Forsøk på å være løsningsorientert i Syriakonflikten

I disse tider hvor flyktninger fra Syria får mye oppmerksomhet i media, tror jeg det er viktig å fortsatt forsøke å være løsningorienterte for diplomatiske løsninger for å få ende på konflikten.

 

 

Kortholderne

Her er et kart av relevante kortholdere i konflikten: Moskva, Damaskus, Teheran, Ankara, Riyadh. En kortholder er det jeg kaller en part som vil være relevant i en diplomatisk løsning for å få slutt på konflikt.

Moskva

Moskva er kortholdere i to konflikter samtidig.  De tok Krim-halvøya med makt og har innflytelse over opprørsgruppe i Ukraina. De har en god relasjon med Damaskus, og har en veldig sterk innflytelse over dem. En god relasjon med Damaskus gir også Russland tilgang til middelhavet. Moskva har forøvrig også en god relasjon med Teheran.

Jeg mistenker at Moskva sliter med å være kortholdere i to konflikter samtidig. De er i fare for å havne i en posisjon hvor de kanskje  må velge hvilken konflikt de mest ønsker være diplomatisk involvert i. De bør kanskje fortest mulig få en diplomatisk slutt på konflikten i Ukraina med den klassiske "fred via: konflikt har ingen seierherre, men to parter med en viss grad av tap".

Konflikten i Ukraina gjør at det er vanskelig for Oslo å bygge en god relasjon med Moskva.

Ryiadh

Ryiadh er også kortholdere i to konflikter samtidig. De er veldig aggressivt militært involvert i konflikten i Jemen. De har en svært dårlig relasjon med Teheran, men også en dårlig relasjon med Damaskus. De er spesielt mistenkt for å ha ført inn våpen til opprørsgrupper sør for Damaskus.

Jeg mistenker at også Ryiadh sliter med å være kortholdere i to konflikter samtidig. Deres hovedfokus ligger antageligvis for øyeblikket i Jemen. De er også i fare for å havne i en posisjon hvor de kanskje  må velge hvilken konflikt de ønsker å være diplomatisk involvert i. Deres syn på Jemen, er antageligvis at intet annet enn 100% seier er godt nok, og ingen forhandlinger er interessante.

Teheran

Teheran har god relasjon med Moskva. De har også god relasjon med Damaskus og har en viss grad av innflytelse over disse. De har ellers en gjensidig svært dårlig relasjon med Ryiadh.

Ankara

Har en dårlig relasjon med Damaskus og Moskva. Har ellers slitt mye med kurdiske opprørsgrupper som ønsker opprettelsen av Tyrkisk Kurdistan. Er spesielt mistenkt for å vende hodet vekk fra å se at det flyter våpen til syriske opprørsstyrker til Syria over den Tyrkiske grensen.

Damaskus

Damaskus har en god relasjon med Moskva og Teheran. Vil sannsynligvis bøye seg for press fra Moskva om ulike diplomatiske forhandlingskrav. Har offentlig ønsket flere ganger å sette igang fredsforhandlinger med den syriske opposisjonen.


Mistanker om bruk av kjemiske våpen, har gjort at Damaskus har liten godkjenning av verdensopinionen. Høye sivile tap grunnet, grunnet konvensjonelle våpen og såkalte tønnebomber fra Assads militære styrker, har også ført til ytterligere mindre godkjenning av Assad fra fra verdensopinionen.

De har en dårlig relasjon med Ankara, som de mistenker for å levere våpen til opprørsstyrker nord for Damaskus. De har også en dårlig relasjon med Ryiadh, som de mistenker for å levere våpen til opprørsgrupper sør for Damaskus.

Forhandlinger

Jeg forestiller meg at fungerende forhandlinger kan se omtrent slik ut:

Damaskus vil sannsynligvis gjøre hva enn Moskva ber om. Moskva kan også velge å legge press på opprørsgrupper til å komme til forhandlingsbordet, ved å si at de er villige til å kjempe på Assads (Damaskus) side mot dem, hvis de ikke kommer til forhandlingsbordet. Teheran har også noe innflytelseskraft på Damaskus. Ryiadh og Ankara vil sannsynligvis ha noe innflytelseskaft over ulike parter i den Syriske opposisjon.

Det mest grunnleggende problemet er å klare å få representanter fra den syriske opposisjonen til forhandlingsbordet. Det vil være spesielt vanskelig å overbevise disse om at beste løsning er klassisk "fred via: konflikt har ingen seierherre, men to parter med en viss grad av tap".

Hvis Damaskus og opposisjonen kommer til en enighet, kan Damaskus vende blikket sitt til å bekjempe ISIL. Som kjent har ISIL som har ingen godkjenning av verdensopinionen. ISIL fremstår som eneste part som det ikke er mulig å forhandle med, og som må slås militært. Det er etter min oppfatning ISIL som forårsaker flest flyktninger.



Jeg ville likt å ha tilgang til en direktesending av slike forhandlinger for å kunne forså hvem som eventuelt er den urimelige part i slike forhandlinger.
 

Om min oppfatning

Jeg tar gjerne imot tilbakemelding fra bloggleser om elementer som eventuelt mangler eller er feilaktig i forhold til min forståelse av situasjonen i Syria.