Noen tanker om psykopati

Frekvensraten av psykopati sies å ligge på omtrent 1%. Det betyr at omtrent 54000 mennesker i Norge har psykopatiske trekk. På verdensbasis finnes det omtrent 78000000 slike mennesker.

Jeg kan tenke ut ganske mange spørsmål som kunne vært stilt til slike mennesker. Til hvilken grad har vedkommende blitt født slik, eller blitt slik i løpet av livet? Er det mye depresjon blant slike? Finnes det slike mennesker som også tror på karma? Hvis man samlet 100 slike mennesker på samme plass, bare dem og ingen andre, hva ville skjedd? Ville de se sitt eget problem, eller ville de kanskje forverret seg?

Mer essensielle spørsmål: Hvordan skal man forholde seg til slike? Er det mulig å få slike mennesker til å fungere i samfunnet, uten at de skaper problemer? Er det kanskje til og med misforstått at det ikke kan finnes tilfeller av de som kan bli bedre av terapi?.

Det er en episode av TV-programmet "Innafor", som har fått meg til å tenke på tematikken. Episoden het "Psykopat". To psykologspesialister og en psykolog hadde forskjellige ting å si angående psykopati.

Pål Grøndahl (psykologspesialist) ved Gaustad sykehus, var bedt om å beskrive denne type mennesker. Personer med psykopatiske trekk kan ha svært ulike profiler og dermed også være ulik hverandre. De har markerte avvik i forhold til hvordan en vanligvis tenker, føler og handler. Mangel på empati er et problem. Det var en diagnose tidligere (ca 90-tallet).

Er det mulig for personer med psykopatiske trekk å forandre seg? For å få svar på dette, dro Gisle til Trondheim for å snakke med Aina Gullhaugen (psykologspesialist), som jobber for Stendi (aksjeselskap, privat omsorg). Hun har nøstet i ulike tilfeller og mener at man kan komme et langt stykke lengre enn man før hadde trodd.

En sentral utfordring er å få de til å komme med innrømmelser. Det maksimale potensialet ved behandling, ser ut til å være uklart. Man kan likevel velge å være positiv. At ingenting kan gjøres, kan ha vært feil perspektiv.

Programleder, Gisle, opplyser om at Gullhaugen sine teorier blir ansett som kontroversielle og at forskning peker i alle retninger. Asle Sandvik (psykolog) ved politihøyskolen i Stavern, fortalte om studier som sier at terapi kan gjøre at de blir verre.

Ved å lære om følelser som de selv ikke forstår så godt, kan de finne ut hvordan de kan bli flinkere til å handle psykopatisk. For å forandre personlighetstrekk, må man først ville det selv. De kan ha det perspektivet at de selv ikke har noe problem og at de derfor ikke vil oppsøke hjelp.

Bloggleser lurer kanskje på hva jeg selv tror er sant, når det tydeligvis finnes ganske forskjellige perspektiver på psykopati. Siden det finnes så mange ulike profiler, så finnes det kanskje også flere ulike svar basert på hvilken type profil man forholder seg til.

En person med en spesifikk profil, kan det være verd å forsøke å hjelpe med terapi. Ved en radikalt andreledes profil, er det høyere risiko for at vedkommende kan bruke terapien til å tenke ut hvordan handle mer kynisk i forhold til andres følelser.


Gisle hadde samtaler med personer som hadde psykopatiske trekk. En av dem satt i Ila fengsel på grunn av en alvorlig voldsdom. "Kælle" (fangen) ville distansere seg fra definisjonene som andre hadde satt på han. Det finnes langt verre mennesker, mente han. Det kom ikke så mye ut av det møtet.

På en cafe møtte Gisle en person som ifølge seg selv var psykopat tidligere. Rodrigo kunne fortelle mye om seg selv. Han forklarte hvorfor han tidligere drev med dyreplageri. Det handlet for han om å føle på makt.

"Man finner folk som er svakere enn andre mennesker. Folk som er lettere å lure og utnytte", fortalte han. Han følte ikke på dårlig samvittighet, og han hadde ellers lite medfølelse. Han fortalte om den frihetsberøvelsen han hadde utsatt en annen for. Den frykt og gråt han så, gav han mer energi. "Jeg kan si at jeg angrer på det, men jeg kan ikke si at jeg føler på den angeren", sa han. Hans råd var at man må komme seg bort fra en sånn person.

Som seer kunne man få det inntrykk av Rodrido, at han bare klarer å oppføre seg i perioder, før han får tilbakefall til sin psykopatiske adferd. Jeg har ikke noen sterke meninger på om en slik person kan lære seg å fungere i samfunnet. Jeg synes likevel at de to hadde en nyttig samtale.


Hvordan skal man forholde seg til noen med slike trekk. Hvis handlingene som er gjort ikke er for alvorlige, kan man kanskje gi vedkommende maks et par uker på å kompensere for den skaden som er gjort. Hvis det ikke skjer, og hvis vedkommende generelt ikke vil innrømme sine egne feil, så ser jeg ikke så mange andre alternativer enn å gi opp på vedkommende. Hva tror bloggleser?

Programmet kan forresten ses på NRK sine sider: https://tv.nrk.no/serie/innafor/2020/MDDP12100420