De politiske partiene i Norge

For å forklare de hovedsaklige forskjellene mellom de politiske partiene i Norge, tenkte jeg å bruke noen skjermbilder fra spillet Democracy 3. Ifølge spillet finnes det 21 grunnleggende velgertyper

Disse er:
Sosialistisk, kapitalistisk, pensjonist, pendlere, patrioter, sjåfører, liberale, religiøse, fagforeningsmedlemmer, selvansatte, miljøforkjempere, rike, fattige, folk med middels inntekt, foreldre, bønder, statlige ansatte, konservative, unge, etniske minoriteter, og "Alle".

Bildene i innlegget er ikke ment å gjengi den faktiske situasjonen til de ulike gruppene.

Sosialister

Typisk for de som anser seg selv som sosialister, er at de vil mislike arbeidsledighet, fattigdom og ulikheter mellom folk. Partier som er sosialistiske er avhengig av å kreve inn mye skatt, for å dekke sine utgifter.

Kapitalister

Typisk for de som anser seg selv som kapitalister, er at de vil mislike høye skatter, og høye statlige utgifter. Partier som er kapitalistiske ønsker å kreve inn mindre skatt, og samtidig forsøke å finne områder der de kan redusere sine utgifter.

I Stortinget

Partiene i stortinget er plassert etter hvor sosialistiske eller kapitalistiske de er. (se stortingets hjemmesider).

Sosialistisk Venstreparti (i mørkerødt) sitter helt til venstre, og er det partiet som blir ansett som det mest sosialistiske. Jeg tolker det slik at for SV er mer skatt er det hovedsaklige svaret på alle landets problemer.

Ved siden av SV har vi Arbeiderpartiet (i rødt). Disse blir også ansett som svært sosialistiske, men ikke like stor grad som SV.

Ved siden av AP sitter Senterpartiet. Jeg tolker disse for å være et sosialistisk parti for folk som jobber i primærnæringer, som for eksempel jordbruk. Dette selv om stortingets egne hjemmesider beskriver SP som et sentrumsparti og ikke et sosialistparti.

SV, AP og SP er de tre partiene som er mest sosialistiske, og som mest sannsynlig må samarbeide med hverandre, hvis de får flertall ved valget.

Fremskrittspartiet sitter helt til høyre, og er det partiet som blir ansett som mest kapitalistisk. Ved siden av FrP sitter Høyre, som blir ansett som kapitalistiske, men ikke like stor grad som FrP. Det er Høyre og FrP som har vært en midretallsregjering siden valget i 2013.


I midten sitter pariene Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse er parti som er mindre sosialistisk enn SV, AP og SP, men også mindre kapitalistisk enn Høyre og Frp. Slike parti vil mislike å skulle samarbeide med de partiene på ytterpunktene, altså SV helt til venstre og Frp helt til høyre. Venstre og KrF har vært samarbeidsparti til mindretallsregjeringen Høyre-FrP.

Sosialistiske eller kapitalistiske velgertyper

Dersom du identifiserer deg som svært sosialistisk er det ulogisk for deg å skulle stemme på Frp. Hvis du identifiserer deg som svært kapitalistisk er det ulogisk for deg å stemme på SV. Partiene SV og FrP er de partiene som vil fremstå som mest fiendtlig til hverandre til en hver tid. Siden det er mange flere som stemmer AP enn SV, kan man forvente at FrP vil fremstille AP som sin største motstander.


I valgkampen kan det av og til fremstå som om høyresiden forsøker å konvertere velgere fra venstresiden, mens venstresiden vil konvertere velgere fra høyresiden.  Jeg tror det er mer realistisk å kapre velgere i forhold til hvem som sitter nærmest dem i stortinget.

Jeg tror det er SV, AP og SP som må konkurrere med hverandre hvordan de skal få stemmen til den sosialistiske velger. Grunnen til at AP er mye større en SV, er antageligvis at SV ikke klarer å overbevise de sosialistiske velgertyper om at AP ikke er sosialistisk nok. For SV er det etter min mening, ganske meningsløst å forsøke å kapre stemmen til en tidligere FrP og Høyre velgere.

Situasjonen på høyresiden tror jeg er lignende. For personer som anser seg som kapitalister, står valget mellom FrP og Høyre, og det er disse to som må konkurrere med hverandre hvordan de skal få stemmen til den kapitalistiske velger.

Et parti som Venstre tror jeg sliter med å komme seg over sperregrensen, fordi det er for få mennesker som anser seg selv som en slags mellomting mellom sosialistisk eller kapitalistisk.

De liberale

Jeg identifiserer meg selv som en veldig liberal velgertype. Selv om bildet under foreslår at jeg som liberal velger er imot tv-lisenen, så er jeg faktisk veldig for at NRK skal være statlig finansiert. Spillet foreslår også at jeg ville mislikt strenge våpenlover, men jeg synes faktisk det er veldig viktig med strenge våpenlover. Som sagt: sammenhengene spillet foreslår, er ikke nødvendigvis riktig, men man kan få nyttige ideer fra det likevel.

Jeg vil mislike det veldig når staten begynner å blande seg inn i menneskers frihet. Jeg har inntrykk av at flere av de sosialistiske partiene her en tendens til å blande seg for mye inn i folks frihet. I 2005 fastslo vegdirektoratet Segway som forbudt. I perioden 17. oktober 2005–16. oktober 2013 (sosialistisk regjering) forble det forbudt. I 2014, under kapitalistisk regjering, ble Segway lovlig. Hvis Segway blir ulovlig, er det etter min mening et tegn på at det er for mange lover og regler i landet som begrenser folks frihet.

Jeg synes det er greit om staten tillater mest mulig. For eksempel skjønner jeg at proffboksing kan være livsfarlig, men jeg mener det bør være opp til den enkelte borger om de ønsker å drive med dette likevel. Det samme kan jeg si om de som vil klatre Mount Everest: jeg skjønner at det kan være livsfarlig, men jeg synes fortsatt at staten ikke skal begrense den enkeltes frihet i denne sak.

Venstre og Frp er de partiene jeg tolker for å være de mest liberale. Jeg kunne aldri tenkt meg å stemme Frp, men Venstre ser jeg ingen store problemer med å stemme på. Venstres evne til å dekke liberale interesser uten å ha for kapitalistiske verdier, var delvis årsak til at jeg stemte på dem i forrige stortingsvalg.

Miljøforkjempere

Dette er også en kategori jeg identifiserer meg selv i.

Norge som miljønasjon tror jeg i mange sammenhenger er mye verre enn hva folk er klar over. For eksempel er det relativ ny informasjon for meg at flere kommuner dumper kloakken sin rett i havet (nrk). Når saker av slik art dukker opp, burde mange politikere snakke om at noe burde gjøres for å løse dette, men jeg opplever det slik at det er relativt stille fra alle parti.

Jeg skrev i et tidligere innlegg at det er for få som imponerer i miljøsaker. Jeg vektlegger likevel miljø mye når jeg velger. Jeg vurderer Venstre for å være mitt førstevalg som miljøparti fordi jeg ser andre problemer med mine alternativer.  SV er et miljøparti, men de er et sosialistisk ytterpunkt-parti, noe jeg er skeptisk til.

KrF har kanskje litt miljøpolitikk, men jeg tolker det for å være et parti som i hovedsak retter seg mot sterkt religiøse kristne velgere, noe jeg ikke er. Og MDG kommer nesten helt garantert til å havne under sperregrensen, med god margin.

Venstre er kanskje et parti som også risikerer å havne under sperregrensen, men hvis det skjer, tror jeg det er snakk om liten margin. I den siste tiden ser det ellers ut som om FrP med sin nye Ojle og energiminister satser hardt på å fremstå som det aller verste miljøpartiet i landet (Nrk). Kapitalisme er der man ikke gjør nok for å ta hensyn til miljø, er ikke bra.

Sympati for alle velgergrupper

Jeg har sympati med mange velgergrupper. Selv om jeg ikke er pensjonist, ser jeg helst at pensjonistene får god nok hjelp på sykehjemmene. Jeg tror disse er en gruppe som svært ofte ikke får et godt nok tilbud, og at ingen av partiene over sperregrensen er god nok til å representere dere interesser. Hvert fall ikke de fattigste pensjonistene.

Jeg tror Venstre er et bra parti for velgere som hører hjemme i kategorien foreldre. "Gratis barnehage og gratis SFO for lavinntektsfamilier, videreføre barnetrygden på dagens nivå, men omfordele den" ble vedtatt på landsmøte (nrk). Er det bra nok?

Etniske minoriteter stemmer vel neppe på Frp? De rike stemmer vel neppe på SV? Sjåførene er vel fornøyd med Frp selv om det meste av nye veier er bompengefinansiert? Statlige ansatte, m underkategori ansatt i militære, er vel svært misfornøyd med sittende regjering, men også sine alternativer ved stortingsvalget? Flertallet av statlige ansatte vil kanskje stemme på et sosialistisk parti?

Patrioter som velgergruppe i Norge er noe jeg helt klarer å forestille meg hva er. Flertallet av selvansatte, eller ansatte i privat sektor stemmer kanskje på et av høyrepartiene? De fattigste stemmer kanskje SV? Flertallet av bøndene stemmer kanskje på SP?  Hva er unge velgere mest opptatt av? At de skal ha nok penger til studier? At Internet ikke skal sensureres?

Kanskje bloggleser klarer å komme med svar til alle disse spørsmål?

Hva jeg kommer til å stemme

Per i dag tror jeg at jeg kommer til å stemme Venstre igjen. Jeg bryr meg ikke så veldig om hva partileder gjør, men hva flertallet av aktive politikere i partiet gjør.

Hvis jeg oppdager at noen har i løpet regjeringsperioden har fått betraktelig dårligere eller urimelig velferdstilbud, så er kan jeg vurdere å stemme på et på det sosialistiske partiet som som tilbyr den beste løsningen.

Når jeg skriver dette så er jeg selvsagt åpen for tilbakemelding. Hvis bloggleser kan gi meg en veldig god grunn til å ikke stemme Venstre, skriv gjerne i kommentatorfeltet. Jeg kan ikke se at de er så ille, og jeg tror de vil bidra til at det ikke drilles etter like mye olje som det oljeministeren vil.

Det verste eller beste som kan skje ved et regjeringsskifte

Hvis vi får et regjerings-skifte så tror jeg det verste som kan skje er om alt som er bra ved  det sittende regjeringen har fått til, blir reversert, mens alt det som ikke er bra ved det som regjeringen har fått til, ikke blir reversert. Det beste som kan skje er om alt som er bra ved sittende regjeringen har fått til, ikke blir reversert, mens alt det som er bra ved det som regjeringen har fått til,  blir reversert.


Hvis du er negativt berørt av noe sittende regjering har vært ansvarlig for, så bør du først vite at ditt parti vil reversere dette, før du stemmer på det.

De minste partiene

I dagens innlegg har jeg ikke nevn alle partiene som stiller. Pensjonistpartiet, MDG og Rødt er kanskje de mest relevante partiene under sperregrensen. Det har kanskje vært en del useriøse politiske parti i Norge opp gjennom historien (wiki). Hva tror bloggleser?