Massevis av statistikker for 2010

For geirknappens blog 2010:

Nettlesere, operativsystem




For land



(her kan man forstå årsaken til at jeg heller valgte å skrive min blogg på norsk)


Populære innlegg





(min allerede upopulære blog ble mer upopulær etter sommeren)


For Geirknappen youtube 3 siste år.

Populære videoer...




(legg merke til at på 13 plass har vi en video "katt angriper hund", som en person ved navn Nils trodde ville få en million seere, ettersom katt og hund videoer er populære på youtube)

Land...



(Av en eller annen grunn, er det noen få hundre amerikanere som søker etter flyvende maurslukere på youtube, ellers har jeg og Jakob sett litt ofte på våre videoer. Det fantes bedre og finere oversikts kart på youtube før i tiden.)

Siste Blaff?

Geirknappens blog... Det føles sannelig som et tapt prosjekt. Jeg klager ikke på entusiasmen for geirknappens blog ute i verden, for 2 blogg lesere er ganske fint (og en hver leser kan se det på statcounter nederst på siden). Det er mer slik at det føles som om siste blaff av bloggskrivings energi sakte ebber ut, fordi jeg tror jeg begynner å utvikle et ganske kjedelig liv. Jeg har ikke klart å være nyskapende i min egen ensomhet. Ideer for nyskaping er mye enklere hvis man er flere som vil bidra med ideer. Jeg bidrag-syter offesiellt på ingen bidrags-ytere i mitt dagligdagse ikke-elektroniske miljø.

Hva gir fremtiden? Vanskelige og problematiske livs-leveforhold? Knekte bein og armer i vm eller nm i qwankido? Kanskje blir det motsatt, og jeg ser lyset og det blir fred på jord? I oktober så blir jeg sannsynligvis onkel til min bror sindres jentebarn, vil det være genetisk likhetstrekk med meg? Neppe. Hvem skal ta vare på min kamerat, slik at han ikke blir ødelagt av et korrupt bergensk samfunn? Vil utenomjordiske vesen invitere menneskeheten til å ta del i det intergalaktiske samfunn? Vil min far noen gang få orden på alle papirene? Når skal jeg stille et spørsmål som utgir en forskjell? Vil jeg bli spøkelse i verdenshistorien?

Alle disse ting vil geirknappen blog kanskje aldri gi svar på... Fordi... Siste bbbl ... bll BLaff...d øøø uthhhhhh.

Mine blogglesere

Mine blogg lesere kan telles på en hånd, eller mer presist: på 2 fingre. For jeg har 2 blogglesere: Jakobo-san og krille. Disse har vitnet turbulente tider i geirknappen bloghistorie. I en periode så det ut som om bloggen skulle få en nokså dramatisk skjebne. Hva er vitsen med blogging hvis mine eneste lesere er min bror og min kamerat? Da kunne jeg jo heller bare ringe. Likevel skjedde det noe med bloggen, og den ble mystisk gjenopplivet.

Jeg er egentlig ganske fornøyd med å ha hele 2 blogglesere. Tenk om jeg hadde hatt ingen. Da vet jeg sannelig ikke om jeg hadde giddet å blogge. Alternativt kunne jeg satse på at fremtidsmennesket ville gidde å lese min blogg. Jeg klarer likevel ikke å forestille meg at det skulle skje. Det kan jo være at googles data en tilfeldig dag ble ved uhell slettet, eller noe lignende. Sett at det ikke skulle skje, og vi forestiller oss år 2176: et fremtidsmenneske kjedet seg en dag, og han tenker at i dag har han veldig lyst til å lese blogg som er over hundre år gammel. Vil hans sinn bli beriket? Vil han tenke at fortidsmennesket burde vært mer avansert? Vil han finne en annen blogg som er over hundre år gammel og som er mer interessant og underholdene? Så tenker han kanskje: vitsen med å lese geirkappen blog, når det finnens bedre ting å lese.

Kanskje vil fremtidsmennesket som gidder å lese geirknappen blog være en slekting av enten Jakobo-san eller krille? Kanskje blir kunnskapen av at geirknappens blog eksisterer, skrevet inn i en dna kode og så mediterer fremtidsmennesket over hva som står i dna kodene sine: her står det geirknappen blog. Hva kan det være mon tro?

Jeg tror nettopp jeg lot en del tanker spore av. Det kan være fordi jeg har blitt litt forkjølet og min badstue og solbærsaft kur ikke har vært så effektiv.

Kan det være slik?

Hvis jeg sier at blogg blir nedlagt/gravlagt så øker interessen for min blogg, men hvis jeg faktisk skriver noe, så er det ikke noen spesiell interesse likevel?


Kommentarer
Jeg har funnet ut at jeg aldri skal kommentere at noen har postet som anonym hvis det skjer. Det er utgått- på- dato- tema. Man kan med trygghet poste som anonym, og de som kommenterer og sier "oj, anonym kommentar, hva skal du gjøre Geir?", det blir slettet/ det lytter jeg ikke på, for det er mer koselig med anonym kommentar enn ingen kommentar. Gleder jeg hverdagen til anonym? Kanskje det ble sagt bare for å være grei. Når kommentarer først nevnes, og egentlig unødig å si: hvis noen skriver noe, og samtidig misbruker JakobR sin identitet, så de får sin kommentar slettet. Jakobs blog- id slutter på 54. Ingen vits å prøve seg.


Blogg-utforming og ideer
Jeg vurderte i dag å endre utformingen på bloggen slik at man fikk en følelse av ny start. Brukte masse tid på dette. Som du ser ble ingenting endret. Jeg tenkte å endre slik at teksten går mer i bredden, men google har ikke lagd funksjon for å endre dette. Jeg vurderte å putte på et inn et bakgrunnsbilde, men da blir det slitsomt å lese, spesielt om man blar nedover på siden. Jeg har lagd tags slik at man kan trykke på tags og lese om lignende tema.

Jeg har også brukt litt tid på prøve å skjønne hvordan jeg kan få nye lesere, for sånn som det er nå, så skriver jeg ofte i en stil som tar kun hensyn til at i hovedsak Jakob og Kristian skal lese, og dersom jeg får kanskje 20 lesere, så blir kanskje skrivestilen endret. Jeg har undersøkt litt hva blogg-rådgivere anbefaler for at man skal få flere lesere, og etter hva jeg kan skjønne så bør man skrive på andres blogger at man selv har skrevet om lignende og at andre må se på bloggen at man har rett. En annen strategi er å putte masse linker overalt. Jeg har prøvd å finne blogger som er underholdende, men det er vanskelig, man legger forresten merke til at bloggmiljøet domineres av hunnkjønn eller 14-åringer, eller pc nerder.

Enkelte blogg-rådgivere påstår at hvis man vil ha populær blogg, så må man være en av disse:
1: Pen blond jente med godt kamera.
2: Homofil mann
3: Person med livstruende sykdom

...Men jeg kan jo selvsagt ikke skrive som noe annet enn jeg er, og slikt blir derfor uaktuelt.

Blogg? Har jeg virkelig ikke bedre å finne på i ferien?

Geirknappen verdensrekord...

Jeg gikk inn på google analytics for å se hvordan ting så ut... Sønday 27. juni ble det plutselig geirknappens blogg verdensrekord med hele 49 antall lesere. Jeg bestemte meg å zoome inn på datoen, kanskje ville antallet øke om jeg zoomet inn...


Oj, antallet ble plutselig 55 i verdensrekord. Jeg så på bloggen min hvordan bloggen ville sett ut for de som besøkte. Den ville sett slik ut. Da var det mange som så bloggen og tenkte: "denne bloggen er vist dessverre gravlagt. Ingen vits å følge med." ---> Tilbake på hele 3 lesere, hvis bloggen fortsetter.

Skjebnen til geirknappens blog...

Det er på tide at geirknappens blog blir begravet og glemt. I nest siste post skrev jeg at den viktigste egenskapen selskap kan ha, er å berike deg med ideer du synes er verd å ta vare på. Jeg tror ikke denne blog beriket med ideer. Det ble også slik at kun Jakob og Kristian og et par tilfeldig besøkende anonyme giddet å lese den, og av den årsak nedgraderte jeg bloggen fra å strekke seg ut i den vide verden med engelsk tekst, til å heller skrive bloggen på norsk.

Jeg tror det første en vil tenke om man lese en slik type blog, er at selve blogforfatteren er egosentrisk, og at alt handler om seg selv. Dersom man nevner andre, så vil kanskje de andre foretrekke å bli fremstilt på en hovedsaklig positiv måte. Mine innlegg om Bergens-oppholdet burde da kanskje aldri eksistert. Jeg tolker forresten ego-sentrisme som noe annet enn å nevne seg selv, jeg tror ego-sentrisme i hovedsak kan forstås som det å ta til seg lykke på bekostning av andre, og jeg vil påstå at jeg ikke har gjort det i bloggen. Om noen mener ting som ikke burde vært skrevet, men likevel har blitt publisert på bloggen, så er det bare å sende melding, slik at det kan slettes.

Om geirknappens blog er egosentrisk, så tror jeg det å skrive sin status på facebook er minst ti ganger så egosentrisk, for der blir man omtrent tvangsforet med sine "venners" handlinger på den nyhetsoppdateringsgreia, men en blogg er noe som må oppsøkes mer aktivt.

Hva var egentlig den filosofiske tanken bak geirknappens blog likevel? Kanskje er det dagligdags underholdning, slik som tv-programmet Seinfield, som egentlig ikke handler om noen ting? Kanskje var det et at man kunne se et menneske som utviklet seg og lærte nye ting, og tilfeldige personer hadde muligheter til å påvirke i hvilken retning dette mennesket skulle utvikle seg? Kanskje var det slik at mennesker med like interesser kunne finne en likesinnet? Kanskje var forfatteren ensom? ... Jeg skal avslutte bloggen uten å presisere dens hensikt, det forblir et mysterium begravet med bloggen.

Hva gjør Geirknappens blog galt?

Jeg tror jeg er oppe i hele 1 blogleser pr 5 dag, og jeg tror jeg har mistet de anonyme blogleserne som lesere. Det må være noe galt med Geirs blogskrivestil, tror jeg. Kanskje jeg må lage en typisk "følg med i neste episode"- greie. Altså, de fleste tv-serier har noe slikt at det skjer noe drama på slutten, slik at folk blir lurt til å se neste episode. Hvis jeg skal prøve med på noe slikt i dag, så kan jeg si at Geirmysterium spillet blir for tiden utviklet. Kanskje kan jeg lage en video om hvordan blir seende ut til slutt.

Jeg vet ikke hva jeg burde gjort som blogskriver for å få en bedre blog. Kom gjerne med forslag.

Geir ville gi geirknappens blog til samfunnet, og samfunnet ville ikke ha det...

Iallefall er det som tenkes når jeg ser over hvor mange, eller hvor få som følger med. Kanskje er samfunnet fornøyd med å ikke motta noe fra meg. Kanskje jeg skulle være mer utspekulert i å gjøre samfunnet avhengig av meg. Jeg vet ikke. Kanskje har jeg fail-dna. Mengden jenter som er fascinert over meg, kan også være tegn på fail-dna. Hmmm... men det er jo forresten litt dobbel: de fleste jenter har ikke egenskaper jeg kan være fascinert over, i tillegg til at ingen av dem liker meg likevel.

Altså... Jeg sanser en Geir-skjebne. Gjør noe med saken, sier kanskje du? Vel... kanskje har skjebnen all makt, og vår makt er kun illusjon. Siden få leser blog likevel, skal jeg avsløre noe... av og til pisser jeg veldig tregt, altså jeg tror det er tegn på fail-dna, tåler ikke all slags mat. Vet ikke hva årsak er, men når jeg drikker nok veske igjen, så bedres det seg. Av og til tenker jeg at jeg skulle lagd et hav av piss slik som denne videoen:

På tide med nedleggelse av Geirknappens blog?

Ok... Jeg har skrevet blogg i omtrent et halv år nå; 69 blog-innlegg tilsammen med denne medregnet. Personlig synes jeg min kreativitet har gradvis sunket. Hva kan jeg peke på som fellesnevner for hele denne tiden? Geirs tankegang i November 2009 er omtrent den samme som Mai 2010, nemlig den tanken at en bedre tid vil komme. Ikke det at ting nødvendigvis har vært så ille, men mer at en x mengde tid uten at noe spesielt personlig positivt, minneverdig har skjedd.

Om jeg skal peke på noe, så må det isåfall være qwankido; å blir flinkere, men Geir er likevel kløn. Jeg har deltatt på omtrent alle treninger, men likevel husker jeg ikke det jeg burde. En annen i qwankido gruppa husker alle triksene og navnene på triksene, og han har vært på færre treninger enn Geir. "Kanskje Geir er et kløne menneske?", begynner en å tenke.

Å ja... Hvorfor foreslår Geir nedleggelse av bloggen? Vel... Jeg tror jeg bruker opp unødig plass på googles servere. Jeg skriver den ene etter det andre som egentlig kan oversettes til: tilstander er nok en gang stusselige hos Geir. Det ville kanskje vært bedre med en blogpost som forteller om alt det stusselige som vil skje Geir i resten av hans liv, altså på forhånd...

La oss ta for oss alle de spørsmålene jeg tror blogleser (ne) kan finne på å ha til Geirs framtid...

1 Vil Geirs hormoner gjøre at Geir går løs på møbler, fordi selv om man sorterer ut alle jordens folk, så vil man ikke finne en hunkjønn som passer med Geir?

2 Hva kan Geir være godt for i samfunnet? Hva skal verden med en Geir?

3 Vil det finnes noe som er viktig i Geirs liv?

4 Vil Geir være i live år 2078?

5 Hva vil skje med klokeboken?

6 Vil det noen gang skje noe ventet eller uventet positivt med Geir?

7 Vil Geirs broder, Sindre få en gutt eller ei jente?

Alle disse spørsmålene har enkle og forutsigbare svar.
1: Geir vil ikke gå løs på møbler, Geir er alltid smartere enn sine hormononer.

2: Geir vurderte å studere Afrikastudier, fordi ved å vite mer om Afrika, så vil Geir kanskje slutte å klage over sine egne tilstander, dessuten trengs det ett klokt hode for å skape en bedring på dette tragediens kontinent. MEN... Geir skal ikke ta Afriastudier, fordi Geir er egentlig selv litt som Afrika, Geir er mer litt kløn, derfor tar Geir heller pedagogikk for å finne ut hvor mye kløn menneske han egentlig er. Hva verden skal med en Geir? Det kan være vanskelig å svare på.

3: Ja, familie er alltid viktig.
4: Det kan være, men klokeboken har kun tatt hensyn til at Geir kan leve til maks år 2077. Jeg må isåfall skaffe en ny klokebok.

5: Klokeboken begraves sammen Geir.

6: Min intuisjon sier at det vil skje noe fint år 2047

7: Min far foreslår at det blir en jente, derfor foreslår jeg at det blir en gutt.

Jeg har tenkt at geirknappens blog skal gå i dvale inntil noe spesielt fint skjer Geir. De som har fulgt bloggen en stund har kanskje lagt merke til at Geir kan finne på å være negativ, komme med dårlige nyheter og så videre. Skal jeg skrive blog til mine kravstore blog lesere, eller skal jeg la være?

Geir har i dag vondt i øret, vondt i en visdomstann som vokser fram, trøtt som løkfrø fordi jeg våknet av å være sulten i 5 tiden i morges. Vondt i håndledd før og etter qwankido trening. Tekst er kjedelig for å illustrere, så her er heller et bilde (ved øret):

Jeg har rotet vekk et selvlagt smykke jeg laget for lang tid siden. I tillegg kjeder jeg meg litt. Men har ikke klokeboken løsning på alt dette? Jo den har. Den sier at jeg må finne ut av hva jeg kan ha interesse av. Den har videre en lang rekke forslag, men i dag har jeg ikke lyst å høre på klokebok.

Norsk bloginnlegg 21 mars

Ok... Har funnet ut at det er bare kødd å gidde å skrive på engelsk. Jeg har ingen utlendinger som leser bloggen uansett. Tanken bak var iallefall det er absolutt flere som forstår engelsk enn norsk i denne globaliserte verden, noe som gir mulighet for potensielt flere lesere. Dette er mer en blog for min venn Jakob, min bror Kristian og de 0-3 anonyme som er på vakt og følger med på hva Geir finner på.

Jeg vil først fortelle om igår-dagens hendelser. Min bror Sindre ringte til meg og fortalte meg han hadde laget en film om familien som han ville sende til meg. Den var på omtrent 1.1 Giga Byte (skulle vare i 40 minutter) og han lurte på hvordan han skulle sende den til meg, siden han mente den var litt stor for å sendes på mail. Jeg foreslo for han at han kunne bruke yousendit eller megaupload. Filen var litt for stor for megaupload, så jeg kom med et annet forslag. Han lastet ned Opera nettleser og registrerte seg som operaunite bruker,og han la ut filen på filedeling.

Selvfølgelig hadde han bedt min bror Kristian også komme på nett. Sindre hadde en linje som hadde omtrent 100 kilobyte opplastingshastighet. En fil på 1.1 GB, 100 kb hastighet delt på to (meg, Kristian), ville tatt for lang tid å få tak i, så jeg lot Kristian laste ned først. Etterpå var det min tur. Kristian har omtrent 200-600 kb opplastingshastighet, altså det gikk fortere.

Sindre insisterte så på omstendighetene man skulle se filmen. Det skulle være på stor TV skjerm. Ledningen for å få video fra pc til tv, fant jeg ikke. Jeg måtte derfor ta den omveien at jeg måtte finne en brukt rw- dvd disk og slette innholdet på den for å brenne videoen på disken. Alt dette tok en del tid og Sindre maste en hel del. Midt under prosessen for å lage dvd, bestemte jeg meg for at det ble for mye mas: vi skulle se videoen på min bærbare pc. Ikke noe tv med avanserte høyttalere. Sindre skulle også ha et web kamera til å overvåke oss mens vi så filmen. Dette var sent på kvelden.

Videoen omhandlet tydeligvis vår oppvekst. Morsomme ting vi brødre sa som barn, sommerferier og lignende som hadde blitt tatt på film. Etter 32 minutt stoppet filmen. Den skulle jo vare i 40 min. Videofilen var bare på 900 mb, ikke 1.1 gb. Noe galt hadde skjedd med den filen jeg hadde fått fra Kristian, og det ville tatt 40 minutt å laste ned på nytt. Sindre insisterte på at vi skulle laste det ned på nytt, for det var viktig å få med seg slutten. Han ombestemte seg rett etter og ba meg laste ned en fil på 100 mb (5 minutter video) som var hovedpoenget i hele filmen. Dette kunne vi ikke ta i morgen selv om var trøtt. Jeg begynte å spørre meg selv hvordan ett menneske kan gå så tom for tålmodighet over en video.

Det skulle vise seg ganske fort hva som var hele greia. Sindre hadde nemlig gjort et magisk triks som vil endre statusen på alle familiemedlemmer. Videoen forklarte at i oktober så blir Geir en onkel, og min far, ja han blir bestefar. For å klargjøre: I magen til Lisa vokser en liten krabat, som Sindre blir far til. Jeg oppfattet og deretter sovnet jeg.

I dag...

Der det flott vær og sol ute. Snø smelter på asfalt. Dagen i dag er en sånn dag hvor man går litt rundt i nabolaget og hører på fugler som kviter.

Hva var det som skjedde i går igjen? Sindre hadde forplantet seg? Var det bare noe noe jeg drømte? Nei, jeg tror ikke det.

Åja, nå skjønner jeg hva som var greia. Han ville vise en video om som tok for seg sin oppvekst først, slik at det kommer fram at han har hatt en god oppvekst med gode foreldre. Han vil vise at han er klar for de utfordringer som ligger foran han, kanskje han tenker å være en like god far som han selv har hatt.

Jeg undrer meg hva fremtiden vil gi oss alle...

blog readers...

...there will be a stop to new blog posts until you tell me why you voted for whatever you voted for in my polls. Give my wisdom book to the chief of a tribe located in New Guinea? What? How can that be good for anything? Read it while taking a mud bath? Whoever voted for that, has to be a woman or a very feminine man. Those who voted for "non of the above" do not need to explain themselves.

Not every saturday is a wisdom-saturday...

Last Saturday I tried to make it a fixed wisdom day. I also got a lot of comments (now 10) on that post. I think maybe people were very bored that day, bored enough to write a comment in a blog. Even my valued brother with nickname krille commented my blog. Maybe I got comments because people perceived it as sad that it seemed like few people seemed to care what Geir wrote. Whatever the motive... I can confirm that it is comments that make a blogger like me blog, especially If one has less than ten readers, and especially if the the few readers are cool and admirable readers.

Google analytics data from geirknappens blog

I don't trust these data to be correct. Norwegian visitors, and only 13 of them.

And Yoda said...

"Patience"

What did Yoda really mean? Having patience is an unpleasant feeling? Having impatience is also an unpleasant feeling? Maybe it is just impatience that is the unpleasant feeling, while patience is not? Maybe it is opposite?

Although I imagine patience as a positive thing, I have nothing in my wisdom book about patience. I am open to suggestions from my blog readers about what they think of as wise opinions about patience, that should be noted in the book.

...

Yesterday I trained qwan ki do, It was only me and the master who had come. Today I feel it in my muscles that I have trained a bit hard, but that will pass. Anthropology lectures will not begin until the end of the month. I have been thinking lately that it could be wise to get in advance when it comes to studying, but motivation is missing, I should probably try to find it.

...

According to geirknappen polls, my blog readers want to hear about romance, and it would be fair that I mentioned the topic one more time. If no romance occurs in 2010, my conlusion will probably be that I have the unexplainable personality atribute X, which makes me unsuitable boyfriend material in my current surroundings (Norwegian culture?).

2010

To all who thought that yesterdays blog post was the last: you were tricked. This was the exact thing you were thinking: " the last blog post of hopeless-Geir... NOOOOOOOOO!"

I wonder what 2010 will bring. The future is to some extent unpredictable, and to some extent predictable. I think it is quite predictable that I will not experience to have any luck; I am more likely to experience that obstacles and bad luck will find their way to me. To anticipate some obstacles that may occur, is probably possible, but to anticipate all obstacles is impossible. I am prepared for anything.

No matter how pessimistic it may sound, I think it is predictable that I will not meet anyone that will understand me as a person that is wise and full of experience, in a manner that she will be fascinated by me, and maybe even develop a romantic interest for me. I guess that most people understand me as someone who most certainly is not afraid to walk outside the path most people walk. Maybe they would evaluate whether it is wise to stand out from the crowd, and maybe they would come to the conlusion that, they at least, will not try to stand out. I can undrestand why people would prefer to be part of the crowds "innocent" anonymity: it is more safe and it is easier to have things in common with people. The one who stands out, risk to end up as a lonely person. The one who choose the crowds anonymity, risk to not be his real true self; to be a fake person.

I have a hypothesis why there are so many divorces in the world: When two people who think they are romantically interested in eachother meet, they radiate themselves as ideal characters, and after a X amount of time they reveal their true self, example: The man prefers to watch footall instead of taking account of the guest that the woman has invited.

I see the wisdom in beeing ones true self. Geirs true self is dominated a little by complex philosophical thinking. Almost every position and opinon Geir has, is according to me, based on the most solid of argumentation. Be aware that many of Geirs logical reasonings are deductive, which means that a conclusion stays because all premises are proven to be true.But I am still willing to let myself be influenced by others if they can argue for that their suggestions leads to something that is good and beneficial. If a person were trained like the Greek philosophers were trained by the sophists to lead a discussion or a dialogue, then it is a small chance that person may influence Geir's opininons.

This became a rather messy blog post. Romance is a non-topic for Geirs blog 2010 because speculations regarding such a topic, can according to wisdom book, most likely not lead to anything good. Don't take any advice from Geir regarding romance. One can appreciate a person for a reason as simple as: he/she is cozy and fun to be around.

The last blog post 2009

This is the last geirknappen blog post of 2009, maybe the last blogpost of all time (unless someone or something gives me a good reason to continue with the blog). Writing blog wasn't much fun. Did I learn something from writing blog? Hmmm... I am not sure. Maybe I did not. Anyway... Here is a game for my blog readers to play. Have fun.

My first blog

My friend Jakob and my brother Kristian suggested that I should write a blog, since I write so much in my red journal called "liber sapientiæ tertius a Geiro scriptus" (latin, means " third wisdombook written by Geir"). Now it is done.