Bloggfantasien svikter...

Hittil i år har det kommet en del færre innlegg enn det som har vært vanlig for bloggen i andre år. Mest sannsynlig vil jeg i år ende opp med å produsere omtrent halvparten så mange innlegg som jeg produserte i 2016.

Jeg spør meg selv: Hva har skjedd? Har jeg blitt dårligere til å lage gode innlegg enn det jeg var før? Har har motivasjonen for å blogge begynt å svikte? Isåfall hvorfor?

Jeg tror jeg må innrømme motivasjonen for å blogge ikke er så sterk lenger. Jeg tror det kan ha sammenheng med motivasjonen med å drive med andre ting også svikter. Tango, politikk og piano er interessefelt som jeg har brukt mye tid på de siste årene. Det er kanskje en idee å skrive om hvordan motivasjonen for å drive med disse tingene har variert.



Tango

Jeg har skrivet om temaet flere ganger tidligere (oktober 2017 , januar 2018). Min motivasjon for å drive med tango begynte å svikte i løpet av den perioden jeg satt i klubbens styre. Jeg var offisielt ute av styret per 30 januar 2018.

En av de mest essensielle årsakene til at jeg ønsket å gi meg i styret var at medlemsmassen hadde vært synkende i den perioden jeg hadde vært del av styret. Før jeg ble del av styret hadde jeg ambisjoner om å være med på å øke klubbens medlemsmasse, men dette skjedde altså ikke.

Fra et innlegg i bloggen i januar, skrev jeg om hvordan klubbens medlemsmasse har vært synkende eller stagnerende helt siden 2010. De som drev klubben i 2009 og 2010 var antageligvis veldig kompetent når det gjaldt rekruttering, og klubben har antageligvis manglet denne kompetansen de siste 8 år.

Som kun medlem i klubben har jeg ikke lenger så tett tilgang til data om medlemmene, men jeg er fortsatt aktiv på praktica arrangert av klubben, og jeg kan omtrentlig observere realiteten angående medlemsmassen der. For meg virker det som om medlemsmassen fortsatt er synkende.

Det ser ut som det kommer langt færre menn til praktica nå, enn det gjorde før. Det virker som antall menn (førere) som møter opp jevnlig, kan telles på en hånd. Dette er isåfall en svært alvorlig forverring i forhold til hvordan det har vært før. Det møter opp langt flere damer (følgere) enn menn, slik det historisk sett nesten alltid har gjort, men ubalansen i demografien har kanskje aldri vært verre.

Tidligere kunne jeg finne på å sende meldinger til medlemmer, og kanskje helst andre førere,  for å spørre om hvordan deres motivasjon for å drive med tango var. Kanskje kom en av disse til neste practica. Nå for tiden har jeg nok med å kun motivere meg selv til å komme på praktica.

Noen lever kanskje med den forestillingen at det alltid er bra for førere om det møter langt flere følgere enn førere til en practica, men dette stemmer ikke. Enhver følger bør få danset minst en halv tanda (ca 5 minutter med dans) per practica, som de vurderer positivt.  Hvis ikke dette skjer, vil deres motivasjon til å møte opp til neste practica begynne å svikte. Det kan potensielt bli et masseforfall av antall følgere som til da hadde til vane for å møte opp, dersom de få følgere som møter, ikke tar nok hensyn.

Til en hvis grad opplever jeg at klubben har blitt så liten og skjør, at jeg opplever mitt oppmøte på practica som et bidrag for å forhindre at hele tangoklubben dør ut. Det føles som om hele klubben ville ha kollapset som et korthus, dersom jeg selv og 3 andre førere hadde sluttet å komme.


Synlighetsprosjektet til klubben forsvant i fjor. Vi hadde en avtale med kafe krem, der vi fikk danset tango i deres lokale annenhver søndag. Kafe krem gikk omsider konkurs, og et nytt synlighetsprosjekt har ennå ikke oppstått.


Hvis jeg skal forsøke løfte frem hva jeg mener er spesielt positivt ved klubbens tilstand, så må det være at klubben har hele 1 følger med friske bein og frisk rygg og som er fortsatt ildsjel for å drive med tango. Uten dette ville min motivasjon for å drive med tango virkelig vært enda mer syltynn.

...


Politikk

Min interesse for politikk har vært ganske brukbar de siste par årene, men i løpet av høsten har jeg begynt å føle at motivasjonen for å opprettholde interessen for dette, også er sviktende.

Medias rolle er svært relevant når det gjelder å skape interesse for politikk blant befolkningen. Norge har ifølge Press Freedom Index har den frieste pressen i verden. Men det å ha en fri presse er ikke den eneste viktige faktoren som definerer en god presse. Pressen må i tillegg faktisk opplyse om den urettferdigheten som foregår i verden. Pressen burde også lytte til vanlige forbrukere av pressen og gjerne tilpasse seg i forhold til den kritikken den får.

Det er flere forskjellige kilder som har gjort at jeg har blitt mer pessimistisk til også den norske pressen. Jeg har sett litt på pressen i andre land for å få flere referansepunkt på hva pressen kan være. Jeg har fått en viss forståelse hva hele mediebildet i flere land innebærer. Det pressen i USA, Storbritannia og Danmark jeg har sett mest på.



Hvis jeg skulle målt mediene i disse landene opp mot hverandre, så er de de store i USA (for eksempel MSNBC, Fox News og CNN)  jeg har minst tillit til. Noen av disse kommer faktisk av og til med fake news. Dan Jørgensen fra Socialdemocratene (som er et politisk parti i Danmark), konfronterte for en måned siden Fox news.

Something is rotten at @FoxNews pic.twitter.com/tjvwj23bl1

— Socialdemokratiet (@Spolitik) August 14, 2018

Videoen viser at Trish (fra Fox News) prøver å fremstille Danmark som er katastrofeland, på grunn av sosialismen som finnes i landet. Jørgensen faktasjekker hennes utsagn, og avslutter med å si at omtrent alt hun har sagt er fake news. Jeg tror alle i Norge og Danmark ville ment at de politiske landskapet i Danmark fungerer bedre enn det i USA.

Ved hjelp av Internet kan jeg her i Norge finne eksempler der amerikanske borgere uttrykker på nett sin mistillit til mediene i landet. Hvorfor det har blitt så ille, har jeg skrevet om i et tidligere innlegg, der det mest essensielle er en quote fra Bernie Sanders:

"Today, as a result of massive mergers and takeovers, six corporations control 90 percent of what we see, hear, and read. Those six corporations are Comcast, News Corp, Disney, Viacom, Time Warner and CBS"

Det er tidligere amerikanske politikere som Ronald Reagan og Bill Clinton som har tilrettelagt for denne mediekrisen.


Det har blitt synlig for meg at nyhetsmediene i Storbritannia er langt verre enn hva jeg tidligere hadde trodd. Det som skaper en mistillit til den britiske pressen er knyttet til dekningen av politiske figurer inn britisk politikk.

I britisk presse kan man se klare eksempler på det som kalles "smear campaign". I Mars måned i år brukte BBC bilderedigeringsprogram på Jeremy Corbyn.

.@georgegalloway httpp://gph.is/2Iv4mdO pic.twitter.com/wmB2YJFMif

— Ben (@Benmsx) March 16, 2018

En twitterbruker ved navn "@Benmsx" hadde oppdaget det som videoen viser: at BBC hadde brukt tid og krefter på å endre fotografiet av Corbyn slik at han bar på en Russisk hatt. Jeg mener det er svært alvorlig at BBC har gjort dette.

Det er flere forsjellige synspunkt Corbyn har som gjør at han urettmessig har fått flere medier mot seg. Det inkluderer blant annet å forsvare palestinernes rettigheter, å forsvare Julian Asssanges rettigheter, i tillegg til å ikke være fiendtlig mot Russland.

Uansett hva man skulle mene om Corbyn synspunkter, så tror jeg flertallet av befolkningen i Storbritannia ville vurdert det som skandaløst måten BBC fremstiller nyheter på, ihvertfall på slike tilfeller. Det som gjør dette enda mer problematisk er at BBC er såkalt offentlig finansiert, altså at det er det Britiske folket som betaler for tjenesten. Denne tjenesten burde da også ha en hovedfokus på å tjene folket.

Folket ville krevd at BBC ikke kan slippe unna med slik uetisk pressedekning, men dessverre ser det ut som at det ikke blir noen form for konsekvenser, og at det er ingen som vil komme til å holde BBC etter "ørene". Det ville vært anstendig av BBC om de selv hadde beklaget elementer ved innslaget, for så å forsøke å leve opp til en bedre standard, ved å for eksempel innføre et eller annet tiltak som er ment å forhindre at dette skjer igjen.



Den britiske pressen har etter min mening også andre problemer. Jeg mener den britiske pressen gjør alt for lite for å ansvarliggjøre politiske figurer for det som er problematisk politikk. Den humanitære krisen i Jemen, er en av de sakene jeg mener ikke får god nok dekning i britiske medier.


Krisen kan potensielt dekkes på tre nivåer:

1: at krisen eksisterer, og hvordan sivilbefolkningen blir berørt.

2: å få frem fakta om hvem som er ansvarlig eller medskyldig for at krisen har oppstått og fortsetter.

3: å få lederne for de ulike britiske politiske partiene til å komme med en offentlig uttalelse om deres standpunkt i forhold til krisen. Gjerne også at de tar stillinger til eventuelle påstander om hvem som er ansvarlig eller medskyldig for at krisen eksisterer.

Her er det pressedekning på nivå 3 som er det beste, mens pressedekning på niva 2 er det nest beste. Det verste er å ikke dekke krisen, mens det å dekke krisen på nivå 1 er bra, men ikke bra nok.


The Guardian havner på nivå 2,  siden det mist finne 1 tilfelle som lever opp til beskrivelsen:

"Saudi Arabia and Israel are killing civilians – and Britain is complicit"

For meg ser det ut som om de fleste andre britiske medier er verre en The Guardian. BBC pressedekning av Jemen krisen, er etter min mening for dårlig når det gjelder å forsøke å løfte pressedekningen til nivå 2 og 3. Det kom ut en video av i Mars måned i år der Crobyn snakket om temaet i parlamentet.

Corbyn sier blant annet at 600 000 barn har fått kolera som følge av krisen, og salg av britiske våpen til Saudi Arabia har økt. Han problematiserer den britiske regjeringen rolle i det som de FN omtaler som krigsforbrytelser.

For meg virker det som om BBC har kommet til den konklusjonen at dette vidoeklippet er det eneste tilfelle av kritisk pressedekning av Jemen-krisen de har behov for å produsere. Det er som om de ikke klarer å høre alvorlighetsgraden i det som blir sakt. Dette er jo en så alvorlig sak at det potensielt kan være en kjernesak for en eventuelt velger.


De menneskene som har sett Corbyn sitt innslag, ville på grunn av alvorlighetsgraden av det som ble sagt, forvente at BBC i stor grad forsøkte å følge opp saken på nivå 2 og 3. De burde arrangert for debatter mellom ulike representanter fra partiene til presentere hva de ulike partiene står for i saken.

Siden BBC ikke følger opp krisen på denne måten, kan folk få inntrykk av at  BBC gjør "bedrag ved utelatelse." Kanskje er det ikke bare snakk om inntrykk, men den faktiske sannheten om BBC sin praksis.

Jeg har inntrykk av at de britiske mediene gjør de samme feilene på flere andre politiske felt, som for eksempel i spørsmål om fattigdom. The Guardian en god artikkel om fattigdom i England:

"Most children in UK's poorest areas now growing up in poverty"

Man kan i artikkelen se at det finnes områder i England er hvor barnefattigdommen betraktelig verre en hva den er ellers i landet. Jeg opplever at også her klarer ikke de britiske mediene å løfte saken til nivå 2 og 3. Det er ikke bra for de som blir berørt av fattigdom, at det ikke står noe i mediene om hva politikerne fra de ulike partiene har til standpunkt i saken. Folk kan da få mistillit til både mediene og politikerne.

Er det virkelig sånn at ingen politikere ønsker å gjøre noe for å løse problemet? Hvis det ikke står noe i mediene om det, så vil folk kanskje anta at det faktisk er slik at ikke finnes noen som ønsker å løse problemet.

Hvis jeg skal tippe, så tror jeg folk har større mistillit BBC enn The Guardian når det gjelder fattigdomspørsmål. Det kunne vært interessant med en annen undersøkelse eller poll, som viser hva folk mener om de ulike mediene. Jeg kan poste i kommentarfeltet, hvis jeg senere finner noe slikt. 

På twitter finnes det en bruker som heter @chunkymark som er ut til å være veldig ivrig til å vurdere det britiske nyhetsbildet. Det er kanskje interessant for bloggleser...

Danmarks Radio og Norsk rikskringkasting er på mange måter ganske like. De er etter min mening relativt like på hva de er gode på: De er ganske gode til å forsøke å løfte frem samfunnsdebatten med "debatten" som går på TV og nett via DR,  og "debatten" som går på TV og nett via NRK. 

Av en eller annen grunn går programmene ut på dato i DR, mens man i NRK helt tilbake til 2011 har tatt vare på programmene. Her synes jeg NRK har den mest fornuftige løsningen. DR ser også ut til å mangle et debattprogram tilsvarende "dagsnytt 18"

DR og NRK er dessverre også ganske like på hva de er dårlige på, for eksempel dekningen av internasjonale nyhetsaker, som for eksempel den urettferdighet som foregår i Afrika.

 The Guardian, 7 Januar 2018:

"UK must take lead on injustice in Cameroon"

 The Guardian, 30 Mai 2018:

"'This is a genocide': villages burn as war rages in blood-soaked Cameroon"

 Hvis man søker et avansert google søk

"https://www.google.co.uk/advanced_search?q=site:/www.theguardian.com"

Og skriver Ambazonia, så kan man finne ut at avisen har skrevet om tema minst 10 ganger.

Hvis man gjør det samme søk for NRK, så får man 0 treff:  

https://www.nrk.no/sok/?q=ambazonia&scope=all
Hvis man gjør det samme søk for DR, så får man 0 treff:

https://www.dr.dk/search/Result?query=ambazonia

Ut fra dette skjønner jeg såpass: At i Ambazonia i Kamerun foregår det voldelig koflikt, massedrap og kanskje til og med folkemord. Jeg synes dette høres svært alvorlig ut, men det fremstår også for meg som svært alvorlig at DR og NRK ikke har nevnt ordet Ambazonia en eneste gang.

Jeg har også gjort tilsvarende søk for ulike andre norske medier, som for eksempel Tv2, Klassekampen, Aftenposten, VG og DB, og jeg har funnet ut at også disse presterer å ikke nevne Ambazonia en eneste gang.

Norske medier er ikke bedre enn at de kanskje fullstendig overser folkemord i et annet land. Dette er ikke godt nok, og for meg er det medvirkende til at jeg stadig får svekket tillit til media i Norge.

Jeg har også fått svekket tillit til FN da man ut fra søk på deres sider, kan skjønne at selv de fraskriver seg ansvar. Det er kanskje lettere å skjønne det ut ifra FNs egne tweets at de fraskriver seg ansvar:

Cameroon: @UNHumanRights Chief Zeid alarmed at reports of serious human rights violations in English-speaking regions; appalled at video reportedly showing armed forces executing woman, child & baby. https://t.co/8wOE3yTe5a pic.twitter.com/7uK3UHQviQ

— United Nations (@UN) July 25, 2018

Hvordan kan FN be regjeringen i Kamerun om å etterforske seg selv, hvis det er nettopp de med makten i Kamerun som er ansvarlig for krigsforbrytelsene? Er det ikke nettopp FN som bør stå for etterforskingen her? Jeg har dessverre inntrykk av at FN dessverre nok en gang blir styrt av en inkompetent og/eller korrupt generalsekretær.

Personen som ser ut til å følge konflikten tettest er Agbor Nkongho (som representerer Centre for Human Rights and Democracy in Africa)

We deplore the living conditions of an estimated 411,358 inhabitants of the NW and SW Regions of Cameroon who have abandoned their homes, after fleeing attacks on at least 128 of their villages/towns since October 2017. pic.twitter.com/wJdrVKX3WW

— Agbor Nkongho (@AgborNkonghoF) August 26, 2018

Vi i vesten er ikke i stand til å lære av verdenhistorien ser det ut som. Vi burde lært av feilene som verdenssamfunnet gjorde under folkemordet i Rwanda, men det ser ut for meg som om at dette ikke skjer.

For nesten en måned siden kom en Dansk Tv personlighet, ved navn Clement Kjersgaard, med en ganske krass kritikk av mediene i Danmark:

Pressen – også i DK – er alt, alt, alt for ukritisk. Den er sky. Den er sløv. Den er angst. Den er overfladisk. Den er let at distrahere, let at aflede, let at skræmme. Den savner viden. Den savner fantasi. Den savner mod.

Min kronik: https://t.co/mokPrFCjts #dkpol #dkmedier

— Clement Kjersgaard (@CKjersgaard) August 20, 2018

Jeg ville omformulert innholdet i tweeten slik: Pressen er
ukritisk, sky, sløv, angstfylt, overfladisk. Lett å distrahere, avlede og skremme. Den manler viten, fantasi og mot.

Dessverre er innholdet bak betalings-mur, men kan kan få noe innsikt i innholdet via Kjersgaard deltagelse i et dansk radioprogram.

Han har flere poeng om mediene. Et av dem dreier seg om at mange nyhetsmedier er styrt av en hovedprioritering som dreier som om å tjene penger. I nettmedier er det lettere å spore tilbake hva slags saker brukeren har trykket på.

Ut fra dette forestiller jeg meg at enkelte journalister og redaktører tenker omtrent slik: vi har gjort vår jobb så lenge noen klikket seg inn på saken. Det selv om selve bildet og overskriften til saken har en såkalt click-bait design, og at selv saken egentlig har et "søppelinnhold" , som er mer typisk for kjendisblad som "se og hør".

Selv har jeg mest grunnleggende sluttet å trykke meg inn må VG sine nettsider, siden jeg opplevde at siden var infisert av saker som enten hadde en click-bait design, eller hadde alt for mange søppel saker på siden. Jeg mener det er ille at et slikt nyhetsmedium å blir for likt Se og Hør.

Jeg synes ikke det er rart om folk med tiden slutter å lese enkelte nyhetsmedier, hvis kvaliteten på journalist og redaktør-arbeidet er for dårlig. Det er kanskje ikke trist om slike medier rett og slett dør ut på grunn av manglende interesse for det.  

Nyhetsmedier som domineres av nyhetsfolk som har en slik mentalitet at de setter sitt ønske om økonomisk profitt, høyere enn deres ære som journalister, så fortjener kanskje at nyhetmediet deres med tiden forsvinner.

Jeg mener at flere journalister i større grad burde ha en eller annen form for journalistisk ære. Med det mener jeg at journalister burde ha interesse av å skrive om den urettferdigheten som finnes i verden. Jeg tipper at det er de nyhetsmedier som domineres av nyhetsfolk som har en slik mentalitet at de setter sin ære som journalister høyere enn deres ønske om økonomisk profitt, som vil overleven over tid.

Jeg synes det er interessant at en person som er så sterkt knyttet til den danske stats-kanalen, uttrykker så mange (interessante) meninger. Jeg kan ikke huske å ha sett noen i NRK gjøre det samme. 

Kanskje er det slik at flere av de ansatte i NRK tenker at de er pålagt å ikke ytre sine egne meninger om politikk og samfunnsaker utenfor jobben. De vurderer det kanskje slik at den type ytringer ville vært presse-etisk problematisk. Hvis det er sant at det er slik, så tror jeg Norge går glipp av mange interessante meninger.

Hva kan man gjøre som borger når man føler at mediene ikke fungere bra nok?  

Man kanskje forsøke å kontakte mediene, og forsøke å gi dirkete beskjed om hva de kunne gjort anderledes. Dessverre tror jeg de fleste Norske medier i stor velger å overse forsøk på tilbakemeldinger fra brukerne.


Mannen i videoen under (Lars Birkelund), forsøkte i januar 2017 å kontakte NRK for å fortelle om mangelfull dekning av krigen i Syria:

 

Det kommer frem i videoen at vedkommende opplever at det er vanskelig å bli hørt av NRK sine sentrale folk. Lars vektlegger i samtalen at NRK er ment å være en "public servant" som skal tjene de som betaler lisens. 

Jeg tror han refererer til lover og regler som "setter rammene for NRKs virksomhet". NRK er ment å være organisert slik de er forpliktet til å ta hensyn til data som brukerne kommer med. Hvis det er slik at de avviser brukernes innslag, så kan de i det minste informere om det. 

Det kan være at NRK av og til kommer med tilbakemeldinger til brukerne, uten at jeg vet det. Jeg finner ikke mye informasjon hvordan NRK forholder seg til brukere, men dette klippet er med på å gi meg det inntrykket at folk egentlig har ganske liten innflytelse over det mediebildet NRK bidrar med.

 

Jeg fikk for en uke siden ett inntrykk av at NRK ikke lytter til den mest "common sense" kritikken de får. Fredag i forrige uke kom Arne Berggren på dagnytt 18 for å fortelle om sin kritikk av Dagsrevyen : https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56090718/07-09-2018#t=51m10s

Kritikken dreide seg om blant annet hvordan NRK drøyer sine nyhetssaker. Istedet for å gjennomføre en sak fra A til B, når den først tas opp, så deler NRK opp nyhetssaken på en unødvendig måte. Berggren ikke klarte å komme med gode eksempler på direkten. Jeg kan derfor komme med eksempel jeg har sett i NRK den siste tiden.

Nyhets-ankeret i NRK kan begynne med å si: senere i sendingen skal vi se at et kunstprosjekt med restaurering av kirkekunst ikke ble vellykket, men først til en annen sak. Etter den andre saken: Og nå tilbake til saken om den mislykkede restaureringen av kirkekunst. Her kan dere se hvor mislykket restaureringen ble. Og nå til neste sak.

Jeg har dessverre liten tro på at NRK vil lytte til kritikken, for så å forbedre seg. De bør kanskje få litt lengre tid, før man konkluderer.

Det at jeg har fått mindre tillit til nesten alle medier, tror jeg har bidratt til at jeg også har fått mindre motivasjon for å være interessert i politikk. I tillegg så har det politiske landskapet i Norge blitt slik at jeg har blitt mer skeptisk til både regjeringen og opposisjonen.  Jeg kan kort nevne noen saker som jeg ikke mener er godt nok håndtert:

At Norge kan være medskyldig i å ha skapt krisen i Jemen

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=73018

Krise i politiet etter politireformen

https://www.nrk.no/norge/krise-i-politiet-1.14121109

At politikerne fortsatt ikke klarer å lage lover og regler for å forhindre bruken av palmeolje som drivstoff

https://www.nrk.no/norge/mer-palmeolje-i-norsk-biodiesel-enn-noensinne-1.14035882

Jeg har blitt ennå mer usikker på hva jeg kommer til å stemme på ved neste stortingsvalg. Jeg opplever at en del av Frp sin politikk representer enten umoral, og/eller inkompetanse. At statens pensjonsfond utland profiterer på krigen i Jemen eller den krisen som har oppstått i politiet som del av politireformen, mener jeg er konsekvens av Frp-politikk. 

Jeg stemte Venstre ved forrige valg. Jeg tror jeg misliker de groveste feilene til Frp så mye, at det har blitt mindre aktuelt å stemme Venstre ved neste valg. Venstre og Frp er i samme regjering, og jeg vurderer det slik at en stemme til Venstre indirekte fører til at Frp får makt.

Jeg er samtidig ikke spesielt imponert av mye av opposisjonens arbeide. Jeg har fortsatt inntrykk av at Arbeiderpartiet ar altfor usynlig i ulike samfunnsdebatter (på TV), og jeg opplever det slik at de dermed ikke fortjener min stemme. Av og til får jeg inntrykk av selv partiet Rødt er med synlig i ulike debattsaker enn Arbeiderpartiet er. Dessuten har jeg inntrykk av at Rødt er flinkere til å utrykke seg hvor de står i ulike saker.  

Kanskje er Rødt til en vis grad dyktigere på det de gjør enn det Arbeiderpartiet er, når det gjelder eksempel tydeliggjøring av standpunkt i politiske spørmål, og synlighet i media angående synspunkter. Det er kanskje ikke så rart at de da er over sperregrensen på meningsmålinger (pollofpolls) gjort den siste tiden. 

Kanskje jeg lar være å stemme ved neste stortingsvalg. Det er uansett fortsatt lenge til. Jeg kommer antageligvis til å skrive mer om temaet i et fremtidig innlegg.

 

...

Piano

Jeg bruker mye tid på å spille piano. Jeg har en tanke om å lage en ny musikkvideo i min youtube-serie, men jeg har en tendens til å bli lei av å øve på stykkene, før de er løst. Jeg går da heller over til å begynne å løse nye stykker. Når jeg går tilbake til de stykkene jeg ikke har løst ferdig, opplever jeg at hukommelsen har sviktet, og at jeg må begynne å lære stykket på nytt.

Jeg har ennå ikke blitt helt lei av piano, men det blir per dags dato ikke mye blogg-innlegg av det...

 

...

Et ganske langt innlegg i dag... Har bloggleser noen tanker innholdet? Kan bloggleser fortå hvorfor bloggfantasien eller bloggmotivasjonen svikter?