Noen tanker og observasjoner andgående dating og forhold

Om ulike typer mentaliteter

Jeg har med tiden skjønt meg mer på at det finnes radikalt forskjellige type mentaliteter når det gjelder forhold. Jeg har fortsatt ikke noen god fortståele av hvor mange som har de ulike mentalitetene.

Det finnes flere forskjellige ytterpunkter eller retninger når det gjelder seksualitet. En av de mest ekstreme ytterpunktene er kanskje aseksualitet og hyperseksualitet.

To andre retninger kan dreie seg om til hvilken grad vedkommende har en korttids-seksuell orientering, eller kun er interessert i gjensidig lojale langtidsforhold. Jeg har lagd en selv-oppfunnet graf som jeg tror de fleste mennesker kan plasseres innenfor. Jeg er ikke kjent med at en sånn graf allerede eksisterer.

Det ene retningen kan beskrives med mennesker som har en mentalitet der de ikke klarer å forholde seg til kun en partner, men ønsker sex med flere forskjellige mennesker. Dette selv om de kanskje ikke kjenner dem godt, og det kan være at de ikke ønsker noe langvarig forhold til dem.

Den andre retningen er ment å representere de som har en mentalitet der gjensidig lojalitet er den mest grunnleggende forutsetning for at de skal ønske å ha sex med hverandre: gjerne at de setter det som et krav at det skal være basert på lojalitet mellom de to. En korttids-seksuell orientering er unaturlig for dem.  Det finnes de som har lag-tidsforhold med hverandre, men samtidig er åpen at forholdet ikke er basert på lojalitet mellom to. Det er ikke det jeg har ment med den andre retningen.

De som er mest radikalt ulik hverandre, har kanskje også begrensede betingelser for å forstå hverandre. Blant korttidsseksuelle finnes det sikkert de som ikke skjønner hvorfor denne lojalitets-mentaliteten eksisterer hos noen, og vil kanskje påstå at slike mennesker lever et unaturlig liv.

Blant de med lojalitets-mentalitet, har man de som ikke skjønner mentaliteten og atferden til de med korttids-seksuell orientering. De vil kanskje slite med å skjønne at enkelte av disse så enkelt kan velge å ha sex med mennesker de ikke bryr seg om. Det finnes de som har sex med folk som de hverken liker personligheten eller utseende til. De med lojalitets-mentalitet, kan slite med å forstå om de korttidsseksuelle sitt valg her.

Jeg synes engelsk ordforråd er rikere når det gjelder å beskrive enkelte forståelser av seksualitet. For eksempel det engelske ordet "slut" eller "sluts" for flertall: Ordet er ment å beskrive jenter eller kvinner som har løse seksuelle moraler, eller er seksuelt promiskuøs. Ordet blir også brukt om gutter eller menn med samme adferd. Kanskje sier de "male slut" for å tydeliggjøre at man snakker om en mann. Ordet er også etymologisk knyttet til skittenhet og sløvhet, og kan potensielt tolkes som fornærmende.

Jeg synes det kan være praktisk eller komisk å ta ibruk ordet, selv om jeg ikke mener det i en moralistisk dømmende eller fornærmede hensikt. Alternative formuleringer, som for eksempel "person med korttids-seksuell orienteringer" eller "seksuelt promiskuøs person", tar (etter min smak) for mye tid å uttale. Siden jeg ikke vet av et ord som er like kort, og som får fram samme meining, så velger jeg å bruk ordet for resten av innlegget.

Man kan kanskje si at det finnes de som har gener for å være "slut". Mange av de som ikke har en slik mentalitet, vil vurdere "slut" gener som dårlige gener.

Det er miks av faktorer som eventuelt gjør at en person vurderer en annen person som attraktiv. Utseendet kan ha mye å si. For noen er det kanskje den mest grunnlegende årsaken til at de ved første inntrykk vurderer noen som attraktiv.

Folk som er svært opptatt av lojalitet, tror jeg vil slite med å eventuelt fortsette å føle attraktivitet til en "slut"-person, uansett hvor pen man i utgangspunktet oppfattet vedkommende. Dersom de likevel forsøkte å se bort fra sitt behov for gjensidig lojalitet, ville de antageligvis få psykologiske problemer, slik at de egentlig ikke ble lykkelig.

I en tid uten prevensjonsmidler og lovlig abort, straffet det seg antagelig mer å forholde seg til ei "slut". Det var mer sannsynlig at sex kunne føre til graviditet. Hvis jeg skulle forsøkt å formulere meg i Richard Dawkins stil, så vil jeg si at graviditet oppstår når de molekylære overlevelses-maskinene til en kvinne blir mikset med de molekylære overleves-maskinene til en mann.

Det er ikke en god ide å mikse genene sine med en person som på en eller annen måte har dårlige gener, hvis man ønsker at sine gener skal fortsette å overleve med tiden.

Ei "slut"-kvinne kan bli sett som en person som er uforsiktig på hvem hun vil mikse sine gener med. Hva som blir sett på som uforsiktig, varierer ut ifra ulike synspunkt. Den type gener som jeg tror de fleste vil anse som problematisk eller dårlige, er gener fra de som har begått grov kriminell adferd, har en psykopatisk mentalitet, eller som ikke er i stand til å ta vare på egen helse. 

Uforsiktighet av kvinnen, kan også føre til at hun får barn med en mann som ikke vil ta ansvar for å oppdra det barnet hun far fått. Denne "uforsiktigheten" kan føre til at hennes barn får disse dårlige genene,  og det kanskje uten at hun i utgangspunktet er klar over det. Det er også sjanse for at vedkommende får en eller annen seksuelt overførbar sykdom.

Det finnes arter på jorden som er tilsynelatende helt uten "slut"-gener. Jeg tenker da på keiserpingvinen: alle er seriemonogame. Der noe ved livsforholdene på Antarktisk som har gjort at det har blitt slik.  Uten dette ville deres barn antageligvis fryst eller sultet ihjel.

For meg virker det som om de da også har et gen som gjør dem alle til gode foreldre. Genet som gjør et individ til en god foreldre, bør kanskje ses på som et veldig bra gen. For mennesker er også gode foreldre viktig, derfor er tilsvarende gener for mennesker også viktig. De som er svært påpasselig med å se etter en partner som har gener for å være en god foreldre, kan kalles å ha "keiser-pingvin"-mentalitet.

...

Det finnes sikkert også de som vil forsøke å leve ut sin korttids-seksuelle orientering og samtidig forsøke holde på et langtidsforhold som offisielt skulle vært basert på lojalitet. De vil sannsynligvis lyve for å forsøke å opprettholde begge interesser. Det å lyve kan straffe seg. Dersom den bedratte parten oppdager at lojaliteten har blitt brutt, så kan det føre til at vedkommende avbryter forholdet. Eventuelt forblir det et forhold der minst en part kun har inntrykk av at det er basert på lojalitet.

Fra kapittel 5 i boken "the selfish gene" har Dawkins et eksempel om hvordan løgner-gener kan spres. Dyr kan gi inntrykk om at de er villige til å slåss, når egentlig ikke er det. Hvis motstanderen tror på løgnen, kan det føre til en enkel seier for parten med "poker-fjes", der motparten gir seg før duellen har funnet sted. Løgner-gener kan effektiv spre seg og virke ganske nyttig i en periode.

Hvis løgnere ble flertallet, ville nå naturlig seleksjon favorisere individer som gjennomskuer bløffen. Bløffmakere ville nå få en ny og tøffere realitet rundt seg og de ville med tiden bli redusert i antall. Her er et sitat, løst oversatt fra engelsk, som jeg synses er interessant:  "I en slitekrig/duell, er det ikke mer evolusjonært stabilt å fortelle løgner enn å fortelle sannheten."

Jeg tror det samme fenomenet vil kunne utspille seg på mange forskjellige felt som angår menneskers oppførsel. Siden det helt klart finnes mennesker som har lett for å forsøke å lyve eller bløffe, må det finnes mennesker som også er gode til å gjennomskue løgner og bløffer. Man kan kanskje si at det kan finnes tre forskjellige typer gener som folk enten har eller ikke har: Det ene er gener for å lyve eller bløffe, det andre er gener for ærlighet, og det tredje er gener for å gjennomskue løgner og bløffer.

Siden Dawkins brukte uttrykket "poker-fjes", tror jeg noen av mine erfaringer fra nettopp poker, kan være interessante. I poker er det ganske uskyldig å bløffe. Jeg vurderer det slik at det i nesten alle tenkelige sammenhenger er dårlig ide å lyve; det er best å forsøke å være ærlig. Mest grunnleggende "lyver" jeg heller ikke når jeg spiller poker. Med det mener jeg at jeg nesten alltid spiller på relativt gode kort. Jeg prøver ikke å skjule at det er min mest grunnleggende taktikk. Unntaket fra taktikken er når jeg blir lei av å spille poker: da spiller jeg for å bli fortest mulig ferdig med spillet, selv om det skulle medføre tap.

De jeg har spilt mot i poker, vurderer meg sannsynligvis som veldig forutsigbar: de er kjent med at jeg kun spiller på relativt gode kort. Det er også forutsigbart for dem at det kommer et øyeblikk der jeg blir lei (hvis jeg ikke vinner før den tid). Kanskje virker det hele som en ganske dårlig strategi. Bløffing blir av mange sett på som en essensielt strategi i poker. I flere forskjellige pokerturneringer der hvor Nils, Kristian og Roger har deltatt, har jeg likevel klart vinne med en strategi som mest essensielt er uten bløffer.

Jeg er overbevist om at det er en dårlige ide å bløffe uforsiktig og ofte.  Jeg tror det fleste spillere forstår seg på statistisk sannsynlighet. Noen av motspillerne er kanskje svært dyktig til å gjennomskue bløffer. Personen som bløffer for ofte ryker sannsynligvis først.

Når det gjelder forhold, tror jeg ikke det er stabilt å lyve om sin lojalitet, ihvertfall ikke over en lengre periode.  Jeg tror mange av de som har mentalitet for gjensidig lojalt langtidsforhold også er ganske påpasselig når det gjelder tillit. Eventuelt mangler de gener for å gjennomskue bløffer og løgner, noe som kanskje bør anses som dårlige gener.

De som ikke har en lojalitets-mentalitet, bør kanskje ikke etablere forhold med de som har det. Jeg tror mange etablerer ustabile forhold fordi de ikke har nok innsikt i seg selv. Kanskje skjønner de at ikke har den riktige mentaliteten for å etablere et gjensidig lojalt langtidsforhold, men velger å prøve å få til et slikt forhold likevel.

Kanskje lyver for seg selv, hvis de tror at forholdet ikke vil få komplikasjoner, eller at deres utroskap ikke vil bli avslørt. Kanskje lyver de for seg selv og/eller andre fordi de har instinkter for å justere seg etter hva som er mest sosialt akseptert i samfunnet.

...

Samfunn

Det har oppstått ganske store samfunnsendringer i Norge opp gjennom historien. Når det gjelder samliv, kan det være nyttig å sammenligne med hvordan det var for 200 år siden, eller kun bare 50 år siden.

For 200 år siden var det kun ekteskaps-forhold som ble respektert. De fleste av de som hadde en annen mentalitet enn den som ekteskapet krevde, ville velge å skjule det. Dette på grunn av de negative konsekvensene som ville oppstå dersom de ikke skjulte det.

Også for bare 50 år siden var det mange, som på grunn av for eksempel lover, ikke turte å vise sin sanne identitet. Straffeloven § 213 som blant annet kriminaliserte homoseksualitet, ble først opphevet ved lov 21. april 1972.

Tradisjon tror jeg henger igjen lenge i folks mentalitet. Selv om vi har fått et mer tolerant samfunn, er sikkert mange redde for å bli dømt, hvis de viser seg slik de egentlig er. Jeg tror det er en årsak til at mange uten den rette mentaliteten, søker å etablere det som utad er ment å representere et lojalt langtidsforhold. Jeg tror også tradisjoner kan føre til at noen vil holde det skjult dersom de var et forhold som hadde begrensede betingelser for å kunne være langvarig.
 

Det Norske samfunnet har de siste 200 årene blitt mer tolerant. Jeg tror det likevel kan ha oppstått nye problemer i forhold til seksuell mentalitet, som har vokst frem som konsekvens det teknologisamfunnet som har oppstått. Lever vi i et samfunn som blir overseksualisert via filmer, tv og Internet? Jeg har hvertfall et inntrykk av at det kan være slik.

De siste 20 årene har det vokst frem en lang rekke programmer med såkalt "reality-tv" som forsøker å lage underholdning av folk med seksuelt promiskuøs adferd, eller "sluts"  som jeg synes det er praktisk å kalle dem. Før i tiden var det mye mindre av det (siden det ikke lov). For noen blir det for mye, mens det for andre er slik det burde være.

Jeg tror derfor spørsmålet må ses i sammenheng med et annet spørsmål: finnes de som i stedet for å forsøke å være som de akkurat er, vil forsøke å være slik de tror de er ment å være etter slik de får inntrykk av via for eksempel TV? Kanskje er et slikt spørmål så sensitivt at folk ikke tør å stille det.

Det kan potensielt være ganske mange som tror at man en ment å være og opptre slik som disse. De fleste føler sikkert et ubehag dersom de går for langt fra å være seg selv, men enkelte vil gå ganske langt i å forsøke å leve opp til hva de tror andre forventer av dem, selv om det er ganske ubehagelig for dem.

Hvis man bodde i Norge for 200 år siden, burde man holde det hemmelig dersom man var seksuelt promiskuøs. For meg virker det som om dagens Norske samfunn har blitt snudd litt på hodet i forhold til hvordan det var. Hvis man er ungdom med en lojalitets-mentalitet eller "keiser-pingvin"-mentalitet, så virker det er en fornuftig tilpasning til dagens samfunn å ikke nevne det.

Det finnes sikkert mange som mener at "sluts" ikke er attraktive, men det er ikke mange som sier at "sluts" ikke er attraktive. De er kanskje redd for å være i mindretall. Folk rundt dem kan potensielt begynne med søppelsnakk om dem bak deres rygg, hvis de for vite for mye av deres naturlige mentalitet, gitt at det ikke matcher deres egen mentalitet. Det er potensielt mange negativer sosiale konsekvenser som kan oppstå, dersom man velger være for åpen om seg selv angående slike ting.

På Engelske Wikipedia står det om diverse undersøkelser om Promiskuitet. Jeg usikker på om man kan stole å den type undersøkelser. Jeg tror mange av de undersøkelsene som er gjort, er basert på et for begrenset utvalg, og derfor et for dårlig utvalg. Dessuten kan denne type spørsmål oppfattes som svært sensitive. En gift kvinne vil antageligvis nøle med å oppgi det i et spørreskjema, dersom hun har hatt seksuell kontakt med andre enn sin ektefelle. Visse typer mennesker ville antageligvis bevisst ville velge å la være å svare. Dessuten tror jeg det finnes mulighet for at noen ville velge å lyve med sine registreringer i spørreskjema.

Jeg tror man hypotetisk sett kunne lagd undersøkelser som hadde vist hvor i verden det fantes færrest eller flest av de som er mest lik eller ulik deg selv når det gjelder mentalitet til forhold. Kanskje til og med undersøkelser på by-nivå, der hvor alle jordens byer var inkludert og mulig å sortere på. 

Dessverre er det problematisk å gjøre denne type undersøkelser i størsteparten av den islamske verden, siden de har et samfunn som er veldig kontrollerende angående seksualitet. Folkene som bor i disse landene vil kanskje påstå at de ikke har mennesker som er "sluts", men det har jeg ikke grunn til å tro på så lenge deres kultur er så kontrollerende, og at det derfor er umulig å hente troverdige data fra disse områdene.

Jeg tror det er et ganske essensielt spørsmål å stille spørsmålet om til hvilken grad er samfunnet man bor i, er medvirkende til at man blir flere eller færre individer med den ene eller andre typen seksuell mentalitet.

...


Når det gjelder dating, så er det sikkert mange som undrer seg hvor de bør lete etter en potensiell kjæreste. Kanskje finnes det tydelige svar på hvor folk med visse mentaliteter burde, eller ikke burde lete etter et forhold.  Jeg tror det.



...

Utesteder

Jeg har inntrykk av at slike steder er generelt sett dysfunksjonelle for de som har en mentalitet for søke å etablere et lojalet langtidsforhold. I forhold til egen mentalitet, synes jeg utesteder, av flere forskjellige årsaker, mest grunnleggende tilbyr kun upraktiske omstendigheter for å møte folk.

Jeg klarer ikke å være spesielt lenge i rom som jeg opplever er fylt med bråk: det blir for meg å utsette meg for unødvendig lidelse. Det er flere musikktyper jeg assosierer med bråk, og disse oppleves som enda mer bråkete jo høyere det spilles. I utgangspunktet føles det som om jeg ikke ønsker å forholde med til den type bråk i mer enn 3 minutter.

På visse steder gjøres det ikke noe annet enn å spille det jeg ville oppfatte som bråkete musikk på høyt volum. Det høye volumet gjør det også dysfunksjonelt å forsøke å prate med hverandre, selv om man sitter rett ved siden av hverandre. Lyssettingen i noen av disse stedene er sånn at man også sliter med å se folk. Hvordan kan man bli kjent med hverandre når man sliter med å se og høre hverandre?  For noen er det kanskje umulig, og jeg tror folk flest må innrømme at det i det kan virke ganske upraktisk.

Noen vil kanskje foreslå de som en nyttig løsning å ta i bruk rusmidler på slike steder. Rusmidlene kan ha en slik effekt på sinnet at de ikke føler seg like mye plaget av de ting som de i utgangspunktet er plaget av. De forestiller seg sikkert at alkohol er en effektiv løsning på plagsomme omstendigheter som for eksempel musikken og stedet generelt.

Selv er jeg opptatt av å ha et anstendig forhold til rusmidler: mest grunnleggende unngår jeg dem. Jeg dømmer ikke bruk av rusmidler moralistisk, men jeg respekterer idet ikke fra et filosofisk synspunkt. Jeg ser det som et svakhetstegn dersom noen jevnlig bruker av store doser av et rusmiddel. Generell søken etter rusmidler ser jeg også som et svakhetstegn.

Jo mer noen har gjort seg avhengig av et rusmiddel, jo mer mistenker jeg at de vil slite med å være interesse-baserte individer. De vil kanskje å søke rusmidlene i stedet for å drive med ulike interesser. Det er for dem en lettvint måte å finne glede gjennom å ta rusmidlene, men samtidig sliter de kanskje med å finne glede i sin livs-tilværelse uten rusmidler.

Jeg vurder rusmidler som en unaturlig måte å finne glede, og spør derfor: "Bør ikke glede komme på naturlige måter?". For min egen del må jeg svare ja til et slikt spørsmål. Jeg antar at jeg med en slik holdning tilhører mindretall av Norges befolkning, men det plager meg ikke.

Det er mange som drar til utesteder for å rett og slett bli fulle. Motivasjonen er antageligvis å oppleve det jeg vil kalle en lettvint unaturlig glede. Fyll betyr for mange at at de vil utøve en betraktelig dårligere dømmekraft enn de ellers ville hatt, som for eksempel helt frivillig gjøre ting som de virkelig angrer på i etterkant.

Kvinner og jenter som drikker så mye alkohol at det mister kontroll over seg selv, er spesielt utsatt for å bli misbrukt. Etter mitt syn anser jeg denne type adferd som risiko-adferd, og jeg tenker at slike kvinner mangler gener for å kalkulere hva slags risiko de utsetter seg selv for.

Hvis noen er fulle, kan man på mange måter ikke vurdere hvordan folks personlighet egentlig er. Det er blir på mange er svært dysfunksjonelt i forhold til dating, gitt at man har en lojalitets-mentaliet. Dersom en eller flere personer  blir fulle, oppstår det ofte drikkepress om at andre skal bli det. Mange er kanskje langt mer komfortable i miljøer som er helt uten rusmidler, og at føler seg ganske ukomfortabel miljøer der det er utbredt bruk av alkohol.

Ulike rusmidler kan føre til ganske mage forskjellige problemer for brukeren, som for eksempel ulike helseskadelige effekter, der mange av disse ikke dreier om avhengighet.

Jeg kommer ikke til å ta ibruk slike utesteder. Jeg mistenker også at flertallet av som liker, og/eller tar ibruk slike steder, er folk som har korttids-seksuell orientering/ seksuelt promiskuøs/ er "slut". Hvis det stemmer at flesteparten av de som tar ibruk slike steder har en slik mentalitet, så bør et slikt sted anses som dysfunksjonelt for de som har en lojalitets-mentalitet og ser etter forhold. Disse bør kanskje ta ibruk andre steder for å lete etter en potensiell kjæreste.

...


Ulike teknologiske løsninger kan et være nyttig redskap for komme i kontakt med andre mennesker. Disse løsningene kan også ha sine problemer ved seg. Mange av tjenestene er hovedsaklig ute etter å tjene penger fra brukerne, selv om de tilbyr brukeren å lage en gratis registrering. Brukerne kan bli provosert av at tjenestens grunnleggende designe er for dårlig, eller at tjenesten er alt får grådig angående forsøk på å tjene penger på brukerne, etter at man har registrert seg.

Noen er kanskje ukomfortabel med hvor mye data tjenesten ber om for å tillate en registrering. Et annet aspekt dreier seg om til hvilken grad man kan stole på at tjenesten behandler dine oppgitte data på en forsvarlig måte. Det ser også ut som om at noen bruker tjenestene med tanke på å svindle andre. Hvis noen lyver om sin identitet er det kanskje ikke så lett å avsløre dette gjennom en datamaskin.

Jeg har utforsket flere teknologiske tjenester, og jeg tror min erfaringer kan være interessante å høre om.

...


Tinder

Dating-appen Tinder er en app som jeg alltid har forestilt meg vil være dysfunksjonelt for meg selv, fordi jeg har antatt at det er en "slut"-app. I mai måned leste jeg en artikkel publisert på NRK angående Tinder. En av de mest essensielle funnene var:

"Folk som bruker dating-apper, har en såkalt kortidsseksuell orienting. De er primært ute etter korttidssex"

og

"Noen få er primært ute etter langtidsforhold, men de aller fleste er det ikke, sier han."

De kunne antageligvis ikke si direkte i denne sammenheng at de mente Tinder. Jeg tror ikke man kan ikke gi et universelt svar angående dating apper, siden de kan være veldig forskjellige fra hverandre. Jeg fikk ut fra NRK sin artikket et styrket inntrykk at Tinder er en "slut"-app. Det var forresten herfra jeg plukket opp utrykket "korttids-seksuell orientering".

Jeg tror man kan forstå hvorfor Tinderer relativt dysfunksjonelt redskap for de som er ute etter lojalt langtidsforhold, ved å kun analysere appens mest grunnleggende design. Jeg valgte derfor å teste appen, selv om jeg fortsatt mente at det ville være et dysfunksjonelt redskap for meg selv.

Appen tilbyr egentlig ingen søkeredskaper til brukeren. Appen ser ut til å velge bilder av brukere ved tilfeldighet blant folk i nærområdet. Man får så begrensede muligheter om hvordan man vil forholde seg til bildet som blir vist. Appen ber deg ta stilling til om du liker eller ikke liker en person ut fra dette bildet, og man får ikke lov til å se et nytt bilde fra en annen person før man har tatt stilling til dette.

Ved første øyeblikk trodde jeg at appen hadde en såkalt "sveip for å se"-type design. Jeg ønsket ikke å ta stilling til det første bildet som ble vist, kanskje fordi jeg syntes det var helt latterlig at appen tilsynelatende krevde av meg at jeg skulle at stilling til om jeg liker en person kun ut fra et bilde.

Jeg prøvde så å oppdage hva man eventuelt skulle gjøre hvis man ønsket å ta stilling til bildet ved et senere tidspunkt. Jeg endte opp med å svipe et bilde til den ene retningen, uten å skjønne konsekvensen av det. Deretter forsøkte jeg å sveipe til den andre retningen for å komme til tilbake til det bildet som ble vist sist, men skjermen viste i stedet et helt nytt bilde.

Jeg trodde så at jeg kanskje hadde sveipet dobbelt uten å merke det. Jeg sveipet så den andre veien igjen, uten å komme tilbake til utgangspunktet. Først da skjønte jeg at sveiping i en av retningene betyr at man registrerer i appen gjennom disse svipene, om man ut fra blidet liker eller ikke liker noen. Det ble da også åpenbart for meg hvorfor dette måtte være en "slut" app.

Selv ut fra noen svært få sviper, klarte jeg å oppdage at flere brukere også la ut bilde på tjenesten med en seksualisert fremstilling av seg selv. Folk som ikke er "sluts", vil nesten garantert alltid prøve å lete fram betraktelig mer informasjon om en person enn kun et bilde. Mange ville også ville foretrekke muligheten å ikke ta stilling til bildene. Jeg tror ikke jeg trenger tid på å komme med en mer utdypende forklaring hvorfor det må være en "slut"-app. Kanskje finnes det unntak, basert på hvilket land man bor i, men jeg tviler på det.

Jeg har fått med meg at det er ganske mange i Norge som har registrert seg på Tinder. Jeg er derfor fristet til å komme med konklusjonen at det er ganske mange i Norge som da også har en "slut"-mentalitet. Ut fra dette gjør jeg en videre konklusjon at det er ganske mange i Norge som ikke passer meg.

Jeg tror jeg beholdt Tinder i en hel dag, før jeg slettet appen. Jeg tror følgende artikkel kan være nyttig for de som har registrert seg på Tinder med den ide at de var på utkikk etter et langtidsforhold.

Jeg mener å huske at det ikke var noen moderering av eventuelle selvbeskrivelser på Tinder. Dette kan være både bra og dårlig. Jeg mistenker at det kan være mange falske brukerprofiler på plattformen, som er designet for å lure folk. Mitt poeng dreier seg likevel om å stille spørsmål om hvilke type brukere som burde ta ibruk tjenesten. Tinder blir kanskje sett på som genial for alle de med korttids-seksuell orientering.

For enkelte med lojalitets-mentaliet blir Tinder (i forhold til dem selv) sett på som svært idiotisk tjeneste. Det finnes flere andre digitale tjenester som kan være langt mer nyttig, dersom man er ute etter å finne noen å etablere et lojalt langtidsforhold. Flere av disse tjenestene er ganske irritable å forholde seg til, selv om de i sin grunnleggene design er mer funksjonell enn Tinder.


...


Match


Match er en av de største når det gjelder antall registrerte brukere. Jeg har kun forholdt meg til deres nett-tjeneste som sett på en laptop. Jeg mener å huske at prosessen med å registrere seg gikk rimelig fort. Tjenesten har søke-redskaper som er gratis å bruke. Det er likevel ikke mulig å gjøre et fritekst-søk. Fraværet av en slik "common sense"-søkefunksjon, gjør at tjenesten blir for meg noe dysfunksjonell.

Etter eget bruk, virker likevel for meg som om Match er langt ifra så dysfunksjonell som Tinder, siden man for eksempel kan se flere bilder per skjermbilde, uten at man trenger å ta stilling til dem (noe jeg synes bør være en selvfølge i en slik tjeneste). Man kan sikkert lett spore tilbake bilder man har sett.

Match har sine strategier for å forsøke å tjene penger. For å sende meldinger, eller å se hvem som har lagt deg til som "favoritter", må man være abonnent, noe som innebærer å måtte betale for tjenesten. Fra eventuelle betalende brukere skal de he hele 379 kroner per måned, noe jeg synes virker grådig.


Ganske nylig har jeg lagt merke til at tjenesten har lagt til "favoritter" på vegne av meg. Jeg har ikke blitt informert om at dette ble gjort. Med en gang jeg la merke til dette, ønsket å sporenstreks fjerne alle disse registreringene, men jeg kunne ikke se at det var mulig. Jeg sendte derfor forespørsel til deres kundesenter om sletting.

Jeg fikk følgende svar:

"Hei Geir,

Systemet legger automatisk til profiler som vi trur du matcher ekstra godt med. Beklager om du ikke finner disse interessante.

Dessverre så går det ikke for øyeblikket å ta bort favoritter fra din side. Du har fremdeles muligheten til å blokke profilen om du går inn i profilen deres og trykker på rundingen med 3 prikker inni. Dette vil ikke ta bort profilen fra noen lister utenom profiler du har valgt som favoritter. De kan heller ikke kontakte deg igjen.

Jeg beklager om du har lest på "kundeservice", denne siden er utdatert og tilhørte den gamle siden våres. Vi jobber med å få dette oppdatert så snart som mulig. Beklager igjen"


Det er altså ikke mulig å fjerne disse registreringene av "favoritter" som tjenesten, uten min viten, har lagt til.  Det var 10  registreringer på "favoritter".  Jeg ble negativt overrasket (og kanskje mildt sjokkert) over at en av disse automatiske registreringene var av av en trans-kvinne. Dessuten sto det "dere liker hverandre".

Siden det sto slik, burde jeg kanskje tatt kontakt med denne trans-kvinnen og beklage misforståelsen som kan oppstå som en konsekvens av denne registreringen, men dette ville kreve abonnement: jeg måtte isåfall betale til Match.

For å ha dette sagt: Jeg registrerte meg for å se etter kvinner som genetisk sett er kvinner. Jeg så ikke etter trans-kvinner, og jeg liker ikke trans-kvinner på den måten. Jeg mistenker at Match bevisst gjorde denne registreringen for å forøke å utnytte brukere. Man må betale for tjenesten å se hvem som har lagt deg til på "favoritter". Kanskje det er enklere for Match å manipulere trans-kvinner til å betale for tjenesten. De er kanskje spesielt interessert i å vite hvem som har registrert dem som favoritter, og har kanskje liten forutsetning for å vite at Match gjør favoritt-registrering på vegne av brukere uten brukerens viten om det.

Det kan også være at trans-kvinner har problemer med å registrere seg på riktig måte i tjenesten. De bør kanskje ikke registrere seg som kvinne i systemet, når de etter alle praktiske formål i en slik tjeneste vil bli sett på som menn. Uansett hvor mye "kvinne" de anser seg selv, så har det aldri i hele verdenshistorien skjedd at en mann kunne genetisk sett gjøre seg om til kvinne.

Jeg forsøkte å oppdatere beskrivelsen som jeg hadde lagt for meg selv, med innhold som jeg mistenkte at ville blitt fjernet av en moderator. Jeg la til omtrent noe slikt: Tjenesten Match, har lagt  til "favoritter" (automatisk?) uten min viten, og at det nå ikke er mulig  for meg å fjerne disse som bruker.

Denne nye selvbeskrivelsen ble slettet, og i stedet for nullstille tilbake til den selvbeskrivelsen jeg hadde før denne, så ble all selvbeskrivelse slettet. Kanskje det er deres profesjonelle mening at det var bedre for min profil, å ikke ha en selvbeskrivelse, enn å holde på den jeg hadde. Alternativt er de bare er ganske uproffe på det de driver med.

Jeg har ikke tillit til tjenesten Match, siden de etter min meining har illustrert at de ikke er til å stole på. Kanskje burde jeg slette min registrering. Det eneste argument for å holde på brukeren er at Match har ganske mange registrerte brukere.


...

Møteplassen

Også for tjenesten Møteplassen, forholder jeg meg kun til nett-tjenesten som sett på en laptop. Målt i antall brukere så er Møteplassen mye mindre enn Match. Det gikk rimelig fort å komme seg gjennom prosessen med å registrere seg. Etter grunnleggende registrering var det mulige å registrere seg i en ny og mer omfattende undersøkelse, men etter egen smak stilte denne for mange spørsmål. Mange av spørsmålene var også altfor personlige. Det var derfor ikke aktuelt for meg med en slik videre-registrering.

Møteplassen tilbyr det som jeg tidligere beskrev som en "common sense"-søkefunksjon: muligheten til å gjøre et fritekst-søk. Jeg bestemte meg også for å utfordre moderatoren av min selvbeskrivelse. Den opprinnelige selvbeskrivelsen oppdaterte jeg med ting jeg mistenkte ville bli slettet. Den ble også slettet, men de klarte å tilbakestille til min gamle beskrivelse (i stedet for å slette selvbeskrivelsen helt slik som "match" gjorde).

Tjenesten har også har sine strategier for å forsøke å tjene penger. Å bli såkalt "vip-medlem" koster 349, altså omtrentlig samme prisklasse som Match. Jeg synes fortsatt det er alt for dyrt. Mistanken om at tjenesten har for få registrerte brukere, bidrar også til at det ikke er fristende å betale for tjenesten.


...

Elitesingles

Jeg har kun forholdt meg denne nett-tjenesten som sett på en laptop. Prosessen med å registrere seg i Elitesingles, er lang og irritabel. En del av spørsmålene som ble stilt var, etter min smak, altfor personlige. Før jeg hadde kommet halvveis med å registrere meg, vurderte jeg å gi opp det å gjennomføre registreringen.

Jeg bestemte meg i stedet for å bare trykke på det alternativet som var plassert i midten, uten å egentlig lese teksten i spørsmålene, slik at jeg mye fortere kunne registrere meg (men at min registrering på mange måter ble feil). Planen var å slette brukeren etter å ha testet ut tjenesten, som jeg på mange måter forhåndsdømte at var dårlig.

Man får ingen søkefunksjoner etter at man har registrert seg. Hele tjenesten er bygd opp rundt svarene som brukerne har avgitt gjennom å registrere seg. Hvis man ikke betaler for tjenesten får man ikke lov til å se noe bilde av andre brukere og heller ikke sende meldinger. Å bli såkalt "premium"-medlem koster 749 kr per måned, noe jeg synes er en pervers høy pris å betale for en slik tjeneste.

De virker som om tjenesten sikter seg etter mennesker som er spesielt rike. De har kanskje tenkt at det er en lettvint måte å tjene penger på. Jeg synes det virker uetisk. Siden jeg synes både designen er for svak, og at siden er for grådig, er det helt uaktuelt for meg å bruke penger på siden.


...

Be2

Siden jeg ikke mottok noen mail for å bekreftelse for registreringen av brukeren, kom meg aldri gjennom prosessen med å registrere meg. Jeg forsøkte derfor å registrere meg på nytt, men det mislyktes omgså fordi e-posten var "allerede brukt". Jeg sendte så en e-post til Be2, der jeg ba dem om  om å slette profilen som jeg forsøkte å opprette. Dette ble løst av dem på kort tid. Jeg har jo da egentlig ikke testet tjenesten. Kanskje de ikke å bli testet ut av meg, siden deres tekniske systemer ser ut til å være såpass svake.


...


Tjeneste som kommer: Facebook dating

Facebook annonserte på våren i år at de kommer til å lansere sin egen dating-tjeneste (nrk). Jeg mistenker ut fra presentasjonen at også dette kan bli en delvis dysfunksjonell tjeneste. Jeg skjønner for eksempel ikke konseptet med å registrere seg som en "hunde-person" eller en "katte-person". Hvis ideen er å kunne sammenligne seg med dyr, skulle jeg gjerne hatt muligheten til å registrere meg som en "keiserpingvin-person".

Det finnes likevel noen indikatorer på at det kan bli bedre enn de alle de eksisterende tjenestene som finnes der ute. De ene er at Facebook er svært tilgjengelig og har ganske mange brukere. De andre er at Facebook er finansiert gjennom annonser: de vil kanskje lansere tjenesten som gratis. Jeg forventer at de vil klare å lansere tjenesten i løpet av et år.  Det blir ihvertfall interessant å teste det ut når det kommer.


...


Jeg har ikke noen akademiker innen psykologi. Jeg kan derfor godt skjønne det dersom profesjonsnelle evolusjons-psykologer vurderer hele teksten min ganske amatørirsk. Det er kanskje et søtt forsøk på å få til å skrive noe interessant. Det essensielle spørsmålet er om bloggleser på noen som helst måte føler seg engasjert eller underholdt. Jeg burde kanskje skrive langt mer utdypende om hvordan jeg anser meg selv som person og hvilke personer jeg tror passer, eller ikke passer meg. Kanskje det blir for et fremtidig innlegg.

Ja,ja, bloggleser... Ble innlegget langt nok?