Hva er det som gjør at man eksisterer? Kropp og sjel? Finnes det sjeler uten kropper eller kropper uten sjeler? Er årsaken til eksistensen noe mer en mor og far, som for eksempel Gud? Finnes det en mening?
Jeg tror meningen med livet er å slippe lidelse, og få oppleve tilværelsen med nøytrale følelser eller oppleve gode føleleser. Årsaken til opplevelsene bør også være slik at det ikke fører til en senere lidelse. Hvordan kan man så få det?
Noen opplever lidelse som de selv ikke kan gjøre noe for å lindre smerten. Kanskje er også smerten slik at den aldri vil gi noe tilbake. De opplever kanskje at de må holde ut og vente på at livet en gang vil gi noe bedre. Samtidig opplever de det som en uvisshet om de i noen gang vil få det bedre. De vil ikke skuffe familien med å forlate verden.
Lever slike mennesker et meningsløst liv? Det virker i alle fall som om det. Det virker faktisk som om det å oppleve et meningsfylt liv eller ikke, avhenger av flaks.
Er det ikke urettferdig om noen skal få lov til å oppleve meningsfylte liv, mens andre ikke får det? Det virker for meg som meget urettferdig. Om Jeg var Gud så hadde jeg sørget for at alle fikk leve meningsfulle liv.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Det er jo ikke sånn at mennesket bare kan sette seg ned å føle at livet er meningsfult.. De fleste som føler livet har en mening går aktivt inn for å oppfylle den meningen. Altså realisere seg selv ved å utføre oppgaver hjertet og hodet ønsker å gjøre.. Det være seg bedrive idrett man brenner for, ta utdannelsen man alltid har ønsket seg. stifte familie for de som ønsker det.. Noen har store ambisjoner mens andre har mindre.. En ting er hvertfall sikkert, man vil aldri noensinne føle at man lever meningsfult om man kun sitter stille og ikke aktivt går inn for å realisere seg selv. Om mennesket hadde kunnet føle seg lykkelig ved å ikke gjøre noe aktivt så hadde aldri verden utviklet seg. Det er evnen mennesket har til å føle seg lykkelig ved å realisere ting som gjør at menneskeheten har fremskritt.. Så påstanden om at noen blir gitt evnen til å oppleve meningsfulle liv kjøper jeg ikke, da alle som lever meningsfult som regel selv må ha gjort en innsats for å føle mening. Man styrer sitt eget liv, man kan klarer akkurat det man vil om man ønsker det. Ingenting i denne verden hindrer noen fra å gjøre og føle akkurat det de ønsker.. Unntaket må være der mennesket enten er fysisk eller psykisk svekket til å klare å ta intitiativ i sitt eget liv.. Da vil jeg tro man først må forsøke å bli frisk ...
SvarSlett