Ideal verden...

I min tenkte ideal verden finnes ideal dataspill...

Oppskrift for ideal dataspill:
*Ideal dataspill følger ikke strømmen av allerede eksisterende dataspill, det er dermed ikke ett første-person skytespill, eller sports spill.
*Ideal dataspillet er basert på nye ideer. Det kan gjerne handle om en fisk, eller brachiosaurus, eller kanskje en intergalaktisk nebbdyr på cowboy-eventyr ute i galaksen.
*Ideal dataspill må stimulere hjernen på en positiv måte, gjerne bidra til økt kreativitet i personen som spiller. Spillet må ikke være kjedelig.
* Spillet må ha kule og varierte soundtracks/lydspor
* Personlighetene i spillet må være varierte og helst ganske geniale. Hovedpersonen i spillet bør kunne gradvis oppgraderes, og man må velge hva man vil prioritere av egenskaper.
* Det må være en omfattende verden man kan utforske i spillet, slik at man ikke blir presset til å følge en vei.
* Oppdragene i spillet må være utfordrende og det bør eksistere varierte måter å løse spillet på. Oppdragene bør utfordre menneskehjernens logiske evner. Fantasien bør også stimuleres.
* Grafikken i idealspillet er ikke så viktig. Ikke så mange bryr seg om spillet ser bra ut i full hd, det viktigste er innholdet i spillet.
* Spillet bør både gi mulighet for at man spiller alene i en lukket verden, med mulighet til å justere vanskelighetsgrad, og å det å spille sammen med andre.



I min tenkte ideal verden finnes ideal levekår og nærmiljø.
(oppskrift for ideal levekår og nærmiljø er under konstruksjon)




I min tenkte ideal verden finnes ideal romanse.

*Grunnstenen i ideal romanse må være at de to parter i romansen forstår hverandre godt, ut fra at begge parter er sitt sanne jeg.
*Neste grunnsten er at man kan se verdi i hverandre, den baserer seg på første grunnsten, for hvordan kan man se verdi i hverandre om man ikke forstå hverandre godt?
* Den positive følelsen i romansen må eksistere.
* De to parter i romansen må til en viss grad ha lik eller lignende estetisk dømmekraft. Eksempel, hvis en part elsker bråk 24 timer i døgnet, men den andre part elsker stillhet 24 timer i døgnet, så er de neppe forenelig/kompatibel.
* Tillit må eksistere.
* Man får nok tid til å være sammen.

Nå vil jeg ikke skrive en full liste over hva som skal til for idealromanse, for jeg tror at flere er skeptisk til et slikt konsept. Et spørsmål man kan stille kan for eksempel være: Er ikke romanser basert på rent følelser og ingen fornuft? Nei, vil jeg si. Hvis man kun gjør det man har lyst til, eller føler behagelig, så blir man tvunget til å følge sin egen lyst, og da er man ikke fri. Om man følger bare sin fornuft, så blir man tvunget til respekt, selv om man ikke har følelsene, og da er man heller ikke fri. Det eneste som kan bli helt riktig, er om man personlig finner en estetisk balanse mellom å følge sin lyst og følge sin fornuft.

Denne tanken er ikke helt selvoppfunnet, for jeg finner stadig ut at andre har tenkt på ting jeg har tenkt på. I dette tilfellet er det den tyske filosofen Friedrich Schiller, som presenterte en slik tanke mellom balanse mellom følelse og fornuft. Er det en feil type tanke kanskje?