Verdien av å være velmenende

Intensjon og realitet

Ordet "intensjon" dreier seg om hvordan man tenker seg at utfallet av en handling vil bli: hensikten bak handlingen. Ordet "realitet" dreier seg situasjons fakta: en beskrivelse av hvordan virkeligheten faktisk er.

(For en mer omfattende introduksjon til ordene les: /wiki/Intention og /wiki/Reality )

For meg et det viktig å være velmenende på intensjons-nivå. Handlinger bør kanskje gjerne ha et trivsels-skapende utfall. Jeg tror det er lurt å også være flink til å kommunisere godt om hvordan man har forsøkt å være velmenende i det man foretar seg.

Risikoen for at de velmenende individer blir misforstått

I min barndom lekte vi av og til hviskeleken (Chinese whispers heter det på engelsk) Bildet under er ment å forestille hva leken går ut på.

Nederst til venstre i bildet er den demotiverende fisketur-gjest, og han hvisker en beskjed til en person: "Alt som kan gå galt, vil gå galt". Beskjeden blir hvisket i øret til den neste personen gjennom en linje med folk, til den siste spilleren som kunngjør meldingen til hele gruppen.

Målet er å passere budskapet uten at det blir feil og endret underveis, men det som er mest grunnleggende sant med leken er at dette går galt hver eneste gang. Bildet skal forestille en Nils som mener å ha hørt: "vennligst unngå sølt varme".  Det er vel kanskje atomvåpen-maktene som spesielt bør lytte til et slikt budskap.

Min serie om politikk

Det er begrenset med hvor mye tilbake-melding jeg har fått til mine politiske innlegg. Med begrenset tilbakemelding, kan man fort blir litt usikker på seg selv. De som ikke vil gi tilbakemelding har kanskje har blitt fornærmet av innholdet.

Jeg kan forklare på hvilken måte jeg har iallefall forsøkt å være velmenende med min serie:

Når jeg ser hva som foregår ute i verden og legger merke til de ting som går galt, skjønner jeg at det er fraværet av velmenende politikere og nyhetsmedia som bidrar til at det går galt. Jeg skjønner dermed viktigheten av å ha velmenende politikere og nyhetsmedia i et samfunn. I et demokrati er det også svært viktig med velinformerte mennesker.

I USA er det etter min mening overdrevent mange politikere som ikke er spesielt velmenende i forhold til sin egen befolkning. Disse har blitt politikere mest på grunn av motiver om personlig vinning. Disse lytter ikke til sine egne borgere, som sier at de ikke har rent drikkevann,  og som sier at de får en for liten minstelønn og så videre. De lytter ikke når Dr. Steven Stosny sier at det har blitt økt angst i USA som følge av den politiske situasjonen i landet.


Det finnes minst en politiker som helt opplagt forsøker å være velmenende på vegne av egen befolkning: Bernie Sanders.  Jeg tror store deler av den amerikanske befolkningen skjønner de 6 store eierne av amerikanske nyhetsmedia ikke er spesielt velmenende innen nyhet og politikk-formidlig, og at dette er medvirkende årsak til at den mest velmenende politikeren (=Bernie) ikke vant.

Jeg synes det er ganske trist når det blir slik at man ikke kan stole på at et nyhetsmedia har til intensjon å være velmenende. Jeg synes det er svært rart at flere nyhetsmedia om og om igjen prøver å fremstille Russland som en fiende. Jeg synes det er rart at det finnes de som påstår at det var russiske hackere som prøvde å påvirke det amerikanske valget gjennom hacking, når Julian Assange i intervju med John Pilger kan bekrefte at det ikke var russere som hadde lekket til dem.

Man kan ikke stole på amerikanerne lengre når de påstår å ha bevis. Når de sier "vi har bevis bevis, men vi vil ikke si hva det er", tolker jeg det som de sier "vi vil at dere skal tro at vi har bevis for noe, selv om vi ikke har det". Kanskje må nye nyhetsmedier vokse frem for at man skal få noen endring i USA. 

Det er etter min mening langt fra like galt med politikk og nyhetsmedia i Norge som det er i USA. Jeg har inntrykk av at det finnes svært mange velmenende politikere i alle norske politiske partier. Jeg har også inntrykk av at det finnes mange velmenende skikkelser innen nyhets og politikk-formidling i Norge. Jeg tror flere har blitt flinkere til å være kritisk til den amerikanske mainstream nyhetsformidlingen.

Noen debattledere fremstår som veldig snille: avbryter minst mulig, og har en svært vennlig tone (wiki/Ugo_Fermariello). Noen debattleder tar gjerne av silkehanskene, og krever svar som for en seer vil være lett å oppfatte (wiki/Fredrik_Solvang) . Stilen er ulik, men de har til felles at det er velmenende.

Med min serie om politikk har prøvd å skrive slik at en leser kan ta det med seg politiske ideer inn i samtalen i sitt dagligliv. Kanskje har du fått en gjest: Om det ikke er den skallete frisør som har kommet for å ta håret ditt, så kan dere kanskje prate om hvilke ideer dere støtter innen politikken.

Stosny sier at det er viktig å prate om det man er for, og ikke det man er imot. Dersom du fokuserer mest på det du er imot, så vil det kunne bidra til økt angst.

Hvis du ikke har nok informasjon til å danne grunnlag til danne en mening, så er det kanskje ikke nødvendig at du i hele tatt skal ha en mening i saken. I samtalen vil du kanskje oppdage hva du er for. Kanskje oppdager du i samtalen hvordan ting kan fungere bedre.

Mange opplever det kanskje som et slags tiltak å sette seg inn i politikk. Jeg har forsøkt å skrive slik at det kan oppfattes som naturlig interessant eller underholdende for leseren.

Jeg har også forsøkt å skrive slik at leser ikke skal være helt rådvill på hva en skal stemme på, når valgdagen kommer (mandag 11 september 2017) . Hvis du ikke deltar med en velinformert velgeravgjørelse, så kan det bidra til en økt risiko for at velmenende individer i samfunnet blir oversett eller utnyttet av de som ikke er det.

Hva slag tema vil du høre om?

Hva slags tema er det bloggleser er mest engasjert for innen politikken? Skriv gjerne i kommentarfeltet hva du ønsker mer belyst. Er det stemning for at jeg bare skriver om de store linjene til de politiske partiene, og avslutter hele serien?

Har bloggleser ellers fått en nyttig filosofisk tanke angående verdien av å være velmenende?