"Mennesker som er altfor selvhøytidelig, eller som x antall ganger forhåndsdømmer deg eller dine hensikter, eller som mener å forstå hva slags person du er, og likevel ikke bryr seg, med unntak av personer som har problemer med seg selv, fortjener ikke din oppmerksomhet"
Hvis denne påstanden stemmer, og tar påstanden i forhold til Geir, da kan man videre si det er en uheldig tilstand for Geir at jorden ser ut til å være stappfull av slike folk?
Hvis Geir er, eller iallefall forsøker å være, et vennlig og moralsk menneske, men at denne uheldige tilstanden hos Geir fører til mis-fornøyelse, kan man da si at ideen karma bare er tull?
Hvis ideen Gud er et vesen som har oversikt og kan gripe inn i ditt liv, i hovedsak fordi han kan velge å forholde seg til dine bønner, men at du personlig opplever at dine bønner absolutt aldri blir innfridd i løpet av ditt menneskeliv, er det da rimelig å tenke at det er absurd å forholde seg til en Gud, eller komme til den konklusjonen at Gud er ikke-eksisterende?
Innlegg
Hvem sin påstand?
SvarSlettHvorfor snakker du alltid om deg selv i 3. person? Hvis Krille skulle gjort det samme ville det ikke være litt rart?
Krille var å klatret i fjellvegg med Brage i dag. Det var fin trening for Krille.
Geir er som en glasskule linse blant gråstein, som ønsker å finne en venn blant gråstein. Når lys treffer glasskulegeir blir det hvite lyset om til alle regnbuens farger, mens når det samme skjer med gråstein, så forblir de gråstein. Det ser ut som glasskule i periode vurderte den forståelsen man får ved å være glasskule, som mer viktig enn gråsteinens fellesskap, men nå virker det som den forståelsen kun er: vi lever i en syk verden. Den forståelsen blir man ikke lykkelig av.
SvarSlettMin påstand, oppfunnet samme dag. 3.person er mindre personlig, det føles enklere å skrive slik av og til.
SvarSlett...
Kanskje du er bare en av veldig få som anser meg for å være en slik person. Min forståelse er, tror jeg, at jeg kan bare forstå det jeg ser og erfarer. De ting som feier fordi ingen har fortalt/lært meg hva som skal til for å lykkes, eller krever for meget av meg som individ å finne ut av på egenhånd, kan jeg ikke klandres for at feiler. Om vil lever i en syk verden, så er det ikke min feil, tror jeg. Andre synes kanskje vi lever i en flott verden.