Kappebloggerens tangorealiteter

Jeg var nylig i Finland for å danse tango. Noe jeg kom til å tenke på i etterkant, var et det var få unge til stede. Som regel har jeg alltid forsøkt å være helt forventningsløs når det gjelder tango. Likevel har jeg for tiden hadd lett for å danne meg et slags "tenk om" tankemønster. Sent i desember i fjor skrev jeg følgende på bloggen:

"Av og til tenker jeg at tangotilværelsen kunne vært mer interessant dersom jeg for eksempel danset med en relativt ung person der hvor læring-aspekter ikke var den eneste interessen, når vedkommende danset med meg. Kanskje en person som mente at det var et eller annet sosialt aspekt ved denne samhandlingen som var interessant. Kanskje mer spesifikt en person som var eldre enn 21 men yngre enn 28. En person som var singel, og hadde en slik sosiologisk bakgrunn der hvor kvinnens kommunikasjon med meg var et velbehag for mine ører. At interessen for tango var vedvarende og at vedkommende ikke verken var nødt til eller ønsket å reise vekk."

(link)

Jeg ser at jeg kunne formulert en mye bedre setning. Jeg kan forestille meg at jeg kan endre opp med å slite med å justere egen forventninger til det som er rimelig, i mange tiår fremover. 30 år frem i tid vil jeg kanskje reise til et eller annet tangoarrangement, og tenke for meg selv, gitt at jeg fortsatt er singel mann: "tenk om jeg kunne havne i en tangorelasjon der jeg kom godt overens med en kvinne, som var singel, i riktig alder, likte meg godt og hadde alle de kvaliteter jeg mest verdsatte, og oppståelsen av et varig forhold ville ikke være problematisk". Jeg kan omtrentlig forutse meg selv, at jeg ikke vil klare å styre unna sånne tankemønster, uansett hvor urimelig de er.

Da jeg var i Finland var jeg på kurs med medinstruktøren jeg egentlig ikke kommer godt overrens med. Folk jeg møtte, slet med å skjønne hva jeg het, og hvor jeg kom fra. Jeg kunne like gjerne byttet ut Geir, fra Trondheim, Norge, med Gukkegurregørra fra Gnirkgnurkland. Ingen av dem vil ha noen kontakt meg meg, nå som jeg er tilbake i Trondheim. Jeg setter neppe min fot i Finland igjen.

Da jeg var tilbake på practica i Trondheim, endte jeg opp med å øve mine nye kunnskaper sammen med Leo. I vår vil Leo være instruktør for NTNUI tango, hvilket er et stort pluss. Og ved practicaene i regi av Trondheim tangoklubb, danser jeg altså på dags dato best sammen med en mann.

Uansett... Sånne unyttige tankemønster som jeg tidvis ender opp med å tenke, er vel ikke annet enn et typisk første verden problem, der hvor individet ender opp med å overfokusere på seg selv, og muligheten for en romantisk relasjon til fordel for seg selv. Det mer nyttige tankemønster er kanskje: hva kan jeg være fornøyd med, som ikke overfokuserer med meg selv? Hva med alle bloggsuksessene og de trivelige samværet med familie og Nils? Teltturer, gåturer langs nydammen, gåturer med hunden Varga, hjembrygging og brødbakst. Det gjelder å alltid gjøre sitt beste i å oppsøke de mest nyttigste tankemønster.