tirsdag 11. mai 2010

Klønete "kloke"-tanker

I det siste har Geir spekulert litt på Game Theory, altså i en slags antropologisk sammenheng. Jo mer jeg tenker på tema, tenker jeg også at Geir er fortapt eller kløn menneske. Men hva slags teori er så dette? Utgangspunktet er at alle individ søker og vil holde på makt. Man bruker en slags spill analogi for å beskrive situasjonen til individet, og hva det må gjøre for å vinne.

Personlig synes jeg det blir galt å tenke på dagliglivet som et slags spill, for i vanlige spill er man jo enige i at man ikke skal ta hensyn til hverandre. I dagliglivet kan man ofte se at å behandle andre mennesker med vennlighet eller rettferdighet kan være det mest riktige. Hvordan? Hvis man ikke tar hensyn til andre, så kan en ende opp med å få en dårlig samvittighet, og blir man ikke lykkelig av. Eller... kanskje det at man hjelper et menneske, som senere vil være i stand til å hjelpe deg. osv.

Men hvis vi likevel tenker spill teori som en grei måte å tenke på, kan man overføre noe slikt på Geir? Jeg vil forsøke... I vårt dagligliv så er hovedmålet lykke, tror jeg. Å bruke sin makt for å oppnå lykke. Hvordan finner man lykke? Kanskje ved å gjøre fremskritt mot noe som er viktig for seg selv. Kanskje å finne det man virkelig ønsker i livet.

Maslow foreslår at man tenger følgende for å oppleve lykke:

Det en først må ha sine fysiske behov dekt, slik som mat og søvn.
Deretter kommer sikkerhet: At en føler seg trygg (gjennom å for eksempel ha ressurser)
Videre kommer sosiale behov, som vennskap, fellesskap osv
Neste nivå blir selvrespekt, verdighet.
I toppen har man selvrealisering, kreativitet osv.

Topp-nivå er avhengig av at andre nivå er dekt. Kreativitiet og selvrespekt betyr ikke så mye dersom ikke føler at sine sosiale behov blir dekt. Jeg tror marslow overser noen ting, men la oss droppe det foreløpig.

Geir har nok mat og søvn. Han føler seg som oftest rimelig trygg, for han har jo tross alt oppfunnet en bok som har løsningen på mange ting. Geir tenker ofte at flere sosiale behov kunne blitt dekt (altså, familie + qwankido dekker noe). Jeg må likevel innrømme klarer å være fornøyd med min egen kreativitet en gang i blant, selv om det er kun i min egnen ensomhet.

Tilbake til poenget... Altså game teori overført på Geir blir, ha en spill strategi for å flere behov på den pyramiden dekt, i hovedsak nivå 3 sosiale behov. Problemet blir bare det at samfunnet og verden rundt Geir er designet slik at det umulig kan finnes en strategi. Bare de særeste individ (utenom familen) kan ha interesse av å være venn med Geir. Hittil har jeg kun møtt på JakobR, som er sær nok til æ være venn med Geir.

Hva er det med personligheten til Geir som gjør at Geir blir en puslebrikke som ikke passer? Jeg tenker gjerne at jeg vil være en person som er motsatt av en stupid person, altså en klok person. Den stupide person roter vekk ting som ligger i lomma, kanskje krangler om løkbiter skal kuttes opp i 0,5 eller 0,3 mm biter. Klok person, er den som har orden på ting og vet hva som er effektivt og fordelaktig og har forståelse av ting. Kanskje bruke sin forståelse kombinert med sin viten for å utrette noe. Det er helt naturlig i meg å ikke ville endre den tankemåten i min personlighet. Av en eller annen grunn.. kun sære eller tilsvarende mennesker kan ha interesse av å bli kjent med Geir, tror jeg.

Kanskje er det slik at folk flest ikke ser noen fordel i å være venn av Geir. Kanskje de tror Geir ikke er underholdende, men i boka finnes humorformelen: formel som er designet slik at det en sier blir morsomt nesten uansett personlighet. Jeg legger merke til at jeg er iferd med å spore av, men poenget er at jeg tror jeg spiller det sosiale spill feil eller noe slikt. Kanskje at spillreglene er slik at Geir kan umulig vinne. Vet ikke...

6 kommentarer:

  1. spillteori; 2 kjeltringer har kanskje gjort en forbrytelse sammen. de blir satt i hver sin fengselcelle for avhør av politi. politiet sier til hver av dem ( i enerom) at dersom begge tilstår vil de få 14 år i fengsel. dersom bare en av dem tilstår vil den som tilstår bare få 2 år i fengsel, mens den andre vil få 10 år i fengsel. dersom ingen sier noe vil de få 4 år i fengsel. hva skjer ifølge spillteori? siden ingen av fangene har mulighet til å snakke sammen og ikke vet hva den andre har sagt ender det med at begge tilstår og de får maksimal straff. det beste for begge hadde vært å holde kjeft, men hver av fangene har insentiv til å tilstå for å få lavere straff. fin strategi fra poleti for å få tilståelser.

    SvarSlett
  2. skulle stå at begge tilstår får de 7 år i fengsel, ikke 14.

    SvarSlett
  3. En slik spillteori-strategi fungerer bare på de mest stupide forbrytere. ... Jeg har lyst overføre spill teori på meg selv. Det er kanskje vanskelig. Derfor det blir kløn kloketanker.

    SvarSlett
  4. Fikk en idee. Jeg vet på forhånd at ideen ikke fungerer... Man har et sjakkbrett... Geir er kongen. Jakob er løper. Kristian er tårn. Marie kan være bonde. Sindre, Brage, Mor, Far, Qwankido er en av de andre brikkene. Geir starter uten flere av brikkene, uten dronning, mens svart side har alle brikkene.

    Hvem er svart side? Vet ikke... Miljøforurensning og befolkningsvekst? Eller kanskje... Ofte hører jeg at Norsk helsevesen gjør mye kløn og forverrer tilstander hos folk, kanskje de kan være svarte brikker?

    SvarSlett
  5. Jaja.. Det er spillteori vi snakker om ja. Tankegangen for en av klønfangene blir: Hvis den andre har tilstått så er det best for meg å tilstå også, for da får vi sju år begge to. Men hvis den andre ikke har tilstått da er det best for meg å tilstå, så får jeg bare 2 år fengsel. Så uansett hva den andre gjør så er det best for meg å tilstå. Så det er jo et fint eksempel på at 2 stykker bare tenker på seg selv og ikke på hva som er best for å oppnå den felles beste løsningen. Man kan sikkert se på spillteori i andre sammenhenger hvor enkeltpersoner tenker på seg selv og ikke hva som er det beste for fellesskapet. Kan du komme på noe?

    SvarSlett
  6. Jeg kan dikte opp noe... Det finnes en person A som har løsning på alle problemer, men for at A skal ønske å løse problemene må han være i godt humør. For å være i godt humør er han avhengig at personer B-R handler på en ønsket måte.

    Personer B-R kan velge å la være å bry seg om A, men da kan de ha et problem om de får problemer og er avhengig av at A løser problemene (ved hjelp av seg selv og vel-uttenkt bok)

    Personer B-R kan velge å bry seg om A og da er de mer trygg om de havner i problemer, for da kan de bare ringe person A når de havner i trøbbel, for A har tenkt på svarene på de spørsmål som folk flest ikke har tenkt på.

    SvarSlett

Hvem kan bli årets kommentator mon tro...