradiksjonen i form av midler og mål. Så: Forvandle dem.

(Jeg er usikker på hva som er en passende oversettelse av "corporate subjects". Jeg tror det er snakk om de ulike styremedlemmer som sammen tar avgjørelser på vegne bedriften, og/eller den/de som eier bedriften, som kan for eksempel være enkeltpersoner eller aksje-eiere. Ordet er kanskje ment å dekke alle disse mulighetene, og kanskje mer, for eksempel hele skoler av tankegang som er dominerende i bedriften)

Problemet jeg så i denne praxeologien, var at interessene hos dem ved trinn 1, kan være slik at trinn 2 og 3 blir irrelevant. Jeg tenkte da spesifikt på bedrifter som tjener penger på å selge våpen og ammunisjon. Bedrifter som tjener penger på krig, har kanskje ingen interesse av å stoppe den, altså dermed gjør trinn 2 og 3 irrelevant.

Jeg la med noen statistikker som antyder at det ser ut til å være slik i USA, og at det har kun forverret seg de siste 10-20 årene. Fra The Pentagons egne pairer via David DeGraw via Lee Camp: statistikken sier at George W. Bush slapp 24 bomber per dag i gjennomsnitt i sin presidentperiode.

Fredprisvinneren Barack Obama hadde et gjennomsnitt av 34 bomber per dag. Donald Trump, gjennom sitt første år som president, slapp i gjennomsnitt 121 bomber per dag. Det er kanskje rimelig å anta at bedrifter knyttet til den amerikanske våpenindustrien, er fornøyd med å ha Trump som president, siden de tjener så mye penger på han?







Mine tanker om boken kan jeg skrive om i et fremtidig innlegg.

...

Skjerm og Internet gir fantastiske muligheter til å forsøke å følge med hva som foregår i verden. Kanskje jeg må innrømme at jeg opplever det som om min hverdag mangler noe, dersom jeg ikke bruker en hvis mengde tid på nettopp det. Det er ikke mange som for eksempel prater om de 21 billoner av dollar (21 000 000 000 000 US$)  som The Pentagon har rotet bort.



Hvor mange vet at det i 26 av statene i USA finnes lov som forbyr borgere å boikotte eller kritisere Israel?



Hvor mange vet at Cynthia McKinney (politiker og aktivist) mistet jobben sin fordi hun nektet å sverge allianse til Israel?



Liten oppdatering 23 desember 2018: Da jeg først skrev denne delen av bloggen, glemte å tenke på at en eventuel bloggleser lett vil kunne finne på å avise all infomasjon RT (Russia Today) som potensielt sant, fordi de antar at RT kun er russisk propaganda. Jeg glemte også at wikipedia har ordet konspirasjonsteorietiker knyttet til Cynthia McKinney.

Derfor ser jeg det som en tabbe at jeg ikke referete til Glenn Greenwald og The Intercept i stedet (som jeg antar er en kilde folk har mer tillit til):


Oversatt (og som bekreft er at det er høyst reelle lover): Amerikanske borgere blir sperret fra arbeid eller kontrakter, dersom de ikke sverger på å at de vil unngå å boykotte Israel.

The Real News: Senators Sneak Amendment to Make Israel Boycott Illegal

Bernie Sanders:  Sanders, Feinstein Oppose Inclusion of Israel Anti-Boycott Act in Appropriations Bill

...

Ja, ja... Jeg får vel filosofere litt over min skjermbruk en gang i blant. Hva tror bloggleser?
Lagt inn av kl.

2 kommentarer:

  1. Brag-El25. desember 2018 kl. 03:17

    Er sikkert bare sundt med litt sjerm tid. Hvertfall om det innebærer et blogginnlegg=)

    SvarSlett
  2. krøllibæ16. februar 2019 kl. 17:54

    Hadde vært intressant å vite hva prosentivis fordeling pr emne forran skjerm er.

    SvarSlett

Hvem kan bli årets kommentator mon tro...

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)