Den store oppsummering av Bergensoppholdet

Mitt opphold i Bergen er over etter imorgen. Det var flere årsaker til at jeg velger å reise tilbake til Trondheim. I forrige uke oppfant jeg noe som jeg kalte Geirs personrangeringsystem. Mennesker som oppfører seg bra, kommer i pluss i systemet, mens mennesker som oppfører seg dårlig, går i minus.

Jeg listet opp flere minus-egenskaper:
ikke vise respekt,
ikke ta hensyn,
være innpåsliten,
snakke usant,
forsøke å stjele,
forsøke å ødelegge,
komme med nedsettende kommentarer,
være egosentrisk på andres bekostning,
omtale positive hendelser som negative,
krangle om uviktige ting,
ignorere andres tilstedeværelse når man ikke bør,
påpeke såkalte svakheter ved andre når man i høyeste grad har den svakhet selv
+++

Jakob gjorde det svært dårlig i forhold til mitt personrangeringssystem. Hans tittel ble ifølge meg: 14. nedgradering av bavian-baby nivået. Jakob vurderte å godkjenne mitt system når han først så det, men så ombestemte han seg. Uansett, det at Jakob oppførsel gjorde at han kom dårlig ut i systemet, ble en hovedsaklig grunn til å dra. Kanskje kommer jeg aldri tilbake. Jakob er fullt klar over konsekvensene av systemet, men likevel kan det virke som han har intet ønske om å bedre seg. Han satser mer på at alle fly vil streike, slik at jeg ikke kommer meg hjem. Kanskje er det Jakobs sanne natur å være et slemt menneske, og da ville det kanskje være galt å forsøke å forbedre seg. Det finnes kanskje delte meninger blant blogleser(ne).

Jeg kan forresten nevne at min bror krille, for å neven en kontrast, gjør det godt i personrangeringssystemet. Positive egenskaper kan være å komme med oppbyggende kommentarer, forsøke å støtte og den slags. Det kan være at ingen andre mennesker enn meg vil noen gang anerkjenne systemet, men det gjør ikke noe for det er kun jeg som handler i forhold til systemet likevel. Man vil få som man fortjener. Om man gjør det ekstremt godt i systemet så kan man få en viss tilgang til boken, om man gjør det dårlig så spanderer jeg ikke bort en kebab engang. Altså ingen kebab for Jakob.




Dataspill...

En av mine motivasjoner for å besøke Jakob var at jeg selv skulle unngå å bruke tid foran Tv-spill ved å gjøre andre ting, som å for eksempel besøke Jakob. En annen motivasjon var at Jakob var svært entusiastisk for at jeg skulle besøke han. Likevel ble det en del dataspill foran lap-top til Jakob. Altså, Jakob spilte og jeg førte statistikk over hans valg av i hovedsak uanstendige setning- og ordvalg for å få utløp for enten svært negative, eller svært positive følelser. Denne statistikken er over Jakobs ordbruk iløpet at en runde dataspilling (ca 40 min) i spillet HoN. Ordene er skrevet på en slik måte at man kan få en idee om Jakobs ordlyd og dialekt.

Omtrent slik ser det ut når Jakob spiller:



Fak: 7
Faaaaaaaak: 1
Fakfak: 1
Åååå fakfak: 1
Fakfakfaaaaaaak: 1
Fok: 1
Nei, Neeeeeeeeeeeeeeeei: 2
DvrrrRRrgg: 1

Shjt: 2
Holyshjt: 1
Fakinshjt: 1
Fakinhell: 1
Son of a Bfgrrrrr: 1
Holifukinhelno: 1

Gaaaad: 1
Gaaddamit: 2
Omaigaaaad: 16 (brukt i en stor variasjon sammenhenger, gjerne når det er like på grensen at enten han, en medspiller eller motspiller er likeved å dø, men overlever)
Gaadfakafakafaaakgaaaddaamit: 1


Jaaaa: 2
Oooo, han var flink: 1
O så pent: 1
Å... ÅÅååååååå: 1
Yesssss: 2
Yes baby: 1
Naaaaaaaaais: 1
Booommatterfukeryes: 1

Han var ikke flink: 1
Han suger: 1

Noter: antall ganger Jakob slå i bordet, ble ikke notert. Jeg vil tro det var minst 10 ganger. Jakob begynte å blø en gang. Jeg tror Jakob er for følelsesmessig involvert i dataspill og at han trenger avvenning.





Nevnes kort...

Hvis jeg skal nevne en topp 3 liste over sære forretninger i Bergen, så må det være: 1 julebutikken. 2 bilsetebutikken. 3 barnevogn butikken.

Den mest komiske boka jeg fant i Jakobs bokhylle var lost boka: teorier om hva som egentlig foregår i tv-serien lost.

Jeg fektet en del mot Jakob har en fektestil som i følge meg er skummel og merkelig. Det er som om han skakker på hodet og danser som en jente, noe som gjør at man bare får lyst til å angripe, men da strekker han bare ut armen sin som er svært lang, mens min arm er for kort. Den eneste måten å ta poeng mot Jakob var for meg å være passiv og sikte mot armen når han angrep.

Det eneste jeg lærte av japansk var: tomato ichiban desu ka. Jeg prøver å si "hva koster tomater?" men istedet ble det "tomater er best?".


En siste ting som må nevnes. Det kan kanskje virke som jeg i dette innlegget forsøker å sette Jakob i dårlig lys, men det gjør jeg ikke. Formeninger om hva som er bra og hva som er dårlig er svært varierende. Det kan kanskje være en jente som om oppdager geirknappens blog og blir fascinert av personen Jakob, at han har flotte egenskaper og den slags. Da vil jeg avsløre, selv om jeg kanskje i ifølge Jakobs formening avslører for meget, at Jakob er singel, det er bare å prøve seg jente å forsøke å kapre en Jakob.