Gudespørsmålet

Ulike religiøse individer mener kanskje følgende:“det finnes en intelligent design”. Men med de fakta jeg kan se, så er er følgende realiteten det at antall uheldige situasjoner og utfall gjennom hele den kjente verdenshistorien, gir en klar indikator på at alt eksisterer etter tilfeldighetenes lover. Antall mislykkede og uheldige utfall i verdenshistorien er så tallrike, at hvis det fantes en gud, så er det uforståelig om denne guden ikke er flau på egne vegne hvor elendig ting fungerer.

Eksempel Moses

Med antagelse at man tar Moses på alvor når han kommer der med sin tavle, og sier det kommer fra gud. Det står nummer 1 på tavlen: "Du skal ikke ha andre guder enn meg”. Hvorfor i alle dager ville det stått noe slikt, dersom første budskap var å formidle at dette er en monoteistisk religion? Hvis man formidler seg slik blir kanskje en naturlig reaksjon å stille følgende spørsmål: hvorfor finnes ordkombinasjonen “andre guder”, gir ikke det en indikator på at det kan finnes andre guder?

Hvis man skal ta det på alvor at det var gud som ville ha frem budskapet på tavlen kan man kanskje tenke seg at det skjedde på følgende måte:

“Ok, Moses, skriv på tavlen “Gud har talt: “Jeg er den eneste gud”, formidler gud.
“Ok, da skriver jeg “Du skal ikke ha andre guder enn meg”, reagerer Moses
“Nei, nei, nei... Skriv følgende på tavlen: “Gud har formidlet “Jeg er den eneste gud”, gjentar gud.
“Hmmm, da skriver jeg “Du skal ikke ha flere guder enn meg”, ok?”, svarer Moses
“Det er best at hvis du skal skrive ned dette, så bør det helt klart komme frem at det kun finnes en gud, og at ord-formidlingen ikke gir antydninger på at det kan finnes andre guder, og derfor er det kan det kanskje være best om det står: “Gud har formidlet: “Jeg er den eneste gud”, svarer gud.
“Skjønner”, sier Moses

3 minutter senere befinner Moses seg i en relativ pinlig situasjon: På tavlen har han prestert å skrive: “Du skal ikke ha andre guder enn meg”. 



“Goddag her Moses, hvorfor står det nå på tavlen: “du skal ikke ha andre guder enn meg”?, sier gud, videre: ” Nå som det av en eller annen grunn står som det står på tavlen, og at det mangles redskaper for å rette opp noe som står feilskrevet på en steintavle, så er det best at du ødelegger tavlen og skriver følgende på en ny tavle: “Gud har formidlet: “Jeg er den eneste gud”, ok?”

Hvis dette gjennspeler hvordan kommunikasjonen foregikk, kan man kanskje lett konkludere med at hvis man skal ta det på alvor at gud valgte Moses som kommunikasjons-kanal, så var det antageligvis meget klønete av gud. Det er imidlertid enklere å forestille seg at Moses ønsket at folk skulle oppføre seg, og derfor påsto at formidlingen kom fra Gud.

Andre tilnærminger

Gud-spørsmål dreier seg ikke kun om alle varianter av Jødedommen, Kristendommen, Islam, Tengriisme, Zoroastrisme og lignende religioner om de  noen gang hadde riktige ideer om en gudefigur, eller en skaper. Det dreier seg kanskje også om det noen gang vil fremstå bevis på at en skaper har eksistert. Noen vil kanskje ha den holdningen at de forkaster alle kjente religioner på jorden som gyldige kilder til gud, men at det likevel kan finnes en slags gud.

For min del, er det ganske vanskelig å forestille seg at det kan finnes en gud. Hvis “gud” betyr “kraft” som driver universet fremover med en eller annen form for intelligent plan, så kan jeg ikke se et snev av tegn til noe fornuftig plan. Mer konkret  ser jeg ingen plan, når jeg ser antall mennesker i ulike lederstillinger og andre posisjoer som tilsynelatende alltid er mer opptatt av personlig profitt i form av for eksempel million lønn, enn for eksempel kulturelle verdier, og solid fremgang. Eventuelt verre er det  når folk i lederstillinger skaper et system av problemer grunnet sin manglende kompetanse.

Noen vil kanskje påpeke den finjusteringen som skal til for at det kan finnes flytende vann på en planet, som en indikator på en plan. Mitt inntrykk er heller det at med tanke på hvor mange galakser som finnes og hvor mange stjerner som det er å finnes i hvert univers,  og at det derfor på grunn av den totale menge materie som finnes, faktisk er ekstremt sannsynlig at det finnes plenty av planeter med flytende vann, hundrevis av dem minst. Selv minst en til vannplanet i egen galakse, tror jeg er sannsynlig. Kanskje er det så mye sjanse som oppstår av tilfeldighetene ved at det eksisterer så mye masse, gjør at det er fraværet av planeter med vann som er det usannsynlige.

Et lite problem med religioner generelt er at det beskriver motstridende egenskaper ved det som kalles gud. At noe kan være alt-vitende er vel teoretisk umulig. Noen vil kanskje forsøke å definere gud som en “kraft” som sørger for at man får en konsekvens annet enn kun døden, når den inntreffer, og at denne kraften vet alt som har foregått av alle universets vesens dømmekraft siden forrige “big bang” (gitt at big bang har skjedd), og at gode, ærlige og rettferdige gjerninger blir tillagt et slags pluss.


Jeg avslutter brått her, før innlegget blir for langt. Forøvrig jeg synes gud og eventuelle tilnærminger på religion, kun er forvirrende. Det er mye lettere for min del å forestille seg at alt eksisterer kun av tilfeldigheter. Verden er et kaos, og mennesket kan i beste fall benytte sin fornuft til å få orden på ting, slik at færrest mulig individer lider, og at ingen opplever en uholdbar lidelse.