Bloggeirs første dager i Gran Canaria

Jeg reiste sammen med min søster  Marie, mor og far på lørdag den 29 desember. Reisedagen innebar mye venting, og Brage fikk tidlig erfare fremme i Gran Canaria at jeg misliker sterkt motstridende informasjon, når jeg er sulten.

 

Alt ved hotellet til meg, Brage og Marie var sært. Som bildet viser så var det vindusglass som tilsynelatende benytter seg av samme teknologi som man har ved moderne forhørsrom ved politistasjoner. Det sære er at speileffekten på disse vinduene er på innsiden og hindrer folk i å se ut dersom det er lys inne og mørkt ute. Rommet var også helt uten gardiner.

Marie sitt rom var også like sært. Dessuten var fravær av ekstra nøkler sært, blått gulv sært, tilsynelatende fravær av resepsjon sært, og usikret wifi-Internet med 3 kb/sek opplasting nedlastingshastighet ved bruk av kies air og at dette nettet skulle man i utgangspunktet betale for separat... Sært.

Jeg vil ikke si at disse vinduene fremsto som spesielt mer logisk om dagen. De har vel kanskje litt solbrille-effekt, men hvorfor skulle jeg ha noe problem med å få vanlig dagslys inn i rommet? Dette også når det elektriske lyset inne er mye skarpere enn dagslys. Eneste akseptable forklaring for meg når det gjelder disse vinduene er at de vitenskaplig benytter seg av lysbølger fra dagslys til å skape en motsatt drivhuseffekt i rommet. Altså at når lys treffer vinduene, at rommet inne blir nedkjølt. Jeg tviler på at en slik teknologi er teoretisk mulig.

I dag har jeg vært i ørkenen. Å bare være med familiemedlemmer hvor enn de skal uten å være kjent med deres hensikter, er kanskje en veldig dårlig idee. Ved et tidspunkt spurte jeg Marie om hvorfor vi går mot ørkenen, og hva vi skal gjøre der. Det ble nok et tilfelle der hvor tidligere svak kommunikasjon hadde blitt årsak til situasjonen.

 "Smil", sa Brage. "Ok", sa jeg.

"Selvsagt", sa jeg mens jeg hostet.

Og i bakken gikk det med knappeloggeren. Men jeg kom jeg opp igjen. Jeg hadde nemlig alt funnet ut at det er best å ha litt hjembakt brød i lommen, når man ferdes sammen familie. Når det gjelder vann, så har jeg blitt frarådet å drikke vann fra springen. Kjøpevann fra flaske smaker heller ikke særlig godt, og inneholder forøvrig en hel del klor. Eneste alternativ jeg kan tenke meg, er å få all min nødvendig veske fra forskjellig frukt.

Da jeg senere på dagen forsøkte å kontakte Sindre, uten å få respons, fant jeg ut at jeg kunne gamble på hvor jeg kunne finne dem, og tilfeldigvis fant jeg også Sindre ved stranden, der sammen med Lisa, William og Nora. Det har vært litt overskyet i dag. I skrivende stund klokken 17.00 regner det ute, og det er forresten meldt en del regn framover.

I dag har jeg stil meg selv følgende spørsmål: " Hva skal en slik uinteressant person som meg, gjøre på et mye mer forbausende uinteressant sted som Gran Canaria?" Har finnes det kanskje ingen svar. Selv Karl Pilkinton ville kanskje strevd med å komme opp med et svar her.