Tanker i løpet av fisketur i Jonsvannet

I dag var jeg i en plastbåt på Jonsvannet. Det var litt sol og litt overskyet. Man skulle kanskje tro at jeg satt og nøt øyeblikket, men det gjorde jeg ikke. Jeg satt nemlig og tenkte på massevis av ting som gjør meg skuffet, oppgitt eller misfornøyd. Noe av tankene gikk til en samtale jeg hadde med min far, der jeg opplevde at han lagde ett problem ut fra noe jeg tenker på som et ikke-eksisterende problem, pluss en tåpelig trussel som fikk meg til å tenke at jeg ikke har lyst å tilbringe ferie med min far.

Andre tanker gikk til bloggen. Jeg tenkte at drømmene jeg skrev om i forrige blogginnlegg var ganske kjedelige. Hvis jeg selv synes de er kjedelige, da er de kanskje 10 ganger så kjedelig for en potensiell leser. Kanskje skulle jeg slette det blogginnlegget, tenkte jeg. Samtidig tenke jeg at ett kjedelig blogginnlegg kanskje ikke vil skremme bort de to bloggleserene jeg har, men man vet jo aldri helt sikkert. Spillideene mine var og dårlige, tenkte jeg. Kanskje litt dårligere enn bare dårlig til og med. Jeg gav noe inntrykk av at jeg kunne tenkt meg flere blogglesere, men den tanken er kanskje bare det ultimate kjennetegn på at jeg egentlig bare kjeder meg. Dessuten går det ikke an å forutse hvor ofte man vil blogge. Hvis man tenker seg et visst antall over en viss mengde tid, så blir det kanskje alt utenom det som blir realiteten.

Jeg tror kanskje er jeg lei av de ting en tv eller en pc kan brukes til. Mye tid har gått med på tv og pc uten at jeg egentlig har blitt underholdt. Spill som egentlig ikke var så imponerende og gøy, tv- serier og filmer i samme kategori. Jeg satt vel og tenkte litt at jeg er misfornøyd med at jeg ikke vet hva jeg har lyst å finne på. Jeg vet ikke hva mine evner og mitt potensiale som menneske er. Her sitter mannen uten fremtidsvisjon, tenkte jeg. Dersom man er pessimist er det kanskje enklere med en fortidsvisjon enn en fremtidsvisjon. Med en fortidsvisjon tenker jeg en visjon om hva fortiden burde ha vært.

Det sier seg selv at min fortidsvisjon er mer lykkeligere enn sin faktiske fortid. I min fortidsvisjon har jeg en intelligent, vakker og hensynsfull kvinne som min kjæreste. Jeg eier mitt eget sted som ligger i et slags Norge i et område med stabilt 26 grader året rundt, og det er fullt mulig å dyrke egne meloner, plommer og kirsebær. Området er uten blodsugende insekter. I nabolaget bor det massevis av interessante mennesker som jeg er venn med. I et øyeblikk der hvor jeg nesten var i ferd med å kjede meg, kommer en av mine interessante venner på besøk og finner på noe kult. Jobben min består i å gjøre noe viktig som andre verdsetter, der hvor jeg får utfoldet evner, som jeg selv synes er greit og drive med og som bedrer verden og fremtiden.

Tilbake til båten... Ombord sitter Nils og han spør meg "håper du vi får fisk eller ikke fisk?". Jeg svarer momentant: "ikke fisk". Jeg synes nemlig det var passe fredelig og rolig i båten. Dersom vi fikk fisk, ville det trolig forstyrre roen. Da svarer Nils at jeg ikke er så fullt motiverende å ta med på fisketur, noe jeg kan forstå. Selv fisket jeg ikke noe. Lykkelig fortidsvisjonstanker varer ikke lenge. Tanker kan fort gå i spiral: "Hvorfor evner folk  å lage problemer som ikke er problemer, oppfatte kritikk og kreve unnskyldning på ting som ikke er kritikk. Har min far en overnaturlig evne til å irritere meg? Er det tåpelig av meg å irritere meg over prisen på et hus?" Det kunne kanskje vært praktisk om irritasjon var som en veske som man kunne kvitte seg med, akkurat som når man tømmer seg for piss når man må pisse.

Jeg kom til å tenke på en ny tanke, med et slags utgangspunkt i fortidsvisjonstanken. Som menneske har jeg kanskje utgjort en veldig liten effekt på jordkloden. Tenk om jeg kunne se i fortfilm hvordan verden utspilte og utspiller seg dersom jeg ikke var til stede der. Den hadde kanskje ikke sett mye anderledes ut. Jeg tror kanskje jeg har gitt lite og har lite (kanskje ingenting) å gi. Kanskje har jeg gitt negativt inntrykk eller irritasjon til de mennesker jeg samhandlet med men som ikke ble kjent med meg. Effekt av meg på jordklode eller univers, kan jeg sikkert spekulere lenge på, tror jeg.