Fra skotthyll til stubbeskjellsopp

I går spilte Nils, Kristian, Harald og jeg skotthyll. Vi hadde alle noen helt fantastiske førstekast. Jeg begynte etter hvert å få en del bom. Etter omtrent 60 bom hadde jeg mistet litt energi og entusiasme for skotthyll. Plutselig hadde soppen som vokste ved skotthyllbanen blitt mer interessant.

Det var visstnok sopp av arten stubbskjeggsopp.

"Arten er spiselig og kan kjennetegnes på stilken som er litt skjellete", sa Harald; skotthyllbanens sopp-etusiast og sopp-ekspert. " Det er verd merke seg av den ligner utseendemessig på flatkokkhatt-sopp som er dødelig giftig"

I dag slengte jeg soppen på panna og stekte de, la de på en skive hjembakt brød og spiste. Jeg spiste de uten å sjekke på nett og verifisere om Harald hadde rett. En relativt vis mann sa en gang: "ikke stol på hvis du kan verifisere". Angående sopp mente jeg at ikke hadde behov for å verifisere soppens spiselighet, fordi at jeg mente at Harald var en slik person som hadde slik innsikt i sopparter at det ikke var behov for verifisering.

Hvis jeg hadde til hensikt å spise sopp som utseendemessig ligner på en art sopp som er dødelig giftig, ville ikke Harald tatt noen sjanse på at jeg kunne fått i meg noe som var livstruende for min helse.

Men likevel jeg unnlot å la Teodor å hverken få massevis av godteri...

... og sopp som var ikke var testet av meg.

I skrivende stund er jeg rimelig sikker på at Harald hadde rett identifisering av soppart. Jeg synes forøvrig smaken av stubbskjellsopp-brødskive var rimelig grei. Det ville være synd om jeg likte smaken av dødelig giftig sopp-art.