I bryllupet til Lena Kristin Ellingsen

Lørdag 16 august klokken 12.30 giftet Lena Kristin Ellingsen og Trond Fausa Aurvåg seg i Aker Kirke i Oslo. Jeg var invitert i sammenheng med at jeg er i slekt med Lenas biologiske far.

Og slik så bruden ut.

Her står jeg sammen med bruden.

Bruden forsvant så inn i en limousin.

Slik var bryllupshelgen for bloggeir

Jeg tok direktetoget mellom Trondheim og Oslo for kroner 250. Dette var kvalitetstoget til NSB med mange vogner, et svakt tråløst-nett, flere toalett, en egen liten kafevogn og 2 stikk-kontakter ved siden av togsetet. I Oslo drasset jeg med meg baggen min til fra Oslo S til Smarthotell nær slottsplassen. Jeg slengte fra meg baggen på hotellrommet og gikk bort til hotellet Kristian hadde sjekket inn på ved scandic hotell solli.

Hos Kristian hadde vi tenkt å ta badstue. Jeg hadde forestilt meg at fredagsminglingen skulle starte klokken 20.00 men kom på at den faktisk skulle starte klokken 18.00, og jeg innså at jeg burde gå tilbake til smarthotell for å gjøre meg klar. Hos Kristian innså jeg at jeg hadde vært så kjapt innom eget hotellrom at jeg var i tvil om det var et bad der. Jeg bestemte meg på å gamble på at det var et bad der, uten at jeg hadde lagt merke til det, dette fordi et hotellrom uten bad virket for usannsynlig.

Det var bad der og det var forresten også en widesceen tv der som jeg heller ikke hadde sett. Jeg rengjorde meg selv og tok på meg det jeg anså som godkjente minglings-klær. Jeg tok etterhvert en maxi-taxi med Kristian, Stine, Teodor, Sindre, Lisa, Marie, mor og far til minglingsstedet som var Torshovteateret. Her var det navnelapper med fargekode, slik at man kunne lese navn og i tillegg lese i farge om vedkommende var i slekt meg brud eller brudgommen, eventuelt var venn av brud eller brudgommen.

Det var en del kjendiser til stede og jeg var usikker på om jeg skulle gjøre noe forsøk på å mingle med de. "Finnes det kanskje en liten sjanse for å overbevise en kjendis at vedkommende burde begynne å danse tango?", tenkte jeg. Likevel var det betydelig enklere å snakke med andre allmenn-mennesker. Lettest var det kanskje å snakke med gamle damer over 60, eller nordlendinger. Selvsagt var det mest enkelt å snakke med de av egen slekt.

Mitt søskenbarn Skule så ut til å mingle med Axel Hennie, så jeg tenkte det kanskje kunne fungere å mingle der. Minglingen med Axel ble relativt kort: en vanlig navnehilsning fant sted, før Axel fortsatte å prate med Pernille Sørensen. Axel er like pratsom med allmenn-mennesker som kompanjongen til Herkules var i den nyutgitte Herkulesfilmen med "the rock", tenkte jeg. Ingen vits å mingle med kjendiser hvis Axel på noen måte sosiologisk representerer kjendisers mingleferdigheter med allmenn-mennesker, tenke videre. Jeg valgte derfor å la være å forsøke å mingle med kjendiser etter dette, med unntak av Lena og Trond.

Etter hvert tok vi kvelden og det ble maxi-taxi tilbake til scandic, og jeg og Brage gikk derfra til Smarthotel. Jeg var trøtt å sulten. Brage spurte meg om jeg skulle være med å kjøpe mat. Mitt motforslag var at Brage skulle gå ut og skaffe mat til oss begge. På tv  så jeg en reprisekamp mellom Real Madrid og Sevilla. Etter hvert kom Brage med maten. Jeg var ikke spesielt fornøyd med det Brage hadde fått tak i: det var to pizzastykker som hadde papp-emballasje rundt seg. Når jeg skulle ta av emballasjen satt osten seg fast til nettopp emballasjen og selve pizzaen fremsto som nesten like uappetittlig som emballasjen, men det var mat.

Neste morgen før bryllupet startet, skulle vi gå ut å finne oss frokost. Brage ville gå for det vi først oppdaget: en kebabsjappe. Jeg gjorde tabben å bestille en stor standard kebab. Dette var en tabbe på to måter. For det første fant jeg ut at smaken på kebabkjøttet var langt fra optimal, og ifølge eget minne så hadde jeg en gang kjøpt kabab i Bergen der kjøttet hadde en mye bedre smak. For det andre var det for mye kebab til at jeg kunne klare å spise det opp på stedet, så jeg puttet restene av kebaben i emballasje og pose og tok den med inn i kirka der etter hvert vielsen fant sted.

I kirken foregikk noen enkle skuespill, et par fiolinister var til stede, Silja spilte gitar og sang, og en nord-norsk salme ble etter hvert sunget av et stort antall mennesker som var til stede i kirken. Forøvrig mestret både Lena og Trond å svare ja på en viss forespørsel fra presten. Bildene som innlegget begynte med ble tatt utenfor kirken etter at disse ritualene var overstått.

Jeg og Brage gikk så tilbake til Smarthotell. Jeg hadde blitt trøtt og hvilte der. Fotballkampen mellom Real Madrid og Sevilla ble sendt nok en gang i reprise på Tv. Vi dro etter hvert til restaurant "Grisen". Nummer 1 på menyen var pattegris til kroner 3500. Jeg unngikk å gjøre den tabben det ville vært å bestille noe slikt, og jeg bestilte i stedet en cheeseburger...

... og jeg åt maten som en grinchen. Burgeren var forøvrig mye bedre enn kebaben tidligere den dagen. Ved siden av meg satt mitt søskenbarn Johanne, som slettes ikke hadde noe i mot å havne på geirknappens blogg. Omtrent klokken 20.00 gikk det buss fra "Grisen" til Ingierstrand bad . De mer sentrale gjestene hadde allerede vært der siden klokken 16.00.

Også her  lot jeg være å mingle med kjendiser, men Pernille minglet litt med Stine, Kristian og Marie. "Kanskje Axel ikke representer gjennomsnittet av kjendiser som har muligheten til å mingle med allmenn-mennesker?", tenkte jeg. Det ble en god del underholdning utover kvelden. Det beste innslaget kom fra brudgommen som spilte musikk på sine bjeller.

Turen tilbake til Trondheim

Uff, er ordet jeg starter med. For det første var det satt opp buss fra tog stasjonen til Løten i stedet for tog til Hamar. Da jeg steg om bord på toget som ventet i Løten, var det en person som satt på min plass, vi gikk bort til konduktøren som bekreftet at det var jeg som hadde rett på plassen. Da jeg satt meg ned på plassen innså jeg at det ikke var noen stikk-kontakt ved setet. Jeg tok frem mobilen som hadde slått seg av. I batterihistorikken viste det seg at batteriet hadde brått hoppet fra 50 % ladet til kritisk lite ladet. Jeg slo derfor av mobilen slik at jeg kunne bruke mobilen til å betale bussbillett fremme i Trondheim.

Den hovedsaklige grunnen til at denne delen starter med et "uff" er at det 2-vogners toget mellom Hamar og Trondheim hadde et toalett som var i ustand, og den alternative løsningen innebar at det som regel oppsto do-kø ved togstasjonene. Konduktøren måtte vente til alle de reisende gikk av toget og  hadde tømt sin blærer ved stasjonen, før de kunne fortsette videre. Toget ble derfor omtrent en og en halv time forsinket til Trondheim, der forsinkelsens årsak var tilsammen over en time med do-kø og do pauser ved ulike stasjoner. Jeg kom ikke hjem til huset før ca klokken 00.00

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dagens innlegg på toget og publisere det i uke 33, men det ble det altså ikke noe av. Mitt råd er derfor som følgende: Dersom det vurderes å reise tog mellom Trondheim og Oslo, bestill isåfall direktetog.