Knappeblogger drar nytte av forbrukerkjøpsloven

Kjøpt produkt: el-sykkel

 

Til jul i fjor fikk jeg en veldig dyr julegave fra min mor, nemlig en el-sykkel. Denne el-sykkel var i ustand da jeg skulle teste den første gang. Sykkel var altså i ustand da den kom ut fra forretningen. Min første introduksjon med en slik sykkel, ble at jeg ikke skjønte hvordan en slik sykkel var ment å fungere. Min mor ergret seg enormt over at denne sykkelen var i ustand før jeg hadde testet den.

Første gang jeg skulle levere tilbake sykkelen for å få den fikset, var ansvarlig for forretningen den dagen så uprofesjonell at han tykket på walk-funskjonen, og eller trødde litt på sykkelen utendørs, og mente at den var i stand, selv om sykkelen helt opplagt var fortsatt i ustand. Min mor ergret seg over at ansvarlig i forretningen hadde foreslått at vi skulle ta med oss hjem et produkt som ikke var i stand.  Vi krevde så at vedkommende i forretningen skulle teste grunnleggende praksis-funsjoner, slik som å sykle opp en bakke, med sykkelen. Personen ved forretningen innså dermed at sykkelen faktisk var i ustand, og tok den inn for fiksing.

Etter en stund fikk jeg sykkelen tilbake i den stand den burde ha kommet i. Jeg oppdaget hvordan sykkelen var ment å fungere, og jeg syntes el-sykkelen var relativt gøy. Jeg syklet etterhvert alltid fast til for eksempel tango.

Produkt i ustand 2re gang

Etterhvert kom el-sykkelen i ustand igjen. Det var tilsynelatende det samme problemet som jeg hadde hatt i utgangspunktet, som hadde gjenoppstått, og jeg forklarte i forretningen dette. Personen ved forretningen var så uproffesjonelt at han foreslo at el-sykkelen kanskje ville komme istand ved å vaske sykkel.  Både jeg og min mor, som hørte forslaget, ble meget provosert. Personen ved forretningen sa at vi skulle ta med sykkelen hjem og vaske den, og hvis den fortsatt var i ustand, så foreslo han at vi ikke skulle komme tilbake med den med det første, fordi deres reparatør hadde tatt ferie, og at vi skulle vente til den dato reparatøren var tilbake, før vi leverte sykkelen til fiks.

Etter hvert ble sykkelen levert til fiks. “Ring oss om noen dager, og spør oss om vi har fikset sykkelen”, var beskjeden fra forretningen da jeg dro.  Mandag, neste uke, ringte jeg og spurte om sykkelen var i stand. Sykkelen var fortsatt ikke i stand. “Skal dette fortsatt fungere etter prinsipp at jeg skal ringe dere for å høre om sykkelen er i stand", spurte jeg. “Ja, ring oss senere i uka”, sa forhandleren.  Torsdag ringte jeg igjen. “Ring neste uke, sa de”. "Har du i det minste forslag til hvilken dag i uken jeg skal ringe", spurte jeg. “Ring tirsdag”, sa forhandleren. Tirsdag ringte jeg igjen. “Ring på torsdag”, sa de.

"Jeg må begynne å forholde meg til forretningen på en ny måte", tenkte jeg. I dag dro jeg ned til forretningen for å ,ansikt til ansikt, spørre om den var i stand. Da jeg gikk inn i forretningen oppdaget jeg at sykkelen sto der hvor den ble plassert, da jeg nå sist hadde levert den fra meg. Jeg observerte noe som jeg med stor sannsynlighet kunne konkludere med at det hadde ikke blitt gjort forsøk på å reparere noe som helst.

Forhandleren i forretningen trykket på walk- funksjonen, og så at det fungerte. Jeg sa til han: "det er ikke walk-funksjonen ved sykkelen som behøver å repareres. Dette har du jo teste tidligere", sa jeg. Personen tok sykkelen utendørs for å teste om min forespurte funksjon var i stand, og det var den selvsagt ikke. Han tok sykkelen inn, og sa: "reparatøren kommer vel snart for å fikse dette", og antydet ellers at jeg heller skulle komme en annen dag for å se om sykkelen var fikset.

"Hvor lenge har jeg nå ventet på at el-sykkelen skal bli reparert, spurte jeg. "Det er vel litt over en uke, sa han. Jeg sa følgende: "Nå har dette tatt så lang tid, at jeg ikke kan sitte å være grei lengre. Da jeg kom inn med en el-sykkel som var i ustand, og dere visste at dere garantert ikke ville ha mulighet til å reparere el-sykkelen i løpet av en uke, fordi deres reparatør hadde tatt ferie, burde dere tatt inn sykkelen fiks og allerede da tilbudt meg en lånevare som kunne leve opp til den funksjon som varen jeg venter på".

"Jaja, reparatøren kommer vel kanskje i morgen", sa han.

Mitt svar lød:
"Det jeg mente å si var at jeg iforhold til forbrukerkjøploven paragraf 30, bør jeg kreve en av tre ting;

1: at jeg blir tilbudt lånevare, som lever opp til samme funksjon som den varen som er til reparasjon.
2: at jeg blir tilbudt ny vare av samme produkt.
3: at jeg hever kjøpet.

(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34/KAPITTEL_6#KAPITTEL_6)

Hva synes du at det er mest rimelig av meg å kreve?"

"Du kan vel låne en el-sykkel", svarte han. Han gikk så bort til el-syklene i forretningen og gjorde noen vurderinger. Det virket som han vurdere å låne meg en el-sykkel som ikke var ladet, slik at jeg måtte eventuelt frakte dette transportsfremkomstmiddelet med et annet transportfremkomstmiddel, slik at jeg da skulle lade produktet for å så ta det i bruk. Han virket fornøyd med å funnet en brukbar sykkel til meg, men han vedkjente seg at den antageligvis ikke var ladet. "Kanskje det er best at sykkelen blir ladet i forretningen først, og så kan jeg hente sykkelen i morgen?", foreslo jeg.Forhandleren var enig.

Jeg husker ikke helt ordrett alle ting jeg sa i forretningen. Det at jeg kun henviste til paragraf 30 i forbrukerkjøploven, var kanskje ikke det mest optimale henvisning, men jeg får antageligvis en brukbar lånevare i morgen. Forretningen i Trondheim bloggleser bør styre unna heter "Miljøbygg". Andre firma med samme navn, bør kanskje skifte navn til noe mer spesifikt, for unngå å bli forvekslet med den.

Knappebloggers karakteranalyse

Hva er det mine øye har bevitnet av menneskelig adferd? Hvordan skal jeg forsøke å forstå denne biologiske organismen som jeg hadde fått en negativ læringserfaring med? Hvorfor blir man den man er? Gjør man feil i forhold til hverandre, fordi man ikke forstår hverandre?

Den karakter menneske i forretningen som jeg observerte, var en karakter som jeg tolket for å være av den sort som bevisst velger å være uansvarlig. En karakter som man kanskje kan kalle den uansvarlige karakter. Uansvarligheten her ligger i at vedkommende tilsynelatende forsøker å bedrive inntrykkskontroll, ved å prøve å fremstå som...

1: en hyggelig og trivelig karakter.

og

2: en karakter som forsøker å løse noe.

og

3: Forsøkte inntrykkskontrollering ikke stemmer med karakterens faktiske motiv.

I realiteten observerte jeg systematisk løgn i over flere uker. Vedkommende fikk meg til å ringe og spørre om produktet var reparert, selv om de hadde ingen intensjon om å fikse sykkelen i det antydede tidsrom. Den antatte reparatøren hadde antageligvis tatt seg mye lengre ferie en bare en uke, og hadde antageligvis (per dags dato) ikke kommet tilbake til jobb ennå. Deres underbemanning av personell er ikke mitt problem.


Hva er årsaken til at uansvarlige karaktertrekk kan oppstå hos et menneske? Er det arvet DNA av foreldre, eller ikke-fungerende oppdragelse, eller ikke-fungerende foreldre, eller er det kanskje en kombinasjon av flere slike elementer? Jeg antar at mye av årsaken til slik adferd kan skyldes både ikke-fungerende foreldre, og ikke-fungerende oppdragelse, fremfor DNA.

Karakteren som er grunnleggende uansvarlig, gjør kanskje dette fordi vedkommende opplever det som mest behagelig å gjøre det som er lettest for seg selv, til tross for at dette kan gå alvorlig utover andre individers trivsel. Dette bærer selvsagt galt av sted, men vedkommende skjønner ikke denne logikk. Jeg kan være åpen for muligheten at vedkommende kan ha opplevd betydelig mengder negative læringserfaringer, på en slik måte at vedkommendes egen dømmekraft har blitt redusert, og at nylig praktisert dømmekraft ikke er standard dømmekraft hos vedkommende.

Kunne bedre teknologi løst problemet?

Kunne slike ubehagelige opplevelser vært unngått for min del? Hvis årsaken til uansvarlige karaktertrekk, var at vedkommendes foreldre ikke hadde fungert, kunne kanskje det vært oppfunnet programvare som fungerer som foreldre. Jeg kan tenke meg at det er rimelig komplisert å skulle finne opp slik programvare. Hvis en baby gråter, så observeres det noe som ikke har språkferdighetene til å fortelle hva som er galt. Å få programvaren til å identifisere årsaken til babyens gråt, kan være vanskelig. Hva bør programvaren tilby babyen for at den ikke skal gråte? Hvordan best programmere samhandling med babyen, slik at det individet vil utvikle seg ansvarlige karaktertrekk?

Forbrukerkjøpsloven inn i barneskolen, kunne kanskje vært en fordel? Nå ønsker jeg ikke å tenke mer på den saken, og forsøker heller å tenke på noe annet ved satser eller hardt på Borussia Dortmund luker vekk kunstgressbane-laget Odd, fra videre spill i Europaligaen i kveld.


Blogg-edit: jeg skrev først at bedriften het miljøbygg. På kvitteringen heter bedriften sport og fritid outlet.