Norges største problemer

"Hva er de største problemene som eksister i Norge?"

Iblant Norges demografi eksisterer et mest sannsynligvis et ganske bredt spekter av meninger på hva nasjonens største problemer er. Jeg vil tippe at det kanskje finnes ganske mange som mener at Norge stort sett ikke har noen problemer.
Norge gjør det ganske godt på mange at indekser som er skapt. For eksempel Democracy index (2015)  antyder at vi har planetens beste demokrati. Vi er også best på hver enkelt parameter som indeksen baserer seg på. Human Development index (2015) antyder at vi er best på parameter basert på blant annet forventet levealder, utdanning og økonomi. Se

https://en.wikipedia.org/wiki/Democracy_Index#Democracy_index_by_country_.282015.29

og


https://en.wikipedia.org/wiki/Human_Development_Index#2015_Human_Development_Report



Når det gjelder å ha meninger på problemer i Norge, må man kanskje ta mer utgangpunkt i eventuelle egen erfaringer, eller forestillinger basert på sannsynlighet, hvis det finnes for lite faktiske data å basere seg på. Selv tror jeg tror jeg nasjonens største problemer er innenfor miljø, helse og omsorgs-sektor og skole.

Miljø

Norge er i verdenstoppen innenfor produksjon av fornybar energi (98.47% ).
Se:

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_electricity_production_from_renewable_sources#cite_note-eia2013-5



Dette betyr ikke at vi er så rene som vi kunne ha vært. For eksempel har det havnet mye forurensning i havet.


Forurensningen i havet er det mange nasjoner som er ansvarlig for, men det finnes knapt drivkrefter som har til ambisjon å gjøre havet renere. Kanskje finnes det ikke teknikker for å rengjøre havet for plastikk, atomavfall og og skadelige kjemikalier, når disse ting først har havnet i havet. Kunne det vært en ide å investere i å forsøke å rense havet?

Jeg har blitt veldig skeptisk til fiskenæringen siden det har kommet frem i lyset hvor mye kjemikalier som brukes i fiskeoppdretts-næringen Denne har til hensikt å fjerne lakselus, man har sannsynligvis mange ugunstige uforutsette konsekvenser.. Kan noen forklare meg hvordan man rengjøre havet for disse kjemikaliene, hvis det er mulig?


Når det gjelder transport så er vi også i verdenstoppen i antall prosent av befolkningen som bruker elektrisk bil, men denne prosentandelen er ikke så høy at byluften er helt ren.

Såvidt jeg vet finnes det ingen gode data på hvor mye fossilt drivstoff som blir brent i sammenheng med at varer fraktes til landet. En stor del av matvarer er også fraktet rimelig langt. Slike ting har jeg et inntrykk av at blir oversett i klimaregnskapet til den enkelte forbruker. Antageligvis finnes det heller ingen gode ideer på hvordan forbruker kan være mer bevisst på hva slags klima-avtrykk det gir. Antageligvis finnes det ikke tilfeller der frakt av varer over lengre distanser gjøres på fornybar energi.

Skole

Hvis videregående skole fortsatt er slik som jeg opplevde den, er det mange problemer med den. En av de største problemene er det store spriket mellom kvaliteten av lærere. Noen lærere er gode, mens andre er helt forferdelige.

For eksempel opplevde jeg en lærer på videregående som var mest opptatt av å forsøke å ydmyke elever i klasserommet  som ikke hadde forstått noe. Denne læreren forsøkte også  høylytt i klassen å få elever i klassen som ikke hadde forstått noe til å slutte i klassen hans. Jeg ville gitt denne læreren terningkast 1, og jeg tror at det ville gått bedre med klassen hvis han ikke hadde kommet til klasserommet i det hele tatt.

På den samme skolen hadde jeg hatt tidligere en lærer i samme fag (matematikk), som var veldig inspirerende, sympatisk og lidenskapelig og som lærer minst ville gitt terningkast 4 eller 5.

Jeg opplevde også at det var ganske stort sprik mellom kvaliteten på lærebøkene i matte. Da jeg var på mitt beste i matte, med både god lærer og god lærebok oppnådde jeg også bedre karakterer, omtrentlig 4 eller 5, på en karakterskala opp til 6. Med vanvittig dårlig lærer og dårligere lærebok, sluttet jeg med matte, og lærte ellers å mislike hele faget.


Jeg husker ellers at jeg mislikte norskfaget, som var strukturert over 3 forskjellige karakterer. Jeg likte ikke å snakke høyt i klassen, og hadde derfor ikke mulig til å oppnå god karakter i norsk muntlig, selv om jeg kunne norsk språk ganske godt, for faget krevde at man skulle rekke opp hånden og prate høyt i klassen. Vi hadde også nynorsk som eget fag, noe som jeg da opplevde som unyttig å ha obligatorisk fag på videregående, noe som er et inntrykk som jeg fortsatt har, med tanke på hvor unyttig faget har vært gjennom livet så-langt.


Selv hovedfaget i Norsk var ellers så preget av så mange byråkratiske regler at elevene opplevde norsktimene som ekstremt kjedelig og sløsing med tid. Mye av innholdet i norskfaget ble opplevd som helt unyttig. Hvis norsktimene ikke kan fylles med nyttig innhold, burde man kanskje bare reduserte antall obligatoriske skoletimer med norsk. Jeg tror videregående hadde fungert bedre uten nynorsk som fag, uten norsk muntlig og uten unyttig innhold i hovedfaget norsk.


Jeg mislikte også å lære fransk språk i skolen. Jeg tror mer enn 80% av elevene hadde samme oppfatning. Hva er så årsaken at så mange tar faget da? Vel byråkratiske regler i skolen som krevde av elevene å gjennomføre et ekstra fremmedspråk i tillegg til Engelsk på ungdomsskole og videregående. I de fleste skoler betydde det at man fikk mulighet til å velge mellom enten Tysk eller Fransk språk.

Jeg syntes det var tåpelig at Tysk i det hele var et valgalternativ, med tanke på hvor unyttig det var å lære. Befolkningen i Tyskland kan  lære seg Engelsk som verdensspråk, i stedet for at vi i Norge skal fylle skolen med byråkratisk vas. Språk som Fransk og Spansk kan jeg kan jeg skjønne som potensielle nyttige språk å lære, med tanke på kloden demografi. Likevel tror jeg norsk skole hadde fungert bedre dersom man kun lærte Engelsk som fremmedspråk. Det burde være nok for de fleste.


Mitt inntrykk er at kvaliteten i skolen faktisk blir dårligere, ved at man har for mye obligatorisk innhold, der mye av innholdet oppleves av de fleste helt unyttig. Det er vel en selvsagt forklaring hvorfor det er mye frafall i videregående skole.

Når det gjelder politikk er det kanskje mest nyttig å snakke om de politikere man støtter og ikke dem man ikke støtter. Det store problemet innen skolen er kanskje også at regjeringen gir en kunnskaps-minister, som kanskje ikke er så veldig kompetent, svært mye makt over skolen, og det ikke finnes politikere som utfordrer denne ministeren. Kortere sagt: Jeg aner ikke om det finnes politikere som representerer mine egentlige syn på hva jeg tror er galt med skolen. Det fører også til at det blir alt for lite debatt om innholdet og kvaliteten i skolen i det norske media. Man kan ikke forvente at elevene selv skal gjennomføre debatt for sine interesser.



I innlegget nevnte jeg også at jeg tror det finnes mange problemer innen helse og omsorgs-sektor. Kort fortalt kunne jeg fortalt om alle avdekninger som er gjort der det kommer frem at helse-Norge ikke har gode nok standarder, og at mange eldre lider. 

Om Norges stats-kanal

Det som kan gi grunnlag for forbedringer i Norge, kan komme gjennom de gode rutiner statskanalen NRK har satset på å å være et media som satser på informere om hva som finnes av politiske vurderinger.. Da tanker jeg spesielt på at NRK 2 sender dax18, altså tv sendt debatt, mandag til fredag klokken 18-19. Men også debatten som sendes på torsdager.   Av og til opplever jeg at det dekkes uinteressante tema. Det er veldig synd om de viktigste utfordringer ikke får nok dekning.