Det er på tide at geirknappens blog blir begravet og glemt. I nest siste post skrev jeg at den viktigste egenskapen selskap kan ha, er å berike deg med ideer du synes er verd å ta vare på. Jeg tror ikke denne blog beriket med ideer. Det ble også slik at kun Jakob og Kristian og et par tilfeldig besøkende anonyme giddet å lese den, og av den årsak nedgraderte jeg bloggen fra å strekke seg ut i den vide verden med engelsk tekst, til å heller skrive bloggen på norsk.
Jeg tror det første en vil tenke om man lese en slik type blog, er at selve blogforfatteren er egosentrisk, og at alt handler om seg selv. Dersom man nevner andre, så vil kanskje de andre foretrekke å bli fremstilt på en hovedsaklig positiv måte. Mine innlegg om Bergens-oppholdet burde da kanskje aldri eksistert. Jeg tolker forresten ego-sentrisme som noe annet enn å nevne seg selv, jeg tror ego-sentrisme i hovedsak kan forstås som det å ta til seg lykke på bekostning av andre, og jeg vil påstå at jeg ikke har gjort det i bloggen. Om noen mener ting som ikke burde vært skrevet, men likevel har blitt publisert på bloggen, så er det bare å sende melding, slik at det kan slettes.
Om geirknappens blog er egosentrisk, så tror jeg det å skrive sin status på facebook er minst ti ganger så egosentrisk, for der blir man omtrent tvangsforet med sine "venners" handlinger på den nyhetsoppdateringsgreia, men en blogg er noe som må oppsøkes mer aktivt.
Hva var egentlig den filosofiske tanken bak geirknappens blog likevel? Kanskje er det dagligdags underholdning, slik som tv-programmet Seinfield, som egentlig ikke handler om noen ting? Kanskje var det et at man kunne se et menneske som utviklet seg og lærte nye ting, og tilfeldige personer hadde muligheter til å påvirke i hvilken retning dette mennesket skulle utvikle seg? Kanskje var det slik at mennesker med like interesser kunne finne en likesinnet? Kanskje var forfatteren ensom? ... Jeg skal avslutte bloggen uten å presisere dens hensikt, det forblir et mysterium begravet med bloggen.
Innlegg
Ikke slutt å blog! Du gleder min hverdag!
SvarSlettDet var jo synd at Geirknappens blog ble nedlagt. Har du mistet kreativiteten?
SvarSlettR.I.P.
SvarSlettMengde tid som går med til blogging i forhold til nytte og lykke verdi= grunnlag til å slutte å blogge.
SvarSlettSkal jeg fortsette med blogging til lykke for hele 1 anonym leser? nja ... Dessuten: enhver person vet jo at bare sith lords med spesiell kunnskap til den mørke siden av kraften, kan gjenopplive døde ting.
Hvis geirknappens blogg skal gjenoppstå fra det døde, så må det bli etter å ha mottatt blogg råd fra en blogg kjenner, og en ny filosofisk basis oppstår, ellers forblir bloggen død. En blogg kan ikke fortsette om forfatteren synes ting begynner å bli håpløs.
SvarSlettSpurte blogg kjennere, og de sa: for å skrive bra blogg da må man være pen blond jente med godt kamera. Da er kanskje bloggen for evig gravlagt.
SvarSlettSyns bloggen din var fin jeg! Altså morsom og fin.. Altså, ja.. :D
SvarSlett