By og land: hand i hand?

Kan den som bor i byen forstå seg på den som bor på landet?

Jeg bor i Trondheim kommune. Dette er den tredje mest folkerike kommunen i Norge (wiki). Enhver sosiolog ville kanskje dermed si at jeg har begrenset forutsetning for å forstå livet i de små kommunene.  Jeg anser meg som veldig avhengig av nyhetsmedia for å kunne forstå konsekvensene av det forskjellige politikere ønsker. Dagens innlegg vil kanskje mest handle om hva jeg tror jeg forstår.

Den store kommunereformen: det som har skjedd til nå

 Wikipedia introduserer saken slik:

"Kommunereformen i Norge er en reform av kommunestrukturen i Norge, som ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering.^[1] Reformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget 9. juni 2015,^[2] og legger opp til kommunesammenslåinger innenfor flere tidsrammer. Den 1. januar 2017 ble antall kommuner i Norge redusert fra 428 til 426. Andre kommunesammenslåinger trer i kraft 1. januar 2018 og atter andre vil tre i kraft 1. januar 2020."


Partiet Høyre har vært den store pådriveren for at det skal bli færre kommuner, større kommuner og flere oppgaver til disse kommunene. Skjønner jeg dette riktig, så har alle partiene i utgangspunktet vært enig i at dette er nødvendig.

De store uenighetene ser ut stil å dreie seg om gjennomføringen av denne reformen. Det har vært opp til kommunene hvordan de vil gå frem for å avgjøre om de vil slå seg sammen eller stå alene. Noen kommuner har hatt folkeavstemning, mens andre ikke har hatt det.

I for eksempel Malvik kommune (ved siden av Trondheim), har de bestemt seg for å ikke ha folkeavstemning selv om innbyggerne ser ut til å ha ønsket det. Fra Malviknytt:

"I Fylkesmannens innbyggerundersøkelse fra januar 2016 svarte 51 % av innbyggerne i Malvik at de er åpne for kommunesammenslåing/deling, med Trondheim som den klart foretrukne/aktuelle kommune."

Svært mange kommuner har vedtatt å stå alene. Noen kommuner er ufrivillig alene: de ønsker å slå seg sammen med noen, men finner ingen å slå seg sammen med.

Mange kommuner har også vedtatt sammenslåing. Klæbu kommune har frivillig slått seg sammen med Trondheim kommune. Igjen fra Malviknytt:

"Trondheim og Klæbu har nå klar en intensjonsavtale om sammenslåing (og det er gjennomført folkeavstemming i Klæbu med 67 % ja-stemmer)"

Så langt ser det ut til å ikke være store uenigheter blant politikerne. Noen kommuner har blitt tvangs-sammenslått selv om disse har vedtatt å stå å alene. Flere politikere fra Senterpartiet uttrykker stor misnøye med dette.

Se gjerne Nrk sitt kart for kommunereformen: link .  Mndre enn 15 tvangs-sammenslåinger ser det ut til å bli.

 

Vedum (Senterpartiet)  vs Sanner (Høyre)

Jan Tore Sanner sier: vi [Høyre] ønsker større kommuner slik at vi kan gi mer​ til kommunene. Vi kan ikke gjøre dette hvis kommunene blir for små. Jeg vil vite at alle norske kommuner har likeverdige tjenester.

Hva er sentralisering og desentralisering?

Store norske leksikon beskriver sentralisering slik:

"I vanlig norsk språkbruk betegner sentralisering at avgjørelsen er lagt til sentraladministrasjonen, i motsetning til den lokale stats- eller fylkeskommunale forvaltning, eller kommunalforvaltningen. Sentralisering betegner også det forhold at sentraladministrative organer er plassert på ett sted og ikke spredt ut over landet."

Store norske leksikon beskriver desentralisering slik:

"Desentralisering, innebærer at ansvaret for ivaretakelsen av offentlige oppgaver blir overført til enheter eller organer på et lavere nivå i det offentlige styringssystemet."


Kanskje er det Sanner ønsker, er både sentralisering og desentralisering? Kanskje har den hyppige bruken av disse ordene ingen praktisk effekt? En part som både definerer hva denne kommunereformen er, og som hyppig bruker enten ordet sentralisering eller desentralisering, bedriver kanskje en slags propaganda?

Jeg tolker det i hvertfall slik at formasjonen av de nye større kommunene er et desentralisering-prosjekt, fordi intensjonen er å gi disse mer makt. Jeg tolker det som om at Sanner er den som bruker ordet desentralisering mest riktig.

Trygve Vedums meninger er hva i en slik sak? Ofte sliter jeg med å få med meg hva flere av Senterparti-politikerne faktisk mener. Ofte formulerer de seg i retning  "folk er sure", " folk er uenige". I mange politiske tiltak er det noen vil bli misfornøyd, mens andre blir fornøyd. Folk har tross alt en tendens til å være uenige med hverandre.

Jeg skjønner at Vedum vil reversere alle tilfeller av tvangs-sammenslåinger av kommuner. Men hvis det virkelig er slik at disse kommunene er for små til at de kan gi gode nok tilbud til egne innbyggere, hvordan mener han at dette skal løses? Er det forresten kun tvangs-sammenslåings-kommuner han ønsker å splitte?

Mangler debatten gode case-beskrivelser?

Jeg mener at en god case-beskrivelse i saken bør ta utgangspunktet om innbyggere av kommunereformen blir berørt enten positivt eller negativt. Kan man vite dette på forhånd? Så langt synes jeg begge parter mangler gode case beskrivelser av denne art.

Det har forekommet kommunesammenslåinger før (se wiki). Det har også oppstått såkalte skilsmissekommuner før. Er det mulig å gi en god redegjørelse om hvem som har blitt positivt eller negativt berørt av tidligere kommunesammenslåinger? Hva består i så fall disse positive eller negative erfaringer i?

Jeg kan tenke meg at det er risiko for at innbyggerne i den minste kommunen, etter sammenslåing, risikerer å få et dårligere tilbud. Jeg kan tenke også tenke meg at det er sannsynlig at innbyggerne i den minste kommunen, etter sammenslåing kan få et bedre tilbud. Jeg kan likevel ikke tillate meg å tro det ene eller det andre, før jeg eventuelt har hørt en faktisk case beskrivelse som overbeviser meg.

Jeg har inntrykk av at Sanner mener at små kommuner har for få eksperter, og at en kommunesammenslåing kan føre til en lengre reise for innbyggerne, men også at denne eksperten er mer kvalifisert enn eksperten i den lille kommunen. Hvis det virkelig er slik, må det vel gå an å finne et tilfelle av en innbygger som har det slik? Hvor er innbyggeren som fikk et for dårlig tilbud, fordi vedkommende bodde i feil kommune? Hvis man ikke finner disse, er risiko for å bli mistenkeliggjort for å ha et motiv som dreier seg om å ville spare penger.

Mitt inntrykk er at mange av case-beskrivelsene til Vedum og andre Senterparti-politikere dreier seg om at lokalpolitikerne i de nye kommunene får en usikker fremtid. Hva slags fremtid får politikerne i de nye kommunene? Må de flytte?

Selv om lokalpolitikere selvsagt er innbyggere i sin kommune, er det ikke disse innbyggerne jeg er mest interessert i å høre meningen til. Det er innbyggerne som skal ha et behov dekt i form av for eksempel helse-tilbud, som for meg er mest interessant å høre meningen til.

Klarer disse lokalpolitikerne å dekke de grunnleggende behovene til sine innbyggere? Politikerne i Malvik kommune ser hvertfall ikke ut til å tenke mest på interessene til sine egne innbyggere, med tanke på at deres innbyggere ser ut til å ønske en folkeavstemning angående sammenslåing.

Fra "Debatten": eksperters observasjoner

Sosiologen sin observasjon: det er for få som har følt på kroppen hvordan det er å leve i distriktene. Kommunesammenslåing kan føre til færre med levd distrikts-kompetanse i styrende stillinger.

Kommuneforsker sin observasjon: for små kommuner ender opp med problemer som gjør at de må kjøpe tjenester fra nabo-kommunen.

(link debatten nrk)

Uten gode case eksempel er det vanskelig for meg å forstå hva salgs konsekvenser som oppstår som følge av svikt i distrikts-kompetanse. Kommuneforskeren ser ut til å ha et poeng som jeg tolker for å være at små kommuner drives på en ineffektiv måte på enkelte felt. Jeg har inntrykk av at sammenslåing av slike kommuner kan være en bra ting.

Sjekk voteringsoversikt hvis du føler deg berørt av et tiltak

Hvis du arbeider eller har arbeidet på Bodø hovedflystasjon og har blitt berørt av at :

"Stortinget gir sin tilslutning til at det opprettes én hovedbase for kampfly. Denne utvikles på Ørland flystasjon med en kampflyskvadronstruktur bestående av 331 skvadron og 332 skvadron. 338 skvadron legges ned. Luftforsvarets styrkeproduksjon tilknyttet luftvern og basesett flyttes til Ørland."

Du tenker kanskje at :"Dette er vel slag sentralisering fra Bodø-området til områder nær Trondheim" og " "Dette høres ut som noe Senterparti-politikerne ville vært imot"

Selv om Senterparti-politkere kanskje overdrevent prater om at de generelt er mot sentralisering, Så har de 9 av 10 Senterpartipolitkere stemt for å flytte disse skvadronene. Se voterings-sak 5 og trykk på parti i link. Du bør altså ikke stemme på Senterpartiet hvis du var imot denne flyttingen.

Få med deg merknaden som sier at 1 fra venstre var for og ikke mot (rart det ikke kan endres?). Kan ellers virke som om at lokalpolitikken på Ørland var viktigere for Senterpartiet enn lokalpolitikken i Bodø, uten at jeg egentlig har noe innsikt i saken.

Hvordan er den beste måten å ta debatten?

Jeg synes at man i debatten så langt i hovedsak har hørt meningene til to partier: Senterpartiet og Høyre. Jeg tror retrodebatt-formatet er et godt format for et slikt stort tema. Retrodebatt beskrev jeg som følgende i et tidligere innlegg:

"Dette innebærer at representanter fra alle parti blir tilbudt lik taletid. Det bør grunnleggende være kun deres eget ansvar å prioritere deres bruk av taletid.

Jeg tror formatet får frem hvem blant politikerne som er effektiv eller ineffektiv på på informasjonsformidling. Siden representanter fra alle parti blir invitert, blir det kanskje vanskeligere å skjule seg, dersom et parti ikke ønske å ha en (synlig) [klima og miljø] agenda. De mindre partiene kan få mulighet til å spørre hvorfor det er slik."

Jeg tror iallefall at en seer vil være interessert i å høre meningene til alle parti i en slik sak. Er SV og AP politikerne enige med Senterpartiet? Det er vel ingen som vet hva Miljøpartiet De Grønne mener i saken?

Jeg tror også at det kan være nyttig å dra fram i debattene votering oversikt i tema som folk assosierer med sentralisering. Mitt inntrykk er at Senterpartipolitikere ikke stemmer mot sentralisering i hver en sak, selv om de prater mye om at de er mot sentralisering.