Noen tanker om norsk politikk

I løpet av valgkampen ved stortingsvalget 2021, følte jeg at jeg ble veldig lei av alt som handlet om politikk. Jeg synes mye av TV-dekningen kunne vært bedre. De minste av de landsdekkende partiene burde fått 5 minutter til å representere seg selv. Telemarksavisa inkluderte små partier i sin valgomat, men NRK nektet.

Det kunne forresten vært spesiell grunn til å la helsepartiet få lov til å delta i en debatt om helse. De fikk ikke lov til å representere seg selv på TV med et eneste sekund.

Jeg følte at det var et begrenset utvalg av tema som ble dekket og at det ble mye repitisjon av svar på tema som allerede var dekt. Spesielt fra fra senterpartiet følte jeg det gikk hakk i plata med ordet "sentralisering".


Norges sikkerhet er kanskje den aller viktigste politiske saken. NRK og TV2 burde ha satt opp en halvtime med partilederdebatt om Norges sikkerhet. Kanskje de også burde giẗt forsvarssjefen 10 minuttet for å forklare hva han mener er essensielt for Norges sikkerhet. Hva politikere skulle mene vil ha liten verdi, dersom Norge har blitt invadert og politikerne har blitt sendt til tortur-leier.

Før valget var både Rødt og SV for å melde Norge ut at NATO. Ved det tidspunkt hadde hverken TV2 eller NRK klart å plukke opp hvilken trussel Russland kunne utgjøre for Europa og Norge. Kanskje man til en viss grad kan ha forståelse for at et politisk parti har et svakt politisk standpunkt, hvis det det også er sant at norsk TV-media ikke har klart å gjøre kvalitetsarbeid angående utenriks-reportasjer.

Etter min mening burde hendelsene i Ukraina vært en vekker for SV og Rødt, men de har ikke endret standpunkt. Som borger skulle jeg foretrukket om jeg hadde mange gode alternativer ved stortingsvalget i 2025. Kjernesaken i SV og Rødt ser ut til å være å ville bekjempe fattigdom. Dette er et godt ideal. Jeg tror likevel at jeg i god tid før valget kan erklære at det mest uakseptable politiske standpunkt er å ikke skjønne hva som viktig for å opprettholde nasjonens sikkerhet.

Krigen i Ukraina har gjort at Finland og Sverige har levert inn en NATO-søknad. De hadde kanskje forventet en rask prosess. Per dags dato ser det ut som de ikke blir NATO medlemmer, fordi den tyrkiske presidenten ikke vil ha dem med.

Jeg ble ganske overrasket da jeg hørte i debatten på NRK at Rødt også er imot svensk og finsk medlemskap. Er dette standpunktet basert på en eller annen logikk? Nei, vil jeg mene. Rødt sitt standpukt fremstår for meg som et utilgivelig svik mot Finland og Sverige.


Ifølge nettstedet pollofpolls har Senterpartiet mistet 6,4% oppsluttning siden valget. Det er etter min ingen grunn til å være lojal mot et parti som ikke lever opp til forventinger. Jeg vet ikke hvorfor så mange har endret mening, men jeg vil ikke bli overrakset om det her noe med ordet "sentralisering" å gjøre.

Arbeiderpartiet har ifølge samme nettside mistet 3,5 % oppslutting. Dette kan potensiellt skyldes at strømmen i Norge har blitt så dyr. Dette er isåfall et arvet problem fra forrige regjering.

Det har vært noen skandaler for regjeringen så langt. Stortingspresidenten (AP) måtte gi seg etter kort tid. Hadia Tajik (AP) måtte gi seg som statsråd og nestleder. Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (SP) måtte også gi seg. Kanskje blir det færre av skandaler for regjeringen i tiden framover.


Jeg vet at det er mange i Norge som bryr seg om ruspolitikk. Det er mange som svært sterkt ønsket seg en rusreform. AP, SP, FrP og Krf var imot reformen. Ifølge pollofpolls i mars ville Høyre fått 49 mandater, Venste 9 mandater, MDG 2 mandater, SV 15 mandater og Rødt 11 mandater. Tilsammen utgjør dette 86 mandater (der 85 mandater er nok for å utgjøre flertall). Hadde det vært valg i dag så hadde det kanskje blitt flertall for en rusreform.


Jeg føler det slik at min blogg for ofte har handlet om noe politisk. Jeg tenker at jeg bør unngå å skrive om politikk i fremtidige innlegg.

Onkel Geir planter en potet

På våren 2019 skaffet jeg meg to sitrusplanter.  Jeg trodde i utgangspunktet at det ville være mulig å holde disse i live dersom jeg tok dem innendørs hver høst. Jeg fant ut at det er for lite naturlig lys igjennom den norske vinteren til å holde slike planter i live over flere år.

Sitrontreet døde i løpet av sommeren 2021. Det kan være interessant å følge med på hvor lang tid det tar før det råtner. Kumquat-treet døde i løpet av vinteren og ligger i nærheten.

I dag har jeg plantet en potet. Jeg har i noen uker prøvd å få med meg min nevø, Teodor, til å være med på prosjektet, men han har frem til i dag sagt at det hørtes kjedelig ut. Det er han som har tatt dette fine bilde av meg og Fredrik (som er bror til Teodor).

Det har ikke vokst så mye ut av poteten av røtter på forhånd. Det er tipping fra min side om dette er riktig måte å gjøre det på. Å plante en potet kan vel ikke gjøres på feil måte?

Det kan bli interessant å se om det vokser noe opp fra dette gresset en dag.

Til slutt et bilde som ikke har noe med potet-dyrking å gjøre: Teodor ville at jeg skulle ta dette bildet av han og legge det ut på bloggen. Han ville ikke gi noen videre kommentar.

Hvorfor ble det krig?

Krigen i Ukraina pågår fortsatt. Kanskje vil den pågå i lang tid fremover. En mulig forklaring for at det ble krig, går ut på at makten i Russland har adoptert en militærimperialistisk filosofi der har som amibsjon å bli en global supermakt ved å erobre andre land med sin militærmakt.

Jeg har i nyere tid lært om Aleksandr Dugin. Han har i mange år sagt at Russland burde invadere hele Ukraina. Det er flere som peker på at det er likhet mellom det Dugin har sagt og det makten i Russland gjør. Ifølge Dugin ville en invasjon av Ukraina føre til storhet for Russland.

De fleste vil kanskje si at Dugin har kommet med helt sinnssyke ideer. Dugin burde kanskje spørre seg selv om han har psykopatiske karaktertrekk. Denne invasjonen fører ikke til storhet, men elendighet til Russland og hele planeten.


En annen mulig forklaring er at russiske sikkerhetshensyn ikke ble imøtekommet. I nyere tid har jeg hørt om John Mearsheimer. Russland har uttrykt at de anser NATO som en eksistensiell trussel for for dem.

Mearsheimer mener at det er irrelevant om Russland genuint mener det de sier. Det eneste som betyr noe er at man burde forvente en militær reaksjon fra Russland dersom deres krav ikke ble imøtekommet, fordi Russland anser seg selv som en sterk militærmakt samtidig som de anser Ukraina som en svak militærmakt.

Jeg tror Mearsheimer ville slitt med sine argumenter i en offentlig debatt med en meningsmotstander. For meg virker det som om det er av stor betydning om det man sier i en slik situasjon er genuint ment eller ikke. Hvis det ikke dreier seg om Russlands sikkerhet, så kan det være at det er militærimperialisme Russland driver med. Makteliten i Russland er potensielt inspirert av Dugin eller lignende tanker.

Før krigen var Tyskland villig til å garantere et veto mot et Ukrainsk NATO-medlemskap for å unngå en større konflikt. Dette burde være godt nok med hensyn å imøtekomme russiske sikkerhetsinteresser. Ukraina var ihvertfall ikke i nærheten av å bli NATO-medlem.

Ved invasjonens start påsto Russland at det var nødvendig for Russland å de-nazifisere Ukraina. Det er ikke sant at det ukrainske samfunnet er dominert av nazisme. Det hovedsaklige krigsmålet til Russland er altså basert på en løgn. Dette er den største indikatoren på at Russland driver med en imperialistisk motivert invasjon. Denne invasjonen er isåfall en eksistensiell trussel for Ukraina.


Jeg har hørt flere kilder påstå at Russland var redd for eksempelets makt. Jeg skulle gjerne hørt en detaljert forklaring hver gang dette nevnes. Det blir påstått at Russland ikke tåler tanken av et Ukraina med et velfungerende liberalt demokrati. Kanskje dette var mer en delvis årsak og ikke en dominerende årsak.

Kanskje Russland i større grad fryktet at Ukriana over tid ville få et så velfungerende militære at en potensiell fremtidig invasjon ikke lengre var mulig.


Kanskje finnes det mange andre forklaringer hvorfor det ble krig. Jeg føler meg i utgangspunktet som for inkompetent til å mene så mye om saken. Kanskje det nå er mer nyttig å spørre: Hva slags krig er det?

Per dags dato det tydelig at det ikke er en lynkrig. Kanskje er en krig som først er over når en part går tom for tanks, fly, våpen, ammunisjon og personell til å utkjempe krigen.

Ingen vet hvor mye angriperne er villig til å ofte for å vinne krigen. Kanskje de ikke har tenkt på disse tallene på forhånd. Offentligheten vet heller ikke hvor mange tanks de har. De har kanskje oppgitt falske tall for å virke avskrekkende.

Vil de ofre 500 000 av sine egne soldater? Vil de ofre 5000 tanks? Kan det forresten også være slik at makteliten i Russland består av mennesker som mangler empati for andre?


Jeg synes nå det er litt mer interessant å følge med det som skjer i USA. I et telefonintervju med Fox Business (21. mars) sa Trump at USA burde gjøre mye mer for Ukraina. Han påsto også at USA ikke var verdensledende i kampen mot Russland og han mente at det er viktig for USA å være verdensledende nå.

Videre sa han at USA burde donert jagerfly til Ukraina. Ettersom makten i Russland har truet med N-ordet (nuclear), så burde USA svare på en slik måte at Russland skjønner at USA er klar for å bruke sine atomvåpen om det skulle bli nødvendig.

Ved spørsmål om den russiske presidenten er tilregnelig, svarte Trump at presidenten har forandret seg. Jeg tolker hans videre svar at han likevel ville forsøke å bygge en god relasjon Russland.

Jeg skjønner det slik at Fox Business og Fox News uformelt er TV-kanalene til det republikanske partiet. Kanskje har de også et slags monopol på Trump. Likevel var det etter min mening et opplysende intervju.

USA har et helt annet politisk system enn det vi har i Norge. Jeg tolker det slik at Trump uformelt er talsperson for forsvarpolitikken til det republikanske parti. Selv om Trump har en lang historikk med å lyve, tror jeg har svarer ærlig i dette intervjuet.

Per dags dato virker det for meg som om det er 95% sjanse for at Trump vil være republikanernes kandidat ved valget i 2024. Deretter er det etter min mening 50% sjanse for at han også vinner valget. Hvis demokratene velger en svak kandidat, blir hans sjanser enda større. Hvis krigen fortsatt pågår i 2025, så er det mulig at Ukraina får så mye utstyr fra USA at de har mulighet til å ydmyke russerne.


Det finnes mange analyser på om krigen kunne vært unngått. I desember 1994 signerte Russland, Storbritannia og USA en avtale som på engelsk ble kalt "Budapest Memorandum on Security Assurances". Av en eller annen grunn var det viktig å få Hviterussland, Kasakhstan og Ukraina til å gi fra seg sine atomvåpen.

Ukraina gikk med på å gi fra seg sine atomvåpen antageligvis fordi at de trodde de hadde nok sikkerhetsgarantier til å unngå potensielle eksistensielle trusler mot seg. Per dags dato kan vi se at dette er en elendig avtale for Ukraina ettersom den ikke gir noen som helst form for sikkerhet.

Kanskje den historiske lærepengen er at ingen land bør gi fra seg sine atomvåpen med mindre de får på plass en avtale som genuint gir sikkerhet. For meg virker det som et minimum for en slik avtale burde ha inneholdt garantier for amerikanske soldater på ukrainsk territorium i tilfelle av en invasjon.

Jeg noterer meg forøvrig at Mearsheimer i 1993 skrev en artikkel der han advarte om hva som kunne skje dersom Ukraina skulle gi fra seg sine atomvåpen.


Jeg vil avslutte innlegget med på påpeke noen omstendigheter ved norsk politikk. Såvidt jeg kan se, så har hverken SV eller Rødt satt igang noen prosess for å revurdere sitt standpunkt angående NATO. De vil fortsatt ha Norge ut av denne forsvarsalliansen.

Per dags dato ser det ut som galskap å ville ta Norge ut av NATO. Uten NATO så har Norge ingen sikkerhet. Et alternativ med en nordisk forsvarsallianse gir også ingen sikkerhet til Norge. Jeg kan ha oversett noe, men for meg virker det som om SV og Rødt vil bli nådeløst ydmyket dersom en TV-debatt om dette blir tatt av for eksempel NRK i nær fremtid.

Noen tanker om krigen i Ukraina

Omtrentlig for en uke siden tenkte jeg at det kanskje ikke kom til å bli noen større konflikt mellom Ukraina og Russland. Amerikansk etterretning hadde påstått at en russisk invasjon av Ukraina kom til å skje onsdag den 16. februar. Dette skjedde ikke. Jeg tenkte at ingen ville tjene noe på en større konflikt. Om en invasjon likevel skulle finne sted, ville jeg forventet at konfliktens mål ville dreie seg om kun Luhansk og Donbas.

I dag foregår det som ser ut som en full invasjon av hele Ukraina. Hovedstaden, Kyiv, kan falle i løpet av få dager. I situasjonen der det var ord mot ord mellom amerikansk etterretning og Putin, viser det seg at det er Putin som er løgneren. Putin sine valg har nå forandret hele Europa. Norske politikere må forholde seg til en ny virkelighet.


Noen tanker om det politiske landskapet i Norge.

Per dags dato er det fortsatt slik av partiene Rødt og SV er for at Norge skal melde seg ut av NATO. I fjor skrev jeg om problematiske sider ved NATO. Jeg synes fortsatt det var ganske respektløst av amerikansk etterretning å ubegrunnet spionere på mål i Norge. Det kan tenkes at denne praksisen fortsatt foregår.

Jeg har fått et inntrykk av at NATO som et slags hegemoni der USA har dominerende makt. Jeg opplevde det som svært ubehagelig å se Donald Trump opptre som president. Han er uforutsigbar. I en maktposisjon kan han potensielt skape alvorlige problemer for NATO. Jeg noterer meg forøvrig at Trump ikke ønsker å ta avstand fra Russland sine handlinger, noe jeg anser som svært flaut på vegne av det republikanske partiet.

Det største problemet med en full invasjon av Ukraina, er at det tilsvarer maksimal aggresjon fra russisk side og at det dermed ser ut som om alt diplomatisk handlingsrom for å deeskalere konflikten er borte. Uansett hva slag negative sider det eventuelt eksisterer ved NATO, tror jeg det nå er naturlig for både SV og Rødt å sette i gang en prosess der de revurderer sitt standpunkt i forhold til NATO.

Det mest nyttige innspillet i forhold til den nåværende situasjonen kommer etter min mening fra Guri Melby (Venstre), som mener at Norge bør være i stand til å tenke selvstendig når det kommer til å tenke ut fornuftige sanksjoner mot Russland. Jeg anbefaler debatten som NRK tok i går.

Jeg ser ikke bort fra det kan komme en lang rekke kreative sanksjoner. Kanskje blir russiske og hviterussiske fotballag kastet ut av alle internasjonale turneringer.

Min eneste konstruktive idee i forhold til krisen, er at det kan være nyttig å lære seg ukrainsk som del av å gi flyktningene en vennlig velkomst.