Trondheim tangoklubbs tangoweekend 2016

Tirsdag 12. April kom to tilreisende tangoinstruktører til praktica på bydelshuset: Maria Ines Bogado hadde vært her omtrent på samme tid i fjor, mens Jorge Carlos Lopez var ny dansepartner. De hadde en guidet practica den kvelden.

Onsdag hadde jeg privatundervisning med de to. Jeg kunne ha valgt privatundervisning med kun en av de til en billigere penge, men siden jeg tok leksjon med Maria og Sebastian i fjor, tenkte jeg at det ville være mest nyttig å ta leksjon med begge to, for å få en forståelse av begges innsikt.

Til privatleksjonen etterspurte jeg en fokus på tre ting:

God beinbeherskelse.
God positur.
God embrace.

Allerede nå i dag (4 dager senere), har jeg begynt å glemme hva jeg gjorde. Men jeg husker godt at hele timen handlet om de tre ting jeg forespurte. Jeg husker godt at Jorge plasserte sine armer på min rygg, mine skuldre og min brystkasse, dersom jeg glemte å opprettholde riktig positur. Maria kom gjerne med en pekefinger mot magen, dersom jeg glemte å opprettholde riktig positur.


Til fredags milonga møtte jeg opp slik:

Jeg noterte meg at arrangementet kun hadde tiltrukket seg en tilreisende: Bjørn fra tangomiljøet i Ås, ved Østersund. Det krevde litt energi av han å tilpasse seg for å ta seg til å være med på arrangementet, men om jeg husker riktig så sa han at han følte et slags ansvars-kall for å representere den svenske sivilisasjonen.

Jeg reagerte litt på at byens tangomiljø hadde tiltrukket seg så få individer til et slikt arrangement. Jeg gjorde noen spekuleringer på hvordan jeg som del av det nye styret med tiden kan gjøre noe for å få byens tangomiljø til å vokse, i stedet for å krympe. Det hadde 80 betalende medlemmer i 2010, 50 betalende medlemmer i 2015, og ifølge tidligere styreleder: kun 36 betalende medlemmer i år. (link tangoklubbens regnskap).

I min forestilling begynte jeg å tenke på at vi som klubb kan ende opp med et så lite tangomiljø, at vil vil fort gå konkurs dersom vi skal invitere gode dansere. Jeg noterte meg også det ikke var så mange som hadde meldt seg på kursene denne helgen. I tangolokalets liste så jeg at det kun var 16 stykker hadde milongapass. Det var mest vanlig å melde seg på maks 3 av 7 kurs.

Jeg hadde meldt meg på 3 kurs sammen med Hjørdis. (Kurs L1,S1 og S2, se link) Av erfaring vet jeg at det ikke er lurt å melde seg på mer enn man kan fordøye av informasjon. Lørdag klokken 11 kom jeg for kurs L1. Selv om det var for alle, var det likevel svært resurskrevende av min egen kapasitet å lære.

Lite avbrekk med Rosenborgkamp

Senere på dagen (lørdag) dro jeg sammen med min far og en nabo for å se RBK kamp på Lerkendal. På twitter skrev jeg at det meste av kampen var ganske nitrist bortsett fra målet til de Lanlay.

Motstanderen var Brann. På twitter skrev jeg at Brann var uforståelig dårlig. Skuddene til Brann på mål var så halvhjertet at jeg tenkte: Øver de egentlig skuddtrening i det heletatt?", og "mot Brann trenger RBK kun Tore Reginiussen i forsvar?" og "Selv en 3 år gammel unge kunne fungert som RBKs målvakt mot denne ynkelige motstand?"

RBK hadde ellers svært mye upresist spill, mange misforståelser mellom spillere, mange dårlige vurderinger i forsøk på pasningsspill, svært liten offensiv bevegelse, svært liten utnyttelse av høyre ving osv osv. Likevel vant RBK 3-0 mot Brann.

Herfra hadde jeg god sikt da jeg observerte målet til de Lanlay, som faktisk var ganske minneverdig:

Tilbake til tangokveld

Jeg var tilstede på Lørdags-milonga fra klokken 21.30. Det jeg husker best fra kvelden var mitt mislykkede forsøk på å dra. Klokken begynte å nærme seg 2400 og jeg var trøtt. Min vurdering var at jeg burde dra hjem for å hvile, slik at jeg var våken nok til å gjennomføre kurs i neste dag.

Jeg tok på meg klær og begynte å gå ned trappen ut av bygget. Men på trappen som jeg gikk ned, møtte jeg Maria og Jorge som gikk opp. Disse to klarte å manipulere meg til bli med opp i gjen. De hadde lyst å vise seg frem i kveldens showdans.

Jeg irriterte meg over at jeg lot meg manipulere til å gå tilbake til danselokalet. Jeg er tilsynelatende en så svak biologisk organisme at jeg i samhandling med andre kan bli manipulert til å gå en annen retning enn det jeg ønsker.

Jeg ble sittende å vente i ca 30 min på at de skulle begynne å danse. Da showdansen startet varte den så lenge at jeg begynte å vente på at den skulle ta slutt, og jeg bestemte meg etter hvert for å dra før all slik dans var fullført.

Jeg kom til å tenke på at jeg vurderte min far er en person om ikke lar seg manipulere, men verden er vel slik at man som eksisterende biologisk organisme ikke kan velge hvilke foreldre-egenskaper vil ha som en anser som mest nyttig å arve. Et hvert menneske er vel egentlig en slags tilfeldighetskomposisjon.


Søndagens første kurs var kanskje det mest nyttige, men det var også svært kapasitets-krevende for meg, fordi det krevde god koordinering av både armer og bein i ukjente bevegelser. Jeg fikk svært lite ut av kurs 2, fordi jeg var trøtt av å lære og klarte ikke ta til meg mer informasjon, samtidig som vanskelighetsgraden stadig økte.

Min vurdering er at man blir ikke god tangodanser, dersom man ikke praktiserer det man tror man har forstått, sammen med en annen person som har en viss forståelse av det samme. Man trenger også et godt og kompetent materiale å øve på. Etter et slikt arrangement vil jeg ha nok av ting å øve på for en stund.