Motiverende og demotiverende elementer ved å være tangodanser i Trondheim

Motiverende elementer

Det mest hovedsaklige motiverende element for meg innen tango er ideen om å personlig gjøre fremgang i noe, som også er ferdighet andre kan ha glede av, spesielt godt øvede kvinnelige dansere.

For litt siden kom Daniel Escobar tilbake til Trondheim for å undervise. Han var her sist i fjor høst (blogglink). I deler av samme tidsrom var det et ønske fra Nils og Kristian om at jeg skulle bli med på hyttetur. Jeg valgte å takke nei til hyttetur, for å heller få mest læringsutbytte av en slik tilreisende instruktør.


Fra Daniel lærte jeg denne gangen å bedre forstå hvilke type steg som passer inn i ulike deler av spilt tango-musikk. For eksempel er mange sanger utformet slik at man kan høre 3 forskjellige typer sekvenser i musikken. I del 1 er det mer naturlig med taktfaste steg. I del 2 er det naturlig å doble eller triple takten på stegene. I del 3 er det mer naturlig med sirkulære bevegelser på stedet.  Av ulike kurs lærte jeg også elegante steg som jeg har til hensikt å bake inn i min dansestil.

Demotiverende elementer

Det mest demotiverende element ved å være tangodanser i Trondheim er den observerte mangel på interesse for tango hos andre. I vårsemesteret hadde vi tidvis godt oppmøte for tango. De kunne komme opp mot 40 individer der for å danse på en tirsdags practica. Fredagsmilonga var betydelig mindre populært, og sjeldent mer enn 15-20 individer møtte opp. Ikke like mange har vært interessert i tango hittil i høst.


Interessen for tango i studentmiljøet via ntnui tango, ser ut til å bli svært begrenset i år.  Fra ifjor er erfaringen at selv om det blir et stort oppmøte de første gangene, er det stor sjanse for stort frafall i løpet av en måneds tid. Da det kom bare omtrent ti stykk til tango sist ved første leksjon, mandag, og typisk frafall er å forvente, mistenker jeg det er fare for at vi blir nødt til å avslutte tango-semesteret i studentmiljøet svært tidlig, da interessen for tango hos studenter er fraværende.

Jeg har ikke våget å i egen person alene forsøke å rekruttere folk til tango i høst, da jeg føler meg for blyg til å gjøre dette. Jeg har likevel fått sørget for at min søster Marie, har hengt opp plakater og flyers på ulike steder ved NTNUI dragvoll.

Dette begrensete oppmøte i høst har fått meg til å innse at det finnes et potensielt lavere bunnpunkt for erfaringer med tango i studentmiljøet. Før har jeg kanskje tenkt at forutsigbart frafall i tango hvert semester, er bunnpunkt. Jeg så for meg at dette ved tilfeldighet kunne snu til noe bedre og at tango kunne bli populært, og det kan bli større mengde kontinuitet av læring av de som begynner med det.

Nå innser jeg at det maksimale bunnpunkt for student tangoen er at vi får semester der når første tango-leksjon skal begynne, at ingen nybegynnere kommer, og dette selv om vi sprer info om tango, og prøver å få folk til å begynne med det. Diktet mitt om Brachiosaurus fra 2010 passer kanskje godt inn her (blogglink).