Meningen med livet

Hva er det som gjør at man eksisterer? Kropp og sjel? Finnes det sjeler uten kropper eller kropper uten sjeler? Er årsaken til eksistensen noe mer en mor og far, som for eksempel Gud? Finnes det en mening?


Jeg tror meningen med livet er å slippe lidelse, og få oppleve tilværelsen med nøytrale følelser eller oppleve gode føleleser. Årsaken til opplevelsene bør også være slik at det ikke fører til en senere lidelse. Hvordan kan man så få det?

Noen opplever lidelse som de selv ikke kan gjøre noe for å lindre smerten. Kanskje er også smerten slik at den aldri vil gi noe tilbake. De opplever kanskje at de må holde ut og vente på at livet en gang vil gi noe bedre. Samtidig opplever de det som en uvisshet om de i noen gang vil få det bedre. De vil ikke skuffe familien med å forlate verden.


Lever slike mennesker et meningsløst liv? Det virker i alle fall som om det. Det virker faktisk som om det å oppleve et meningsfylt liv eller ikke, avhenger av flaks.

Er det ikke urettferdig om noen skal få lov til å oppleve meningsfylte liv, mens andre ikke får det? Det virker for meg som meget urettferdig. Om Jeg var Gud så hadde jeg sørget for at alle fikk leve meningsfulle liv.

Job i bibelen, geirknappen og Babels tårn

For noen dager siden lagde jeg spørsmål angående Job i bibelen.

"Fantes det en moral i den fortellingen, eller var det bare Gud som kjedet seg, og ville plage Job? Noen som vet?"

Jeg har undersøkt litt nettbibel, og funnet ut følgende:

" 3 Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Fremdeles er han like from. Uten grunn har du egget meg til å føre ham i ulykke.» 4 Men Satan svarte: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. 5 Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» 6 Da sa Herren til Satan: «Han er i din makt. Spar bare livet hans!»"

Altså, for meg ser det ut som bibelgud var ganske lettlurt. Satan er vesenet som bare vil at folk skal plages, og så klarte han å lure Gud til å plage Job.

Et annet sted i mosebok står det om Babeltårn forvirring...

"4 «Kom,» sa de, «la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»
  5 Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. 6 Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. 7 La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!»"

Altså bibelgud liker ikke at mennesket skal være så flink?  Kanskje bibelgud ikke hadde likt klokeboken? Hva tror blogleser?

Påstand og spørsmål...

"Mennesker som er altfor selvhøytidelig, eller som x antall ganger forhåndsdømmer deg eller dine hensikter, eller som mener å forstå hva slags person du er, og likevel ikke bryr seg, med unntak av personer som har problemer med seg selv, fortjener ikke din oppmerksomhet"

Hvis denne påstanden stemmer, og tar påstanden i forhold til Geir, da kan man videre si det er en uheldig tilstand for Geir at jorden ser ut til å være stappfull av slike folk?

Hvis Geir er, eller iallefall forsøker å være, et vennlig og moralsk menneske, men at denne uheldige tilstanden hos Geir fører til mis-fornøyelse, kan man da si at ideen karma bare er tull?

Hvis ideen Gud er et vesen som har oversikt og kan gripe inn i ditt liv, i hovedsak fordi han kan velge å forholde seg til dine bønner, men at du personlig opplever at dine bønner absolutt aldri blir innfridd i løpet av ditt menneskeliv, er det da rimelig å tenke at det er absurd å forholde seg til en Gud, eller komme til den konklusjonen at Gud er ikke-eksisterende?

Hva kan gjøres?

"Min uflaks i verden kan bare forklares ved hjelp av konseptet Gud", omtrent noe slikt var det jeg tenkte i dag. Nå skjønner at mange mennesker forholder seg skeptisk og kanskje fiendtlig til religion og religiøse, så dette innlegget blir om Gud som idee på abstrakt nivå, basert på antagelsen at Gud eksisterer... noe slikt.

Hva er Gud? Slik som jeg har forstått det så er Gud, ifølge allmenn oppfatning; ideen om et vesen som kan se en høyere intelligent hensikt med alt som skjer, har oversikt over alt, og man henvende seg til og be om hjelp uansett når. Gud er og skaper, leverandør og forbinder.

I følge Geir så tenker Gud omtrent noe slikt:

Hmmm... hva skal jeg finne på. Aha, nå vet jeg det. Jeg tar personen Geir og lager den matematiske formel at:

1 Alt Geir skulle finne på å ønske seg, eller håpe for, skal ikke skje. Men gjerne det motsatte av Geirs vilje kan godt skje.

2 Enhver ting Geir skulle finne på å planlegge, skal ikke gå som planlagt. Ikke engang ekstra reserve planen.

3 Hindringer og uflaks og uhell skal skje Geir.

4 Interesse for Geir fra uventet hold skal ikke skje. Geir skal ha maks 5 blog lesere i en håpløs blog. Romanse skal ikke skje.

Å neeiiiiii. Allerede nå kødder han med meg. Jeg hadde skrevet langt om all min uflaks og så kom jeg borti mousepad, slik at jeg krysset ut vinduet og all tekst forsvant (og det sant!!!). Bare det som var over bildet (autolagring) forble. Hva skal Geir gjøre vs Gud? Er eneste mulighet å legge seg ned la seg resirkulere av naturen, for vs skaperen kan man ikke gjøre noe?