lørdag 8. april 2017

Hva slags skoleparti er KrF?


Jeg tror at en av essensene av et livssyn-parti er at en av motivene bak deres politikk er å ønske å øke deres medlemstall.

Et tanke-eksperiment: Ateistisk Parti


La oss forestille oss at det fantes noe som het Ateistisk​ parti. Deres plattform ville kanskje sett slik ut: 

Minst 51% Ateistiske​ perspektiver i alle livssyn-fag på skolen.

Motiv for politikk: å ha en skolepolitikk  som kan være med på redusere antall religiøse mennesker. At skolepolitikken kan være med å bidra til å øke antall ateister i samfunnet.

Motiv for politisk syn: tanken om at religiøse tro-system skaper flere problemer enn de løser. 



Bildet over er ment å forestille følgende: Glidelås-tøyet nederst er symbol for (kristen) religion og religiøst innhold. Glidelås-tøyet øverst er symbol på all befolkning. Selve glidelås-zipperen er symbol på den makten politikere kan ha.  

Det kan finnes politikk som påtvinger mer religion på folk, eller legger til rette for at folk enklere kan bli religiøse. Å dra glidelåsen mot høyre, er ment å forestille slik politikk. Jeg forestiller meg alt KrF er et parti som foretrekker å dra glidelåsen mot høyre (zip).

Det kan finnes politikk som legger til rette for at folk enklere kan bli ateister. Å dra glidelåsen mot venstre, er ment å forestille slik politikk. Jeg forestiller meg at Ateistisk Parti, hvis det hadde eksistert, ville hatt et perspektiv der de ville foretrukket å dra glidelåsen mot venstre (un-zip).


Skolens innhold er ingen selvfølge


Hvis en elev i religion og livssyn-fag hadde spurt hvorfor mengden kristendom i faget har blitt økt, så ville svaret vært ganske enkelt: KrF kom over sperregrensen ved forrige stortingsvalg. Regjeringspartiene Høyre og FrP må samarbeide med andre partier for å få flertall i Stortinget. Regjeringen har valgt å samarbeide med KrF for å få dette flertallet, og KrF har krevd mer kristendom i skolen som betingelse for å ville samarbeide, og regjeringen har godtatt KrF sitt krav.

Hvis eleven spør hva slags argumenter KrF fører, så ville svaret vært  omtrent: "siden Norge har vært en kristen nasjon lenge, bør vi føre en politikk som gjør at Norge fortsetter å være slik". Ordene "Kristen kulturarv"  ville kanskje blitt brukt ofte av KrF i deres argumenter, slik at de som hører på skal forstå minst mulig.

Hvis eleven spør hva slags motiver KrF har for å føre slik politikk, ville svaret vært omtrent: Rent teknisk handler det om deres ambisjoner om å bruke politisk makt, for å ha innflytelse på skolens identitet-skapende funksjon. KrF politikere mener at kristen identitet er god identitet, og vil ha mer av det i skolen slik at  elver lettere kan få samme perspektiv som dem. 


Er det bedre å la eleven få mer makt over hva skolens innhold skal være?

Hver enkelt elev sine for-forstålelser og holdninger er kanskje avgjørende for hva slags utbytte det vil kunne få fra et skoleinnhold.

For en typisk ateistisk elev handler kanskje religionsundervisning om hvilken eventyrfortelling som skal få mest oppmerksomhet: "Ali Baba og de 40 røverne" eller "Espen Askeladd" ?

Kanskje en slik elev vil få mest utbytte av religionsundervisning gjennom å lese om hvordan religionen ble til og hvordan den ble utbredt, eller eventuelt forsvant. Altså en vektlegging av antropologiske, historiske og politiske perspektiver er kanskje mest meningsfullt for en slik elev. 

At det i religon og livssynsfag skal vektlegges dypdeperspektiv på kristendommen​, kan kanskje oppleves som lite meningsfullt. Kanskje en slik elev ville fått mest utbytte av å lese mest om perspektiver som det føltes nærmest seg selv, altså ateistiske perspektiver ( Charles Darwin, Carl Sagan, Darkmatter2525 osv)


Om debatten

Spørsmål som politikere bør kunne svare på er: Bør skolen i større grad handle om hva som kan oppleves som meningsfullt for eleven? Bør elever i større grad kunne være med å bestemme hva som bør være skolens innhold? Mer konkret: bør elever i større grad få bestemme mer hva de vil at religion og livssynsfag innholde?

Finnes det virkelig ingen partier som vil utfordre KrF på hva de har fått til i skolepolitikken? Parti​ som slipper å samarbeide med KrF, bør vel ikke ha noe problem med å utfordre dem?


Om ukens innlegg

Siden jeg skriver om et så snevert tema innen skolepolitikken, planlegger jeg å skrive om skole igjen. Det er andre problemer innen skolepolitikken som jeg mener er mye større.

Til bloggleser: konkurranse om å finne opp et parti-navn

Her er min ide til konkurranse i kommentator feltet: hvem kan finne opp det beste eller mest underholdende parti-navnet? Parti-navnet trenger ikke å være et særiøs forslag. For eksempel, hva med "Ateistisk høyre-venstre vingle-parti". Eller "Ateistisk småbarn-familie-parti"? Kanskje "Folkepartiet de grønne"?

Hvis det kun var to parti

Hvis det kun fantes to parti i Norge, der det ene het "Venstre-Høyre Kristelig Fremskrittsparti" og det andre het "Sosialistisk​ venstre- arbeider- senterparti", hva hadde du stemt?

6 kommentarer:

  1. Hva med snobbepartiet, eller partiet for politisk uinteresserte? Selv ville jeg stemt på demokratisk-sosialistisk-grønt-idealistene, hehe. Når det gjelder mer kristendom i skolefaget (på bekostning av læring om andre religioner, etikk osv.) er jeg sterkt imot. Men det er dette vi får når vi har denne regjeringen, sukk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Men ville de politisk uinteresserte stemt på partiet for de politisk uinteresserte? Pawel på plass med beste kommentar igjen. Hvor er de andre leseres kommentarer?

      Slett
    2. skvettlapp-partiet. ville ikke stemt ut fra navn på parti.ville sjekket opp hva partiene står for.

      Slett
  2. Her er et interessant tillegg om hvordan Kjell Magne Bondevik var som KRFs kirke og utdanningsminister: mer fokus på kreasjonisme i skolen, mer skepsis til darwinistisk vitenskap. se link:

    http://forskning.no/content/darwin-med-ildtang

    SvarSlett
  3. Hva med regjeringspartiet? Har hørt teorier om at menneskets historiefortellingsevner har gjort oss dominerende i verden. Ville en giraff utkjempet hellig krig i bytte mot 12 jomfrugiraffer etter en sannsyneligvis snarlig død?

    SvarSlett

Hvem kan bli årets kommentator mon tro...