123 hjelpe-Geir

Jeg fikk en idé... Altså, hvordan jeg kan være nytte for samfunnet. Hvis noen har et problem, så kan de skrive det på bloggen min som kommentar, og så kan 123 hjelpegeir løse problemet, ved hjelp av tekst-instruksjon. Jeg kan allerede nevne de ting som hjelpegeir ikke gjør. Hvis det blir brann, så ring heller brannbil, om noen ligger bevisstløs på bakken, ring heller sykebil. Hvis noen blir tvunget inn i tvangsekteskap, ring heller tvangsekteskapstelefonen. Hvis et menneske beveger seg i feil retning i følge ditt sosialdarwinistiske syn, så løses heller ikke det. Stort sett at annet kan hjelpegeir løse, bare prøv.

Eventuelt kan noen foreslå hvordan Geir kan være til nytte. Jeg kan på forhånd si at jeg ikke lyst til å ansettes som menneskelig møbel. Hvis samfunnet foretrekker at jeg ikke skal være til nytte, så tåler jeg det og.

Geir ville gi geirknappens blog til samfunnet, og samfunnet ville ikke ha det...

Iallefall er det som tenkes når jeg ser over hvor mange, eller hvor få som følger med. Kanskje er samfunnet fornøyd med å ikke motta noe fra meg. Kanskje jeg skulle være mer utspekulert i å gjøre samfunnet avhengig av meg. Jeg vet ikke. Kanskje har jeg fail-dna. Mengden jenter som er fascinert over meg, kan også være tegn på fail-dna. Hmmm... men det er jo forresten litt dobbel: de fleste jenter har ikke egenskaper jeg kan være fascinert over, i tillegg til at ingen av dem liker meg likevel.

Altså... Jeg sanser en Geir-skjebne. Gjør noe med saken, sier kanskje du? Vel... kanskje har skjebnen all makt, og vår makt er kun illusjon. Siden få leser blog likevel, skal jeg avsløre noe... av og til pisser jeg veldig tregt, altså jeg tror det er tegn på fail-dna, tåler ikke all slags mat. Vet ikke hva årsak er, men når jeg drikker nok veske igjen, så bedres det seg. Av og til tenker jeg at jeg skulle lagd et hav av piss slik som denne videoen:

Geir har 0% lyst til å lese mer til eksamen...

Altså, mandag som kommer har jeg eksamen i et fag som heter rituelt liv og verdensbilde. De hovedsaklige tankene virker så enkle. Et hovedsaklig tema kan for eksempel være hvordan religion skal tolkes. Person A mener at religion har en sosial funksjon, og er ment å styrke samhold. For å si noe om religion må man klassifisere i 2 grupper:
1 det hellige- det som ingen kritiserer eller krenker.
2 det sosiale. Den sosiale funksjonen blir en fokus.

Person B mener person A overser et psykologisk aspekt, nemlig hva religionen betyr for hver enkelt. Man må først analysere individets symboloppfatning, før man relaterer til en sosial struktur, hvis det er mulig.

Min gjennomsnittlige blogleser mener sannsynligvis: whatever

Person B har ifølge meg en kjempe-enkel logikk, hvem som helst kan forstå. Årsaken til at lysten til å lese er liten, tror jeg må være at jeg ikke klarer å overføre kunnskapen på meg selv. Jeg har vanligvis ingen spesiell symboloppfatning av verden rundt meg. Kanskje jeg burde? Hva om det er slik at min bestefars ånd er i samme rom som meg akkurat nå, og følger med hva jeg gjør, om jeg beveger meg i en klok retning eller ikke? Min bestefar var jo en smule belest, altså han leste bøker og aviser flere timer hver eneste dag, i følge min hukommelse så gjorde han det. Hvis min bestefar er ånd, så tror jeg kanskje han velger å følge med hva jeg gjør fremfor for eksempel andre familiemedlemmer, fordi jeg bruker tid på lignende aktivitet som min bestefar oftere enn de andre i familien.

Ok... Dette å tro på bestefar ånd, ville isåfall være et verdenbilde som ikke kunne bevises ifølge vitenskapen. Jeg synes vitenskap er ofte klokt. Spesielt vitenskapelige metoder og da gjerne hypotetisk deduktiv metode. Dersom alle A er B, og alle C er A, så er alle C også B. I alle sammenhenger hvor hendelse A skjer, så skjer også B, og at A har skjedd, derfor har B også skjedd og så videre. Kan jeg som person la ubeviselige verdensbilder være del av mitt liv dersom jeg også vil være en tilhenger av vitenskap?

Kan kanskje det å ha et ubeviselige verdensbilde være klokt, isåfall hvordan? Her har tanken kommet, og jeg har ikke tenkt et svar. Jeg tror det er den følelsen man knytter til sin verdensoppfattelse som avgjør om det er klokt eller uklokt å ha en slik verdensoppfattelse.

Andre tematikk i dette faget er kanskje enda mer vanskelig å overføre på seg selv. Det nærmeste må vel være at andre ting i samfunnet har fått samme rolle som man vanligvis forbinder med religion. Hva er det ritualer gjør for mennesker? Noen mener at ritualer gjerne har et kaotisk element i seg, som er en kontrast i forhold til vanlige menneskers dagligliv, slik at man enklere klarer så se hvem man er når man vender tilbake til sitt dagligliv.

Kanskje fikk noen av mine bloglesere fikk interessante ideer? Del dem gjerne.

Oppgradert søppelbøtte

Forrige uke lagde jeg et visuelt bilde av hva jeg tenker jeg skal gjøre med negative tanker. Jeg har i etterkant funnet ut at bildet ikke helt stemmer med min generelle tenkemåte at hvis noe skal gjøres, så bør det gjøres solid og riktig fra starten av. Jeg har derfor laget et nytt visuelt bilde:





Denne søppelbøtten er mye større, slik at det er plass for masse negative tanker som blir kastet. Den lille trekanten er Kheops- pyramiden i Giza, mens det røde tårnet er Burj Khalifa. Leg merke til at søppelbøtten har et avansert lokk system, slik at ingen negative tanker vil falle ut av søppelbøtten, selv om den skulle velte. Selve søppelbøtten bygd av wolfram/tungsten og karbon nanorør og en del andre solide materialer.

Hva slags tanker finnes i søppel nå?

* Geir vil ikke føle velbehag-tanker som: Hjulpet, genial, tillit, talent, betydningsfull, populær, inspirert, fornøyd, vellykket, stimulert, trygg, sjelero, elsket, stimulert, medmenneskelighet, respekt, deling, omsorg og det som mer finnes av vakre ting som seilbåt, melon, rose, antilope, galakse, sommerfugl... (altså, jeg hadde ikke et velbehag leksikon for å komme på ord)

Er det mer som skal puttes i søppel?