Det var kaldt, mørkt og det lynet. Jeg var i en fraktvogn på vei mot en stor borg. Inne i borgen blir jeg fraktet til et spesielt laboratorium-rom. Det kommer en jente jeg kjenner igjen fra vanlige universitet-omgivelser, ikledd kun vanlig dongeri klær. "Ok, dette er en drøm, men jeg har lyst å se hvor dette ender", tenkte jeg.
Vitenskapsmenn arbeidet travelt rundt meg, og fraktet meg gradvis mot et apparat, mens hun forklarte meg hva som skulle skje:
"En del ting har endret seg siden sist vi snakket sammen. Jeg har fått en viss økonomisk kapital, en rimelig stor teknologisk makt. For å komme til poenget: du vil bli passert der borte ved alt utstyret, deretter vil vi feste mine ønskede "sjels-lenker". Sjels-lenker er et nyutviklet teknologisk konsept. Den som er festet av sjel-lenkene kan i stor grad bli styrt av den som har plassert sjels-lenkene.
Etter hvert som alle nødvendige ønskede sjels-lenker er festet, vil vi installere et forcefield rundt deg på utsiden. Hensikten med dette, er å hindre at andre skal bruke sjels-lenke teknologi på deg. Altså, force-field hinder at uønskede sjels-lenker blir festet. Kanskje er det bare jeg som har slik teknologi, men jeg kan like gjerne gå for en idiotsikker løsning når jeg først er igang. Jeg tar ingen sjanse på at andre kan ha slik teknologi, og vil prøve å styre deg.
Selvfølgelig vil ikke mine sjels-lenker være helt nådeløse. Jeg vet jo at du som person har en tendens til å ville være så borti gran-skauens korrekt i alt du gjør, foretar deg og sier. Det får bare være. Uansett... Jeg er fornøyd med at ting skal endelig bli slik jeg alltid ville."
Hun smilte fint, og virkelig koste seg i det hun løftet fjernkontrollen. Hun nølte et sekund... Men så var hun plutselig skråsikker og trykket på startknappen.
Drømmen endte under lenking-prosessen.
lørdag 20. november 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hvem kan bli årets kommentator mon tro...