Finnes det noen god strategi for å løse kaoset i Syria og Irak?

Her er et kart som omtrentlig viser situasjonen i Syria og Irak, som er hentet fra wikipedia.

Til høyre er Irak og til venstre er Syria (av de fargede områdene). Farget i lilla er områdene som er antatt under kontroll av Irakiske styresmakter. De lilla områdene dekker forøvrig stort sett områder der hvor det er shia-muslimer. De lilla områdene overlapper fargen rød for det etnografiske kartet, altså at det er områder med shia-muslimer. Gult på det etnografiske kartet er områder det hvor det er mest kurdere, mens områdene i grønt er områder med sunni-muslimer. Minoriter er assyrere i lilla, yazidier i gulgrønt og turkmen i orange.

Områdene nord i Irak som er farget i gulgrønt er områder som er antatt under kontroll Peshmerga styrker. Peshmerga er militære styrker som har Kurdisk bakgrunn. De er opprinnelig såkalt proxy hær for Iran, altså at Iran har styrker i Irak som er ment å bevare deres interesser. Med utgangspunkt i den informasjon jeg får tak ifra for eksempel Al-jazeera, ser det ut som om pesmerga-styrkene gjør like mye, om ikke mer, enn hva den Irakiske hær for å bekjempe IS.

Av Al Jazeera får jeg inntrykk at kvinnelige peshmerga-styrker er bedre soldater enn de av den Irakiske hæren (link). Antageligvis vil også peshmerga-styrkene gjenerobre Mosul, før en eneste Irakisk soldat har satt sin fot der (link). I Mosul bedriver IS soldater voldtekt av slaver som består av barn og kvinner.

Hva er det som gjør at den Irakiske hæren framstår som så svak? En årsak er at tidligere statminister Nouri al-Maliki ordnet det slik at han kastet ut en lang rekke relativt kompetente folk fra ulike lederstillinger i den Irakiske hæren, fordi de var av sunnimuslimsk bakgrunn. Nå består den Irakiske hærens lederfigurer av en lang rekke personer som har shia-muslimsk bakgrunn, men som er rimelig inkompetente i militærsammenheng.

Områdene i grå er påstått å være under kontroll av IS. På kartet øverst ser det ut som det kontrollerer store områder, men det er kanskje verd å merke seg at store deler mellom Bagdad og Aleppo består av ørken, og at det er ingen som bor midt i ørkenen.

Hva er så IS? IS er en forkorteles for Islamsk Stat, men det er hverken islamsk eller en stat. Jeg tolker de som en mafialignende gruppe, som benytter seg av forvridde tolkninger av muslimenes hellige bok koranen, til å få folk til å kjempe for deres sak. De legger vekt på at muslimenes profet Muhammed, ifølge dem, er en profet for krig.

Et individ med en smule refleksjonsevne ville kanskje skjønt at det å handle etter en slik tolkning av Koranen, kun kan bidra med å føre til mer elendighet på jorden. Hvem er det så som slutter seg til IS? Av opprinnelige Irakere så kan det tenkes at en del av disse er sunnimuslimske folk som har opplevd å bli forskjellsbehandlet av den Irakiske regjeringen fordi de er sunni, og ikke shia. I Irak går det et reality show som jeg til norsk ville oversatt til "i lovens grep", sendt av statlig eid tv kanal Al Iraqiya (link). Programmet handler om intervju av dømte IS terrorister. Hadde det bare vært litt teksting, så kunne jeg skjønt noe av det. Heller ikke deres youtube-kanal er tekstet (link).

Jeg har forsøkt å tilnærme meg en forståelse av typiske ekstremister tidligere på bloggen, uten å bli klokere av det (link). Jeg anser de som slutter seg til IS som både ond og dum. Deres behandling av for eksempel yazidier kan ikke forstås som annet enn ondskap. Deres dumskap ligger i hvordan de ikke forstår enkel maktbalanse i Syria.

Hadde de hadd litt mer IQ, så hadde de gjort følgende:

1: Forsøkt å få til en ikke-angreps-pakt med den frie syriske hæren (FSA), og de tusen andre fraksjoner som finnes i Syria. Disse kunne blitt enig om at det Syriske regimet var en større fiende. I realiteten kjemper IS mot FSA, kanskje mer enn de kjemper mot det syriske regimet. Kanskje de sånn sett hjelper det syriske regimet å bekjempe FSA.

2: Unngått å drepe sine egne. I realiteten henretter de egne krigere som ikke tar ordre. For eksempel har de henrettet fremmedkrigere som har sluttet seg til IS fordi de ikke ønsker å kjempe mot andre fraksjoner i Syria, men istedet det syriske regimet. Jeg anser det som rart dersom ikke slike tiltak av IS, setter en stopper for rekruttering av fremmedkrigere.

For det første er jeg ikke overrasket at de henretter sine egne. En sovjetisk militærstrategi fra andre verdenskrig var å varsle at de skulle skyte de som flyktet fra slagmarken, selv om det var sovjetiske personer.  IS sin løsning er kanskje lignende.

For det andre protesterer jeg selvsagt ikke mot at de henretter sine egne og spesielt fremmedkrigere, altså folk som har reist til Syria og Irak for å slutte seg til IS. Det er til fordel for alle IS fiender at de får færre å kjempe mot. Hvis fremmedkrigerne kom tilbake til sitt hjemland burde de selvsagt bli idømt livstid i fengsel, noe de også sannsynligvis ville få. Min kanskje litt kyniske side, sier at for eksempel Norge sparer litt skattepenger hvis fremmedkrigerne blir skutt av IS som de sluttet seg til, i stedet for at de blir plassert i fengsel i Norge.

Fremmedkrigerne for IS fremstår for meg som de ondeste, dummeste og lateste personlighetene i Syria og Irak. Ondest fordi de fremstår som de mest seksuelt perverse folka, med tanke på voldtekt av kvinner og barn. Dummest fordi de fordi det er IS det har sluttet seg til. Om de hadde interesse av å bekjempe det Syriske regimet militært, så burde de ha sluttet seg til FSA. Hvis de sluttet seg til Is for å bekjempe regimet i Irak, så er de spesielt dumme fordi U.S.A har for mye historie involvert i Irak til at de kan la Irak falle for islamske ekstremister. U.S.A er jordens sterkeste militærmakt. Is-fremmedkrigerne er latest fordi de er helt ubrukelige som faktiske soldater eller krigere.




I de grønne områdene på det øverste kartet er områder som er antatt under kontroll av FSA, og de fraksjoner de utholder å samarbeide med. Noen av disse fraksjonene er også islamske ekstremister, hvilket ikke er bra. En av disse fraksjonene er Al-Nusra, som en av de verste blant disse islamske ekstremistene.

Jeg synes Syria er i en verre tilstand enn Irak er i. Det syriske regimet mistet mye sin legitimitet og internasjonale støtte eller nøytralitet, da det benyttet seg av kjemiske våpen mot egen befolkning (nevnt i bloggen tidligere). Selv om de senere gikk med på avtaler om å bli kvitt kjemiske våpen som for eksempel saringass, fortsetter de å bruke klor gass som våpen (link). Antageligvis er det ikke det syriske regime som står bak alle tilfeller av kjemiske våpen, men om de nekter for at de står for en del av de, da blir de ikke trodd (heller ikke av meg).

Det syriske regimet bruker mye alternative våpen, for eksempel tønnebomber som de slipper fra helikopter. Å drive krigføring blir også veldig kostbart for regimet, som lider av at de har fått kraftig innskrenket internasjonal handel. Jeg vil tro at det bygges opp mye gjeld. Over tid vil de antageligvis slite ennå mer økonomisk.

Jeg mener at det er ville vært verre om islamske ekstremister styrte i Syria enn at det nåværende Assad-regimet styrter. Jeg kan likevel ikke støtte det sittende regimet på noen som helst måte, da jeg mener de har oppført seg for brutalt i forhold til deler av egen befolkning. Det virker som om det er usannsynlig at FSA noen gang får kontroll over Syria, og selv om de gjorde det, så er jeg ikke helt sikker på om at det hadde vært en bra ting. FSA ville isåfall arve problemer med islamske ekstremister. Fremtidsutsiktene til Syria ser dermed ganske dystre ut.



Det internasjonale samfunns involvering i Syria og Iraq er på mange måter passivt. Den amerikansk-ledede intervensjonen baserer seg på å kun bombe posisjoner der IS befinner seg (wikipedia link). Om det befinner seg en IS soldat på taket av en boligblokk, så blir hele blokken bombet fra luften. For meg virker det nesten som om intensjonen er å bombe for å skape svikt i fiendens moral. Det kan være det fungerer til en viss grad, men det fremstår for meg som en lite effektiv krigføring. Det blir vel mest trening for ulike piloter, og en hel del materielle skader på bakken.


Selv om IS kjemper nær Kobane, langs grensen til Tyrkia, sitter tyrkerne passivt på den andre siden og ser på. Om IS tar Kobane, så er det ikke utenkelig at IS over tid beveger seg videre innover i Tyrkia. Selv om det syriske regimet ikke vil ha hjelp av tyrkia, ville antageligvis ikke det internasjonale samfunn protestere mot at de gjorde det. Om det syriske regimet hadde ønsket IS bekjempet til en hver pris, så hadde de ønsket tyrkisk hjelp velkommen.

Israel såvidt jeg har skjønt det, forsøker å forholde seg relativt passivt i forhold til Syria som de grenser til. De sender for eksempel skadde syrere på sykehus i Israel (youtube link vicenews). De har selvsagt nødt til å forholde seg passivt til Syria da det er Israel, og det finne mye jødehat i den muslimske verden, også i Syria. Jeg er likevel litt nysgjerrig på om en muslim som har blitt helbredet i et jødisk sykehus, senere kan finne på å gjøre fiendtlige handlinger mot jøder og Israel senere. Har de så liten samvittighet at de senere gjør fiendtlige handlinger mot en part som har bidratt til å helbrede medisinsk? Tiden vil vise.


Hvis jeg skulle svare på overskriftspørsmålet "Finnes det noen god strategi for å løse kaoset i Syria og Irak?", så tror jeg at jeg måtte svare nei. Kanskje FSA og det syriske regime kunne pratet samme om at IS er en verre fiende. Ikke vet jeg.
Hvorfor skriver jeg så om alle disse ting? Jeg gjør det litt mer for egen del enn jeg gjør det for leserne. Krig er historiske hendelser, og jeg behøver kanskje senere å huske hva jeg har tenkt i forhold til disse ting.